Hypnose heller enn kognitiv metode

Det kan noen ganger være mer hensiktsmessig å gjøre et indre arbeid i vårt følelsesliv enn å bare anvende en metode for hva som er lurt å gjøre eller ikke. Hypnose er egnet for dette.

Det er lett å både gi og få råd om hva vi bør gjøre i den ene eller andre situasjonen, både privat og profesjonelt. Og mange råd er gode og vil fungere på flere områder. Menneskeheten har jo faktisk en god del erfaring om årsak og virkning.

Så vi kan anvende forskjellige metoder i forskjellige situasjoner og det kan være til nytte for oss selv og andre. Allikevel kan det å anvende en spesifikk metode gi en følelse av at vi samtidig begrenser vårt virkeområde, ved at vi kanskje faktisk blir mer ukomfortable på områder der metoden ikke fungerer eller vi ikke har noen metode.

Årsaken til at dette skjer er at når vi bruker en slik metode så bruker vi vår kognitive evne til å styre vårt adferdsmønster. Dette produserer selvfølgelig også en endring i følelseslivet (bare trekk opp munnvikene og kjenn etter), men det kan allikevel oppleves som en ytre påvirkning av vårt indre. Det kan være vi ønsker å oppleve en dypere indre ro og balanse, som ikke etableres ut i fra noe vi gjør eller ikke. Det kan da være mer hensiktsmessig å gjøre et dypere følelsesmessig arbeid, som ikke er så relatert til spesifikke situasjoner, men isteden fokuserer på vår iboende evne til å skape nye følelser i oss selv, som å ganske enkelt kjenne på indre ro og avslapning her og nå.

Hypnose er på mange måter å bruke vår egen evne til å skape ny følelsesmessig innsikt for å håndtere nye og gamle situasjoner på en mer intuitiv måte. Det begynner i oss selv, i vårt eget indre, ikke som en metode vi bare anvender når vi oppfatter å havne i den ene eller andre situasjonen.

Når ytterligere fakta blir en hindring for å handle

Det er en god ide å basere våre valg på fakta som fremkommer i forskningsstudier. Dette kan gi oss en objektiv forståelse av hvor godt en løsning virker. Allikevel kan dette også bli en hemsko for enkelte av oss. Da må vi slutte med faktainnsamlingen og gå til handling. 

Noen ganger er det klart for oss at vi går i et negativt mønster som gir negative utslag. Dette kan for eksempel være at vi spiser for mye, trener for lite eller lider under konsekvensene av en eller annen form for avhengighet.

For å kunne gjøre noe med tingene er det nødvendig å erkjenne hvordan ting er. Det krever at vi oppnår en forståelse av vår egen situasjon. Det er selvfølgelig fornuftig å samle inn fakta i form av forskning. Men når vi har samlet inn nok fakta må vi gå til handling. Det er mange som ikke får til dette. Dette er gjerne mennesker med en høy intellektuell kapasitet og gode evne for læring. De fastner på en måte med å samle inn informasjon og fakta og kommer seg ikke ut i handling. Det er som om de bygger opp en festning av fakta for å slippe smerten av å handle til det beste for seg selv. Det kan virke som om faktainnsamlingen fungerer som en mur mot andre menneskers velmente råd. Faktamuren fungere også for å slippe på indre skam.

Så hva skal vi gjøre? Vi er nødt til å erkjenne at vi bruker masse tid på å samle inn fakta, som sikkert kan være korrekte, men allikevel er unødvendige, istedenfor å sette løsninger ut i livet. Vi må rett og slett innse at flere fakta ikke vil hjelpe oss i vår situasjon. Det eneste vi trenger er én løsning – én løsning som vil fungere for oss. Og så må vi gå for denne løsningen. Det er ikke noen annen måte å gjøre det på. Vi må rett og slett slutte å samle inn en masse informasjon som vi gjør til vår egen og som bygger opp faktamuren rundt vårt eget ego, og heller begynne å lytte til hva andre mennesker har å si om hva som faktisk fungerer.

Selvhypnose for IBS

Når man lider av IBS er det en fordel å gjøre selvhypnose for å roe ned det endokrine nervesystemet som styrer tarmen. Det mest effektive er å starte med fokusert avslapning som etterhvert gjøres mer subtil og funksjonell.

Vi vet at vi kan oppleve kontakt med det endokrine nervesystemet når vi «kjenner det i magen». Hvis det er noe som gjør at vi kjenner det i magen bør vi tenke på om vi kan gjøre det annerledes. I tillegg kan vi innarbeide en effektive form for selvhypnose vi kan bruke i hverdagen. Kanskje i akkurat de situasjonene som gir oss ubehag.

Siden det ikke er så lett å påvirke tarmen direkte kan vi isteden først slappe av i kjeven. Tenk deg at du er hos tannlegen og får opp til flere bedøvelsessprøyter i kjeven. Ganske snart klarer du å gjenskape den kjente numne følelsen. Hold nå fokus på den numne følelsen i kjeven mens du blir bevist på dine egen pust: Puster inn og magen går ut mens du fokuserer på den numne kjeven, puster ut og magen går inn mens du fokuserer på den numne kjeven.

