Hypnoterapi: Kvinnelig visdom og mannlig handling

Menn er ofte gode på å handle, på å finne en løsning på et problem. Kvinner er ofte gode på å kommunisere problemet og deles felles innsikt og forståelse. Man kan godt si at hypnoterapi er å kombinere potensialet for disse egenskapene i oss selv.

La meg først bare si at det selvfølgelig ikke handler om å gjøre menn mer kvinnelige eller kvinner mer mannlige. Det har heller ikke noe å gjøre med seksualitet som sådan. Det har ganske enkelt med å benytte oss av det potensialet vi alle har som mennesker for å oppnå det livet vi ønsker.

For mange år siden søkte jeg etter svar for å forstå en familietragedie. Denne søken ledet meg blant annet til å studere buddhisme. Etter hvert forstod jeg at det opplyste sinn kan forstås som en forening av visdom og handling, symbolisert som kvinnelig og mannlig guddommer i (tantrisk) forening. Visdom betyr her et åpent og inkluderende sinn. Handling betyr å gjøre de tingene som gjør ting bedre.

Jeg sammenligner ofte hypnosetilstanden med å gå en tur på kino. Vi legger fra oss det vi ikke behøver å tenke på akkurat nå, for så å gå inn på kinoen og få de opplevelsene vi ønsker, for deretter å ta disse opplevelsene med oss som inspirasjon ut i livet. Når vi på denne måten legger fra oss det vi ikke behøver å tenke på akkurat nå, skaper vi et større rom for å fokusere på de tingene som betyr noe. Det er imidlertid ikke nok bare å ha riktig fokus, vi må også gå til handling og være villige til å interagere med verden.

For det er følelsene som styrer oss. Mennesker som ikke har en klar følelsesopplevelse har også svært vanskelig for å foreta valg. Dette gjelder også selv vi oppfatter oss selv som meget analytiske og rasjonelle tenkende individer. De fleste vet at endring som regel kommer fra et følt ønske om å få det bedre sammen med en villighet til å gjøre det som er nødvendig.

Hypnoterapi begynner derfor med å legge fra oss de tingene vi ikke behøver å tenke på akkurat nå. Deretter skaper vi en opplevelse av at vi kan gjøre visualiseringer som påvirker oss positivt, for så å fokusere på de egenskapene vi ønsker. Det er også nyttig å finne inspirasjon i fortid og framtid for å gå til handling.

 

Partsterapi med en megler

Det kan være lettere å gjøre partsterapi gjennom en tredjepart, med et eksempel om å spise mindre sukker.

Partsterapi er å bruke hypnosens fokuserte oppmerksomhet til å forstå en situasjon fra forskjellige perspektiv. Ved å sette opp en dialog med forskjellige perspektiv kan man klargjøre forskjellige interesser og etablere en indre forståelse om hvordan man kan finne løsninger som ivaretar disse på en helhetlig måte.

Enkelte ganger er imidlertid interessene såpass forskjellige at det kan være hensiktsmessig å introdusere en megler. Terapeuten kan selvfølgelig ta den rollen, men det er bedre hvis pasienten spiller den ut selv. La oss ta et eksempel med en pasient med candida. Pasienten ønsker ikke å tilføre sukker til tarmen fordi det øker forekomsten av candida. Pasientes hjerne derimot, vil fremdeles trenge sukker, både for å fungere, men også som stimulans.

Isteden for å sette opp en direkte dialog mellom tarmen og hjernen, dvs. hvor pasienten snakker som «tarmen» eller «hjernen», går det an å gjøre dette via en megler, «leveren». Leveren kan i dialog med tarmen ble enige om å starte produksjon av blodsukker, slik at tarmen ikke trenger å få belastningen av økt candida. Leveren kan også forsikre hjernen om at den vil få det sukkeret den trenger for å opprettholde et aktivt sinn. Det er god ide å avslutte med en dialog mellom de to motstridende interessene, hjernen og tarmen. Det er selvfølgelig nødvendig å forholde seg til kroppens faktiske funksjoner, som i dette tilfellet at leveren faktisk begynner å produsere blodsukker fra fett, når den ikke tilføres sukker gjennom mat.