Sitt slik en stund og tenk deg at det oppstår en vekselvirkning, slik at magen slapper gradvis mer av ettersom kjeven blir mer nummen og kjeven blir mer nummen mens magen slapper mer av for hver pust. Ta hyppige pauser og ikke anstreng deg for mye. I løpet av dagen kan du nå lett slappe av i mageregionen ved å gjenskape nummenheten i kjeven og avslapning i magen følger rett etter.

Nå er jo ikke målet å lamme oss selv fullstendig, så når du nå har holdt på med dette en stund kan du begynne fokusere på å gjøre avslapning i kjeven mer subtil og funksjonell, som for eksempel å kombinere avslapningen med en rolig gjesp. Dette vil på samme måte overføres til mageregionen med den assosierte kobling som er etablert. Prøv det gjerne mer ut i forskjellige situasjoner og finn de grader av avslapning som passer best.

Om hypnose for behandling av irritabel tarm (IBS)

Forskningsstudier på behandling av irritabel tarm viser at denne lidelsen gir en høy placeboeffekt. Dette kan være årsaken til at alternativ behandling virker å være effektiv for denne pasientgruppen. Spesielt er det gjort flere større studier for å måle virkningen av hypnose for behandling av IBS og den smerte og ubehag det medfører.

De som har deltatt i forskningsstudier vet at de ofte blir plassert tilfeldig i én av to grupper. Den ene gruppen får medisinen som skal testes, den andre får et placebo, uten at de selv vet hva de får. Det er også vanlig at legen som gjennomfører studien ikke vet hvem som er i hvilken gruppe. Derfor kalles dette dobbeltblindede, randomiserte studier. Formålet med denne metoden er å kunne måle virkningen av legemiddelet som skal testes opp mot placeboeffekten

Den som produserer legemiddelet syns nok at placeboeffekten er noe herk, fordi man er nødt til å vise at legemiddelet virker bedre enn placebo hvis man skal kunne se at det har en virkning. Men i seg selv er jo derimot den velkjente placeboeffekten gunstig fordi den gjør det mulig for oss å utnytte vår egen evne til å tenke oss friske, for å si det sånn, som en positiv utnyttelse av sinnets evne til å påvirke kroppen. I nyere tid har man også bevist at placebo merkelig nok også fungerer når man vet at det er placebo. Kaptchuk, Friedlander, Kelley, Sanchez, Kokkotou, et al. (2010) konkluderer nettopp med at placebo gitt i åpenhet kan være en effektiv behandling for IBS.

Det er rimelig å anta at studier på pasientgrupper som utviser en stor placeboeffekt samtidig også peker ut lidelser som har et stort potensiale for å kunne kureres med vårt eget sinn. Grundmann og Yoon (2014) oppmuntrer i sin gjennomgang av alternativ behandling av IBS til en integrert bruk tilleggsmedikamenter og alternative metoder som yoga, hypnoterapi, kognitiv atferdsterapi, akupunktur og urtemedisin for å oppnå best resultat og livskvalitet for pasienter med IBS.

Hypnose og hypnoterapi kan sees på som en kvalifisert utnyttelse av placeboeffekten ved at man utnytter sinnets evne til å hele kroppen. Ikke som en overfladisk viljestyrt tanke eller tvang, men isteden som en dypere indre erkjennelse og forståelse av problemet, som gir mulighet for å finne nye løsninger og motivasjon for å prøve disse ut.

The U.S. Department of Health (1995) and Human Services har sagt følgende i sin rapport: (oversatt) Det virker å være et sterkt bevis for at hypnose er effektivt i redusere kroniske smerter assosiert med kreft. I tillegg ble panelet presentert med andre data som antyder effektiviteten av hypnose for andre kroniske smertetilstander, inkludert irritabel tarm, infeksjoner i munnhulen, kjeveproblemer og spenningshodepine.

I de senere årene har det blitt gjort mye forskning på hypnose for behandling av IBS. Peters, Muir og Gibson (2015) konkluderer fra deres gjennomgang at hypnoterapi rettet mot tarmsystemet har en varig virkning for pasienter med IBS og sannsynligvis også for ulcerøs kolitt (betennelse i endetarmen). Miller, Carruthers, Morris, Hasan, Archbold og Whorwell (2015) konkluderer fra en studie med 1000 IBS-pasienter at deres resultater gir ytterligere bevis for at tarmorientert hypnoterapi er en effektiv behandlingsform for IBS-pasienter som ikke responderer på annen behandling. Videre konkluderer Jensen og Patterson (2015) med at kronisk smertebehandling er en av de største utfordringene i helsevesenet, og at hypnose er en uutviklet, men meget lovende behandling som kan bidra til å adressere dette problemet.

Referanser

  • Grundmann O, Yoon SL (2014). Complementary and alternative medicines in irritable bowel syndrome: An integrative view. World J Gastroenterol January 14; 20(2): 346-362
  • Jensen MP and Patterson DR (2015). Hypnotic Approaches for Chronic Pain Management: Clinical Implications of Recent Research Findings. Am Psychol. 2014 ; 69(2): 167ñ177. doi:10.1037/a0035644.
  • Kaptchuk TJ, Friedlander E, Kelley JM, Sanchez MN, Kokkotou E, et al. (2010). Placebos without Deception: A Randomized Controlled Trial in Irritable Bowel Syndrome. PLoS ONE 5(12): e15591. doi:10.1371/journal.pone.0015591.
  • Miller V, Carruthers HR, Morris J, Hasan SS, Archbold S & Whorwell PJ (2015). Hypnotherapy for irritable bowel syndrome: an audit of one thousand adult patients. Aliment Pharmacol Ther; 41: 844ñ855. 
  • Peters SL, Muir JG & Gibson PR (2015). Review article: gut-directed hypnotherapy in the management of irritable bowel syndrome and inflammatory bowel disease. Aliment Pharmacol Ther 2015; 41: 1104–1115 
  • U.S. Department of Health and Human Services. Integration of Behavioral and Relaxation Approaches into the Treatment of Chronic Pain and Insomnia. NIH Technol Assess Statement 1995 Oct 16-18:1-34.

Lær og gjør selvhypnose

Dette er et system for å lære selvhypnose ved å først lytte til en innspillingen og så lære å lage egne forslag som du kan si til deg selv for å oppnå det du ønsker. Det gis en god del eksempler. Det er selvfølgelig lettere å påvirke deg selv slik du ønsker når du føler at dine forslag har en viss realisme.

Selvhypnose betyr at du gir deg selv positive forslag for å oppnå det du ønsker. For å lære selvhypnose må du først lære å gå inn i transe. Du kan legge et fundament for å lære selvhypnose med denne metoden ved å lytte til denne innspillingen, behagelig og avslappet.

Begynn med å sette deg godt til rette og lytt til innspillingen med øretelefoner. Hypnose dreier seg mer om følelser enn kognitiv forståelse, så det er ikke nødvendig å prøve å huske eller analysere alt du hører. Det gjør heller ingenting om du glir litt bort for og så komme tilbake. Lytt til innspillingen noen ganger over flere dager før du går videre.

Du er nå klar for å forsøke selv uten innspillingen. Sett deg bare godt til rette, trekk pusten passe dypt og slipp den rolig ut tre ganger. Tenk tilbake på følelsen du fikk da du lyttet til  innspillingen og tell nå ned fra 10 til 1 på hver utpust. Til slutt sier du ganske enkelt med rolig stemme «Jeg er fullstendig avslappet». Legg merke til at du nå er avslappet. Øv deg på dette noen ganger over flere dager.

Hvis du nå ønsker, kan du godt lytte til innspillingen et par ganger til før du går videre.

Selvhypnose betyr at du gir deg selv positive forslag mens du er i transe. Slike positive  forslag formuleres i nåtid og som om du allerede har oppnådd det du ønsker. Tenk på hvordan du merket at du slapper av når du sier «Jeg er fullstendig avslappet» til deg selv. La oss for eksempel tenke oss en person som ønsker å bli mer komfortabel og effektiv når han eller hun snakker til en forsamling. Positive forslag kan da formuleres som følger:

4: «Jeg liker å stå foran en forsamling»
3: «Andre mennesker liker å høre på det jeg sier»
2: «Jeg møter blikkene til hver enkelt jeg snakker til»
1: «Jeg hever stemmen slik at alle kan høre meg»
(Til slutt: «Jeg er fullstendig avslappet»)

Det er best å si de positive forslagene på slutten av nedtellingen for da er vi dypest i transe, så sett på tall foran setningene som over. Det betyr at vi i dette tilfellet ville telt fra 10 til 5 uten å si noe, bare gå dypere ned og inn i transe for hvert tall, og så begynne å si høyt de positive forslagene fra 4 og nedover. Til slutt sier du «Jeg er fullstendig avslappet» og sitter ganske enkelt slik, fullstendig avslappet, til du merker at sinnet ditt er tilbake til det vanlige.

Når du har fått laget dine egne forslag kan du bruke 10 til 1-metoden for gi deg selv positiv og virkningsfull forandring. Gjør også dette noen ganger over flere dager. Vær i denne perioden oppmerksom på de aktuelle situasjonene knyttet til det du ønsker. Kjennes det annerledes? Er det en forandring? Er det en forståelse? Når du merker deg positiv fremgang blir du motivert til å gjøre det enda bedre.

Mer om utforming av positive forslag

Vi kan gi oss selv positive forslag på mange områder. De skal være klare, i nåtid og uttrykt som om de allerede har blitt oppnådd. Se noen eksempler under. Du kan bruke første eller andre person entall «jeg» eller «du». Eksemplene bruker «jeg».