 

Positiv tenkning er vel og bra, men går det en grense?

Det er interessant at Donald Trump har basert sin suksess på positiv tenkning. Selv om vi kanskje ikke ønsker å dra det så langt, så kan det absolutt være noe å lære av dette.

Det negative representerer farer og det kan være gode grunner til å være oppmerksom på dette. Dessverre har negativ tenkning lett for å feste seg. Vi vet alle at det er best å tenke positivt hvis vi ønsker å oppnå noe.

På 1800-tallet oppstod det en trend i USA for positiv tenkning inspirert av østlig filosofi og vestlig kunnskap om hypnose og sinnets påvirkningskraft. Ralph Waldo Emerson, Prentice Mulford og William Walker Atkinson er eksempler på dette. Dette passet sammen med det amerikanske idealet om «The Self Made Man». Teknikken består stort sett av positivt selvsnakk (affirmasjoner).

NRK forteller at Donald Trump tok til seg positiv tenkning fra Norman Vincent Peale, som var familiens prest, og at han har anvendt dette hele livet for å oppnå alt det han har oppnådd.

Før eller siden støter vi imidlertid på problemet med «de andre», som kanskje ikke virker å være like entusiastiske som oss selv for det vi ønsker å oppnå. Spørmålet er om det er en grense for hvor mye vi kan opphøye oss selv til å være den eneste som har rett . Det ser ut til at det går an å ende opp i en situasjon hvor «de andre» automatisk tar feil, med mindre de støtter opp om våre egne mål. Det er ikke sikkert at vi ønsker en slik automatikk i vår egen tenkning.

På den annen side, så har sikkert flere av oss en del å gå på, slik at vi trygt kan tillate oss å fokusere på det positive uten fare for å etablere en skare vi hele tiden må krige med. Så la Trump vise vei, i hvert fall en del av veien, og la oss skape noen positive tanker i hverdagen.

Smertereduksjon som motivator

Smertebehandling kan i seg selv hjelpe pasienten til å forstå virkningen av hypnosetilstanden og motivere til ytterligere positive endringer.

Hypnoterapi er å gjøre terapi i hypnosetilstanden. Hypnosetilstanden er en oppmerksom og fokusert sinntilstand. Hvis man ikke har opplevd hypnosetilstanden kan det være man er usikker på om man faktisk har latt seg selv hypnotisere. Hypnosetilstanden er jo ikke en en tilstand utenfor oss selv. Det er en iboende evne vi selv har.

Grunnen til at det er en fordel å forstå at man opplever hypnosetilstanden er at man da lettere kan oppleve de fenomener som dette muliggjør. Dette igjen åpner opp for at pasienten skal oppnå det hun ønsker.

For å hjelpe pasienten til å innse at hun opplever hypnosetilstanden er det for eksempel vanlig å la henne oppleve en ubevisst heving av armen dvs. at armen hever seg uten at man tenker nærmere over det. Dette er ikke så merkelig som man kunne tro. I kroppen foregår det hele tiden en mengde ubevisste prosesser. Som vi vet, innebærer bare det å stå oppreist eller gå bortover en ubevisst koordinering av en rekke muskler.

I det siste året har jeg begynt å spesialisere meg på behandling av pasienter som lider av irritabel tarm, eller IBS, som henvises meg fra fastleger og sykehus. Disse pasientene lider ofte av smerter. Vi vet alle at problemer med fordøyelsen kan gi store smerter. Det finnes i dag ikke noen god medisinsk behandling for denne pasientgruppen, annet enn behandling med hormoner og de negative bivirkningene som dette fører med seg. Store forskningsstudier viser at hypnoterapi er en egnet behandlingsform for IBS og er i ferd med å bli en etablert behandlingsmetode for denne gruppen.  Hypnoterapien som brukes i disse studiene er imidlertid ganske enkel. Det kan være årsaken til at disse studiene ofte ikke har så gode resultater når det gjelder smertereduksjon (som om de har det for behandling av IBS som helhet).