Selvtillit
«Jeg elsker å være sammen med andre mennesker»
«Andre mennesker elsker å høre mine ideer»
«Jeg elsker å oppleve nye ting»
(se vedlegg A for flere forslag)

Familie/relasjoner:
«Jeg forteller åpent mine nærmeste hva jeg tenker og føler»
«Jeg lytter på hva mine nærmeste føler og tenker»
«Jeg gir mine nærmeste rom til å være dem selv»
(se vedlegg B for flere forslag)

Jobb:
«Jeg fokuserer på det jeg skal gjøre»
«Jeg er effektiv»
«Jeg er villig til å ta på meg nye oppgaver»

Trening:
«Jeg elsker fysisk aktivitet»
«Jeg holder meg sunn ved å trene»
«Jeg frigjør stress når jeg trener»

Spising:
«Jeg elsker sunn mat»
«Når jeg spiser distraherer jeg meg ikke med annet»
«Jeg nyter hver munnfull»

Det er ingenting i veien for å ønske seg noe fint, for eksempel en Ferrari:
«Jeg elsker synet av min røde Ferrari»
«Jeg elsker duften av de lysebrune lærsetene i min røde Ferarri»
«Jeg kjenner adrenalinet bruse når jeg tråkker på gasspedalen i min Ferrari»
Husk bare at materiell lykke koster mye arbeid, og ikke varer evig.
Når vi velger ut det vi ønsker å oppnå er det best å:

  1. fokusere på én ting av gangen
  2. sette realistiske mål
  3. sette mål som det er lett å evaluere

Hvis vi den ene dagen fokuserer på det ene og den andre dagen fokuserer på det andre, er det vanskelig å få fremgang. Det lønner seg derfor å fokusere på ett og samme område over noe tid.

Våre mål bør selvsagt være realistiske. Det betyr ikke at vi ikke skal sikte høyt. Det er bare det, at når vårt ubevisste sinn tror på at vi kan utføre det vi skal gjøre, så blir det mye lettere. Da får vi mestringsfølelse og kanskje ønsker vi å sikte enda høyere. Se vedlegg C for en metode for å kontrollere dette.

For at vi skal opprettholde motivasjonen er det viktig å føle at vi har framgang. Det er lettere å merke framgang når vi velger mål som er konkrete i forhold til situasjoner som vi ofte.

Eksempler på positive forslag for bedre selvtillit

Jeg elsker folkemengder
Jeg elsker å være i sentrum
Jeg elsker å være omgitt av mennesker

Mennesker elsker meg
Mennesker respekterer meg
Mennesker elsker å lytte til mine ideer

Mennesker elsker å finne ut mer om meg
Mennesker elsker å snakke med meg
Mennesker er interessert i meg

Jeg elsker mennesker
Jeg elsker å snakke til mennesker
Jeg elsker å starte en samtale

Jeg føler meg hjemme i store forsamlinger
Jeg elsker å være utadvendt
Jeg elsker å uttrykke meg

Jeg elsker å introdusere meg ovenfor fremmede
Jeg føler meg komfortabel i sosiale situasjoner
Det er spennende å møte nye mennesker
Det er fantastisk å møte nye mennesker

Jeg elsker å reise til nye steder
Når jeg møter nye mennesker får jeg energi
Når jeg er i sentrum får jeg energi

Jeg elsker å snakke til forsamlinger
Jeg elsker å få mennesker til å le
Jeg elsker å få mennesker til å smile

Jeg elsker å være magnetisk
Jeg elsker å være karismatisk

Jeg er magnetisk
Jeg er karismatisk
Jeg er utadvendt

Eksempler på positive forslag for kommunikasjon i relasjoner

Jeg kommuniserer lett
Jeg åpner meg selv
Jeg uttrykker meg selv

Jeg gir slipp på frykt for avvisning
Jeg gir slipp på frykt for å gjøre feil
Jeg uttrykker meg lett ovenfor andre
Jeg uttrykker meg åpent ovenfor andre

Jeg aksepterer at mine følelser er virkelige
Jeg aksepterer at mine ideer er virkelige
Jeg aksepterer at mine meninger er virkelige

Jeg er åpen om mine følelser
Jeg er åpen om mine tanker
Mine følelser er verdifulle
Mine meninger er verdifulle

Jeg uttrykker det jeg er redd for
Jeg uttrykker det som opptar meg
Jeg uttrykker mine bekymringer

Jeg snakker om det jeg er redd for
Jeg snakker om det som opptar meg
Jeg snakker om mine bekymringer

Det er lett for meg å diskutere kompliserte ting
Det er lett for meg å diskutere følelser
Jeg diskuterer følelser på en objektiv måte
Jeg diskuterer sensitive emner på en objektiv måte

Jeg er flink til å lytte
Jeg har empati med andre
Jeg knytter meg til andre

Jeg har mye til felles med andre
Jeg hjelper andre
Jeg tillater andre å hjelpe meg

Jeg elsker meg selv
Jeg elsker andre
Jeg tillater andre å elske meg

Kontrollere realismen i et ønske

Det er lurt å kontrollere hvor realistisk vi tror det er å oppnå et mål. Dette vil gi oss en pekepinn på hvor vanskelig det er for oss å oppnå målet. Det betyr ikke at vi ikke skal ha høye og vanskelige mål, det er bare det at det er greit å vite om vi må regne med å bruke litt ekstra tid.

Metoden er som følger. Lag deg et fantasibilde hvor du oppnår akkurat det du ønsker. Kjenn på følelsen. Tenk deg så at du i ditt fantasibilde tar fram og bruker en gjenstand du ofte bruker i ditt virkelige liv, for eksempel din mobiltelefon. Hvis følelsen du får av å bruke og se mobiltelefonen er ganske annerledes enn den generelle følelsen av ditt fantasibilde, så betyr det at din underbevissthet ikke har så stor tro på at du kan oppnå dette.

Eksempel A: Jeg åpner postkassen og finner et brev. Brevet forteller meg at jeg har vunnet 50 millioner. Jeg tar opp telefonen og ringer til min kjære/venn for å fortelle det.

Eksempel B: Jeg åpner postkassen og finner et brev. Brevet forteller meg at jeg har har fått drømmejobben. Intervjuet gikk tydeligvis meget bra. Jeg tar opp telefonen og ringer til min kjære/venn for å fortelle det.

Informasjon om sukker

Informasjon om sukker

Vi begynner å spise for mye sukker tidlig i livet. En undersøkelse som Sosial- og helsedirektoratet har gjennomført, viser at en gjennomsnittlig norsk 13-åring får i seg hele 40 kilo sukker årlig. 25 av disse kiloene kommer fra brus og godterier.

Sukker finnes som:

  • Sukrose = vanlig hvitt sukker, en versting som får blodsukkeret til å stige kraftig
  • Fruktose = fruktsukker, ikke bare sunt, men gir lavere blodsukkerøkning og frukt inneholder en viss mengde vitaminer
  • Glukose = druesukker, gir enda høyere økning av blodsukker enn vanlig hvitt sukker
  • Laktose = melkesukker, som melkeprodukter inneholder litt av

Sukker som ikke forbrennes blir til fett. Sukker er ikke sunt, selv om du trener og er aktiv. Et høyt sukkerinntak kan blant annet:

  • skade tennene
  • ”stjele” fra kroppens lager av vitaminer og mineraler
  • svekke immunforsvaret
  • bidra til ukontrollert vekst av Candida albicans
  • gi økt syredannelse i mage- og tarmkanalen
  • gjøre at huden eldes raskere
  • øke blodtrykket
  • øke risikoen for hjerte- og karsykdom
  • føre til overvekt
  • forstyrre kroppens hormonregulering (blant annet forverre PMS)
  • føre til insulinresistens, som etter hvert kan gi diabetes type 2
  • bidra til atferdsproblemer (blant annet ADHD)
  • gi opphav til psykiske lidelser (angst og depresjoner)

Verdens Helseorganisasjon (WHO) ga våren 2003 ut en kritiserende rapport, som blant annet tok til orde for en sterk reduksjon av sukkerforbruket i det daglige kostholdet. Dette ble møtt med sterke angrep fra sukker- og leskedrikkindustrien i USA (blant annet Coca-Cola og PepsiCola), som forsøkte å stanse offentliggjøringen av rapporten. WHO lot seg imidlertid ikke presse og fastholdt at sukker ikke burde overstige 10 prosent av samlet kaloriinntak. Det samme mener også norske helsemyndigheter.

”Hvis bare en liten del av det vi allerede vet om sukker ble oppdaget i forbindelse med ethvert annet stoff som brukes som mat eller som tilsetningsstoff, ville dette stoffet umiddelbart bli forbudt.”
-forsker og lege John Yudkin (Storbritannia)

Vær oppmerksom på at sukkerfrie produkter som lettbrus ikke er sunt. De får kroppen til å forvente at det kommer kalorier og det oppstår et kalorisug som det er vanskelig å kontrollere.

Kilder:

  • heleseogkost.no
  • «Sukker – en snikende fare» av Dag Viljen Poleszynski og Iver Mysterud (Gyldendal Akademisk)

Oppgaver for å bli sukkerfri

  1. Si 100 ganger hver dag: «Jeg elsker å være sunn og frisk og sukkerfri»
  2. Putt all emballasje, som godteripapir og tomme brusflasker, oppi en boks eller plastpose. Skriv ned annet sukkerinntak på en lapp.
  3. Vær oppmerksom på at sukker og godteri ikke får deg til å føle deg vel. Det er en negativ handling.
  4. Bytt ut 1/3 av situasjonene du spiser godteri/drikker brus med sunnere alternativer som litt fersk frukt, litt tørket frukt eller litt honning.
  5. Hvis du må, brus og godteri med smaker du ikke liker. Det er egentlig ikke godt allikevel.
  6. Se deg selv som en sukkerfri person
  7. Pass på å ha ordentlig lyst på søtsaker når du kommer til time 2 (jeg fjerner det for deg når du kommer)
  8. Ta med et innpakningspapir av det godteriet/sukkerkilden du bruker mest og skriv på dato for din frigjøring

Spørsmål for smertebehandling av kronisk smerte

Kronisk smerte kan være svært utmattende. Det kan ofte være som om den trenger inn og påvirker de fleste eller alle områdene i livet. Noen ganger kan det virke håpløst å bare fortsette på denne måten.