Ved å bruke litt mer avanserte metoder blir hypnoterapi en virkningsfull metode også for å redusere smerte for disse pasientene. I den senere tiden har jeg derfor nå begynt å behandle smerten først og bruke dette for å overbevise pasienten om at de opplever hypnosetilstanden. Når pasienten opplever at smerten blir mindre, blir hun motivert til å gå videre og gjøre andre endringer som vil ha positiv innvirkning. Ofte vil pasienten selv foreslå veien videre.

Bryte uønskede mønstre

Våre problemer og strategier for å løse dem henger sammen. Hvis vi begynner å gå fram og tilbake mellom disse kan vi oppleve å havne i en ond sirkel. Det kan det være mer hensiktsmessig å fokusere på nye løsninger.

Uønskede mønstre er å gjenta ting vi egentlig ikke ønsker. Disse mønstrene består av et problem og kompenserende atferd. Problemet er noe vi oppfatter som negativt. Den kompenserende atferden er et forsøk på å veie opp for problemet.

En mann led av fordøyelsesbesvær. Når fordøyelsen fungerte opplevde han nervesmerter i armer og ben. For å bli kvitt smertene spiste han mat som laget forstoppelse. Dette førte til at smertene ble redusert, men også til ubehag som oppblåsthet. Etter en stund ble dette så ubehagelig at han spiste for å få igang fordøyelsen. Deretter oppstod nervesmertene. Det hadde blitt en ond sirkel.

For å bryte ut av en slik sirkel fokuserer vi som regel på problemet og forsøker å forsterke den kompenserende atferden. Det er selvfølgelig ikke noe galt i det – at vi forsøker å endre på ting vi oppfatter som negative i livet. Det er bare det at problemet og den kompenserende atferden ofte forsterker hverandre og skaper redusert livskvalitet.

Den kan isteden være hensiktsmessig å heller fokusere på den kompenserende atferden og forsøke å endre denne. Når vi åpner oss opp for å finne nye løsninger øker vi samtidige våre sjanser til å håndtere problemet mer hensiktsmessig.

Hvis vi bestemmer oss for å prøve nye løsninger må vi være villige til å forsøke ting vi ikke har erfaring med fra før. Det er ikke alltid vi vet hvordan problemet vil bli løst på en bedre måte. Hvis vi klarer å etablere en positiv søken hvor vi etablerer ny erfaring vil vi ofte oppdage at problemet svinner hen og mister sin kraft. Den onde sirkelen har blitt brutt.

Å mestre sterke fysiske smerter

Smertebehandling med hypnoterapi innebærer å opparbeide forståelse av hvordan smerteopplevelse oppstår i hjernen og øvelse i hvordan vi kan påvirke smerteopplevelsens intensitet, lokasjon og lidelse. Når vi føler at vi kan mestre smerten blir vi ikke så redd for den lenger.

Alle mennesker har opplevd smerte og vet hva det er. Ingen mennesker ønsker smerte. Enkelte opplever meget sterke smerter. Det kan for eksempel være smerter som følger fra ryggproblemer, kreft, nevropati, migrene eller IBS. Dette er eksempler på lidelser som jeg har erfaring å jobbe med.

Sterke smerter gjøre det vanskelig å tenke klart. Kroniske smerter har en tendens til å krype inn på alle livets områder, som om vi hele tiden må danse med smerte i alt vi gjør. De fleste av oss opplever at vi ikke klarer å fjerne all smerte med medikamenter. Noen ønsker heller ikke bivirkningene som medikamentene gir. Selv om medikamenter er virkningsfulle kan det også skje at smerten bryter igjennom. Det er da nødvendig å lære seg til å håndtere smerten.