Hypnoterapi er egnet til å håndtere kronisk smerte. Før man begynner er det allikevel nødvendig å klargjøre hvordan en selv og andre blir påvirket av smerten. Å lese igjennom og gi seg tid til å tenke litt over følgende spørsmål1 kan bidra til en slik erkjennelse og forståelse.

  1. Hvor opplever du smerte?
  2. På en skala fra 0 til 10, hvor 0 er «Ingen smerte» og 10 er «Den sterkeste smerten du kan forestille deg,» hvordan ville du måle din gjennomsnittlige smerte forrige uke? Hvor sterk var den minste smerten? Hvor sterk var den sterkeste smerten?
  3. Hvor viktig er det for deg å minske ditt daglige gjennomsnittlige smertenivå? Hvis dette er viktig, og vi ikke er i stand til å redusere intensiteten til 0, hvilket nivå kunne du leve mer komfortabelt med?
  4. Hvor viktig er det for deg å lære hvordan du kan redusere din opplevelse av smerte (og hvordan denne smerten plager deg) for kortere perioder av gangen?
  5. Hvilke ord ville du bruke for å beskrive smerten?
  6. Når begynte smerten?
  7. Hva annet skjedde i livet ditt?
  8. Hvordan har smerten utviklet seg siden den begynte?
  9. Hvordan har smerten utviklet seg i de siste 6 måneder?
  10. Hvilke typer behandlingsformer har du forsøkt eller har blitt gitt for smerte (inkludert kirurgi, passiv fysisk terapi, aktiv fysisk terapi, medisinering)? Hvilke av disse hjalp deg? Hvilke av disse gjorde problemet verre?
  11. Hvordan utvikler smerten seg vanligvis i løpet av dagen?
  12. Hva gjør smerten verre?
  13. Hva gjør smerten bedre?
  14. Hva gjør du for å trene (hvor mye og hvor ofte)?
  15. Noen mennesker med smerte forteller meg at de blir så slitne av å være inaktive at på dager som de føler seg litt bedre, så gjør de for mye, slik at de må betale for dette med mye mer smerte. Så må de hvile, kanskje i dagevis. Har dette hendt med deg?
  16. Hvordan kan mennesker som du lever med eller kjenner vite at du har smerter? Hva gjør du eller sier du?
  17. Hva gjør mennesker som du lever med eller bruker tid sammen med når de vet at du har smerter? Hva gjør eller sier de?
  18. Hvordan kan mennesker som du lever med eller kjenner vite at du har det bra? Hva gjør du eller sier du?
  19. Hva gjør mennesker som du lever med eller bruker tid sammen med når de vet at du har det bra? Hva gjør eller sier de?
  20. Når du sammenligner livet du har nå med livet du hadde før smerten, hva har du fullstendig sluttet å gjøre som du pleide å gjøre? Hvilke av disse aktivitetene ville du like å gjøre igjen?
  21. Når du sammenligner livet du har nå med livet du hadde før smerten, hva gjør du mindre av enn det du pleide å gjøre? Hvilke av disse aktivitetene ville du like å gjøre mer av igjen?
  22. Når du sammenligner livet du har nå med livet du hadde før smerten, hva gjør du mer av enn det du pleide å gjøre mindre av eller ikke i det hele tatt? Hvilke av disse aktivitetene ville du like å gjøre mindre av?
  23. Hva gjør du nå for å håndtere smerten (hvilke medisiner, doser)? Hvor bra virker dette for deg?
  24. Hva har du blitt fortalt er årsaken til din smerte? Hva tenker du om det?
  25. Hvilken innvirkning har din smerte på din søvn? Ville det være interessant for deg å lære metoder som ville gjøre det lettere for deg å falle i søvn og sove godt?

  1. Tilrettelagt fra Jensen, M. P. Hypnosis for Chronic Pain Management, Oxford Press, 2011.

Oss verdensmestere imellom og grunnlaget for hypnose

Jeg tillater meg å tulle litt her, før jeg kommer til poenget med å si at hypnose en en prosess som oppstår mellom mennesker basert på villighet, trygghet og fascinasjon. Dette vil kunne oppstå i forskjellig grad og på forskjellige måter mellom forskjellige mennesker.

Hvis du søker etter «The World’s Greatest Hypnotist» så kommer det opp mange navn. Jeg forsøkte selv, men dessverre kom ikke mitt eget navn opp. Jeg kan derimot forsikre, og nå tuller jeg ikke, at jeg mener at jeg kan tilby en ekspertise på hypnoterapi og hypnose og et ønske om å hjelpe på nivå med de beste. Så gi meg for øyeblikket rom til å si at jeg også kan være en av verdens beste hypnotisører.

Vi verdensmestere bør imidlertid huske på hva som danner grunnlag for å etablere hypnosetilstanden. For å bli veiledet inn i hypnosetilstanden må vi ha et ønske om å bli det. På et seminar med Dr. John Butler om avansert hypnose for noen år siden skulle vi praktisere på hverandre og jeg tenkte jeg at jeg skulle la en av deltagerne oppleve skjult hypnose dvs. at man tilsynelatende bare snakker vanlig, men faktisk leder personen inn i hypnose (jeg bruker ikke skjult hypnose til vanlig fordi jeg alltid gjør et poeng av å forklare alt jeg gjør. Bare les denne bloggen for å bli overbevist (eller overforklart)). Nåvel, det gikk ikke som jeg tenkte. Personen var på vei inn i hypnose, men motsatte seg det så plutselig. Jeg ble litt skuffet, men selvfølgelig måtte jeg akseptere at han ikke ville gå inn i hypnose på denne avanserte måten, selv om det var et kurs for avansert hypnose.

Når vi snakker om verdens beste hypnotisører så kan det godt være at Dr John Butler er en av disse. Hans kone Sharon Young er faktisk også meget dyktig. Jeg har brukt henne i flere år som diskusjonspartner for min behandling. Hun har vært verdifull nå som jeg etablerer et samarbeid med et sykehus om behandling av pasienter.

Men tilbake til grunnlaget for hypnose. Det er altså nødvendig å være villig. Videre må vi føle oss trygge. Vi føler oss trygge når vi vet at andre vil oss vel, når vi har tillit til at de har kompetanse og er komfortable med måten de veileder oss inn i hypnose. Personen på seminaret jeg nevnte over ble utrygg fordi han ikke forstod hva som skjedde. Han hadde rett og slett ikke nok kunnskap om hypnosetilstanden til å sette pris på å bli veiledet inn i hypnose på denne måten. Så hvordan vet vi at andre vil oss vel? Det kjenner vi som regel på magefølelsen. Eller vi kan lese om vedkommende og lytte til anbefalinger fra andre. Det kan noen ganger være vanskelig å bedømme kvalifikasjoner, men det kan være greit å se til formell utdannelse samtidig som personen virker trygg på det han holder på med. En dyktig hypnoterapeut er også oppriktig interessert i sin pasient.

Men trygghet er ikke nok. Vi må også bli fascinert. Hypnosetilstanden kan sies å oppstå som en komplementær sinntilstand av fantasifull forestilling og dissosiasjon som det skinner et fascinerende lys over. I behandlingssammenheng er det som regel egnet, og meget enkelt, å la seg bli fascinert av en dyp og god avslapning. Men hvis hypnotisøren skal vise oss noe vi blir fascinert av, selv om det er en enkel avslapning, så må hypnotisøren også på et eller annet nivå være fascinerende i seg selv. Han behøver heldigvis ikke å være verdens mest fascinerende person, men det må være noe ved han, for å si det sånn.

Så, da kan jeg omsider kommer til poenget med alt dette og si følgende. Hypnose er en prosess som skjer mellom mennesker. Det er nødvendig med villighet, trygghet og en viss fascinasjon. Dette vil oppstå i varierende grad mellom forskjellige mennesker. Dette poenget er egentlig ganske enkelt, men la meg gjenta det ved å omskrive Bob Marley’s You Can Fool Some People Sometime etc. og si at:

Ikke alle er villige med alle,
ikke alle er trygge på alle
og ikke alle er fascinert av alle.

Men noen (og kanskje ganske mange)
er trygge på noen (og kanskje litt fler hvis de tar en sjanse)
og lar seg  fascinere av hypnose.

 

 

Sette ord på og akseptere smerten

Når vi setter ord på smerten får vi samtidig en mulighet til å redusere den nok til å akseptere den.

Smerte kan beskrives som bankende, bitende, brennende, etsende, gjennomtrengende, gjentakende, gnagende, gripende, hamrende, het, hoggende, isende, jagende, klemmende, klypende, kløende, knusende, kramper, kvalmende, lammende, nummen, plutselig, press, prikkende, pulserende, raspende, rivende, sitrende, skarp, skjærende, spenninger, spasmer, stikkende, sviende, trykkende, tung, vag, verkende og vridende.

Når vi setter ord på smerten kan vi lettere danne oss et bilde av den. Smerten kan ha form, farge og bevegelse. Den kan bestå av flere deler med forskjellige karakteristikker. Når vi oppfatter de forskjellige delene av smerten kan det bli lettere å leve med den. Vi kan for eksempel endre noen av de delene som ikke er så smertefulle til å bli enda mindre smertefulle. Gule ting med pigger kan bli oransje og litt buttere, svarte ting som trykker kan bli litt blåere og lettere, det som hogger kan bli litt roligere og det som brenner kan bli litt kjøligere. Noen ganger kan det være lettere å gjøre ting litt verre, før de så blir bedre. For kan det bli verre så kan det bli bedre.

Den smerten som er igjen vil oppleves på en annen måte enn den smerten som var der i utgangspunktet. For å akseptere denne smerten kan vi se på den og konsentrere oss om dens kjerne. Dette lille stedet i midten og gå dypt inn i den, mot det bittelille stedet som er selve kjernen av smerten. Og så, når vi er akkurat der, kan vi akseptere den, akkurat slik den er og bare slappe av og gå inn i heisen og synke dypere nedover i oss selv og legge alle kroppslige fornemmelsen bak oss mens vi bare synker dypere og dypere inn i selvhypnose og kjenner avslapningen bre seg over og inn i hele kroppen.

For hver gang vi gjør dette blir vi bedre i stand til å håndtere smerten. Forstå at dens funksjon er å gjøre oss oppmerksom på at noe er galt, men siden vi allerede har forstått det, så vi behøver ikke lenger å reagere når vi mottar informasjonen. Vi kan i stedet begynne å akseptere at den er der og akseptere den for det den er.

Komatilstanden – og hva så?

Komatilstanden er opp i gjennom tidene vært ansett som dramatisk og spesiell. Egentlig er den ikke det. Den er egentlig ikke spesielt nyttig for generell behandling.

Jeg bruker ordet «komatilstand» her fordi det ble brukt tidligere som begrep og tillater meg å skape litt mer dramatikk enn vanlig.

Med komatilstanden i hypnose mener man en tilstand hvor man tilsynelatende er fullstendig avsondret fra verden. I tillegg blir man kataleptisk, ved at kroppsdeler forblir i den posisjonen de blir plassert i, også over lengre tid. Det hele kan virke svært mystisk, spesielt hvis man ikke selv har erfaring med meditasjon og selvhypnose. Det er ikke mystisk. Egentlig er det bare en ekstrem form for dissosiasjon.

Mediterende kan noen ganger oppleve denne tilstanden. Den ansees for å være lite funksjonell eller gunstig. Hvis noen opplever den, kan de overtales til å gå ut av den eller man kan bare la dem være der til de går ut av den selv. Det er en slags følelse av at man ikke behøver å bry seg med noen ting.

Jeg har selv opplevd komatilstanden tre ganger. Først to ganger da jeg var henholdsvis 12 og 18 år. Begge ganger som spontane løsninger for å komme meg bort fra en uønsket situasjon. Den første gangen ble jeg værende i den i flere timer fordi jeg følte jeg måtte oppretteholde illusjonen av å være bevisstløs / ha hukommelsestap. (Ja, jeg angrer på å ha skapt bekymring rundt meg på denne måten og har forsøkt å rette det opp). Den andre gangen en halvtime. Den tredje gangen skjedde da jeg var 38 år som en respons på en kontakt jeg oppnådde med en tibetansk munk. Den siste gangen var det som å bli en del av et lys som fylt meg og hele huset, både inni og utenfor samtidig som jeg ble immobil. Munken ville straks at jeg skulle gå ut av tilstanden og «sette meg der borte», så jeg gikk ut av den og gjorde det. Jeg var egentlig litt irritert fordi han absolutt ville det, fordi det var så behagelig å oppleve det. Nåvel, jeg kan vel forstå det.

James Esdail utførte på midten av 1800-tallet et stort antall operasjoner på personer som var i komatilstanden. Uten å ha noen form for anestesi grep hans stakkars pasienter i desperasjon etter denne tilstanden som han greide å plassere dem i, uten kanskje å forstå akkurat hva han gjorde. Det hele var ganske uforståelig fram til 1950 hvor Dave Elman eksperimenterte med komatilstanden mens han underviste hypnose for helsepersonell. Han fant ut at årsaken til at folk ofte ikke kommer direkte ut av komatilstanden når de blir bedt om det er at de rett og slett har det så behagelig at de ønsker å være der, avsondret fra verden. Han utviklet en enkel teknikk hvor han visket i øret til vedkommende at hvis de ikke kom ut av tilstanden, så ville de ikke kunne komme tilbake til den, og da kom de ut. Han fikk dem også til å rapportere at de faktisk fikk med seg alt som ble sagt rundt dem mens de var i en slik tilstand.

Det kan kanskje være at man kan observere komatilstanden i dyr også. Kanskje musen som vet at den ikke kan unnslippe og fryser foran slangen går inn i en lignende tilstand?

I vanlig behandlingssammenheng brukes komatilstanden sjelden. Som regel er den ikke spesielt nyttig. For hva lærer man ved å trekke seg fullstendig tilbake fra verden og kun leve i sine egne tanker annet enn å få en pause? Den kan imidlertid være til stor nytte for mennesker som lider av store smerter. Jeg behandlet for eksempel en pasient som hadde lidd av kroniske smerter i flere år, nevropati, smerter som følge av brudd på hofteben og haleben med komplikasjoner, samt fordøyelsessmerter. Da hun kom anga hun at hun hadde smerte på 8-9 på en skala fra 0 til 10. Da vi var ferdig anga hun en smerte på 2. Den er selvfølgelig også til stor nytte hvis man skulle ønske å gjøre operasjoner uten vanlig anestesi slik som James Esdail. Du kan her se en video av Dr. John Butler, som jeg lærte hypnoterapi av, gå inn i komatilstanden mens de opererer han for brokk. Jeg viste den for en lege for en stund siden og han ble meget imponert.