Hvordan smerteopplevelsen oppstår
Smerteopplevelse er en kompleks prosess i sentralnervesystemet. Fysisk smerte registreres i kroppen og sendes som signaler via nervetråder opp gjennom ryggraden og til hjernen. Det er mange komponenter som bidrar til smerteopplevelsen:

  • Nervetråder
    • C-fibre: sakte overføring av alle typer stimuli, termiske, mekaniske og kjemiske
    • A-delta-fibre: raskere overføring, rask overfladisk smerte
    • A-beta-fibre: overfører berøring- og trykkfølsomhet
  • Ryggraden
    • Spinothalamic Tract (STT): sender informasjon til thalamus, opp gjennom ryggraden
    • Periaqueductal Gray (PAG): Kontrollerer informasjon sendt gjennom STT
  •  Hjernen
    • Thalamus: overfører signaler til forskjellige deler av hjernen
    • Somatosensory Cortex: Primær (S1) bestemmer lokasjon og sekundær (S2) bestemmer grad
    • Anterior Cingulate Cortex (ACC): skaper lidelse
    • Insula: signaliserer kroppslige behov ut i fra hva som oppfattes og hva som skal til for å overleve
    • Prefontal Cortex: danner minne, mening og tar avgjørelser som følge av smerte

Behandling av smerte med hypnoterapi
Gjennom hypnose er det mulig å påvirke forskjellige deler av hjernen. Også de delene som er med på å danne smerteopplevelsen. Mange som lever med kroniske smerter opplever at de kan glemme smerten når de fokuserer på noe annet. Noen opplever enkelte ting som gjør at smerten blir så og si borte. Det kan være at man ønsker at hypnoterapi skal være en slik ting, og det skulle jeg gjerne også ønske. Det er bare det, at endringer som skjer brått den ene veien, har en tendens til å kunne skje brått den andre veien. Jeg anbefaler derfor ikke å søke en mirakelkur for sterke smerter. Jeg anbefaler heller å satse på å utvikle en evne til å håndtere smerten og en villighet til å gjøre de tingene som er nødvendig for å redusere smerten mest mulig. 

Kartlegge smerten
For å kunne påvirke delene i sentralnervesystemet som bidrar til smerte er det først nødvendig å kartlegge smerten. Det er selvfølgelig viktig å vite hvor lenge smerten har pågått og hvordan den oppstod. Allikevel, for å behandle smerte tar vi utgangspunkt i smerten som er her og nå. Dette fjerner, riktignok midlertidig, sorgen av smerten fra i går og frykten for smerten for i morgen. Det vi ønsker her er å endre den fysiske smerten som pasienten kjenner her og nå.

Når vi behandler smerte med hypnoterapi bør vi begynne med å få pasienten til å beskrive smerten. Den kan for eksempel oppleves som pressende og skjærende. Andre eksempler er  bankende, bitende, brennende, gjennomtrengende, gnagende, hamrende, isende, lammende og så videre. Når vi setter ord på smerten, distanserer vi oss samtidig fra den.

Videre bør vi måle graden av de forskjellige smertekomponentene, for eksempel ved å bruke en skala fra 1 til 10. Numrene er selvfølgelig ikke så viktig, poenget er at alle har et forhold til en slik skala. Pasienter med sterke smerter rapporterer som regel 8, 9 eller 10. Når vi deler opp smerten på denne måten reduserer vi den ytterligere. Spør pasienten om hvilket nivå av smerte som ville vært håndterbart.

Å endre smerten
Deretter tar vi tak i den sterkeste smertekomponenten. Når vi lever med smerte er det lettere å endre smerten til å bli verre. Vi rett og slett spør pasienten om hun kunne tenke seg å øke smerten litt, for eksempel med 0,5. De fleste er villige og i stand til å gjøre dette. Saken er nå, at hvis vi kan forandre noe til å bli verre, så kan vi også forandre det til å bli bedre. Det går derfor nå an å spørre pasienten om å la smerten gå tilbake til det den var, for så å be pasienten om å redusere smerten enda en gang, med like mye som den ble økt i første omgang. Pasienten vil da oppleve redusert smerte.

Vi begynner deretter å jobbe oss nedover til pasienten kommer til det håndterbare nivået. Det er flere måter å gjøre dette på. Vi kan endre smerten ved å først gi smerten en form og farge og deretter endre på spisse former og skjærende farger. Det går an å gi smerten en bevegelse, som deretter endres til en motsatt bevegelse. Det går an å flytte smerten til et annet sted på kroppen vil den vil bli oppfattet på en annen måte, for eksempel som en intens, infernalsk kløe. Det er mulig å påvirke hvilke smertesignaler som faktisk når hjernen. Det går også an å skape ytterligere distanse til smerten ved å gå direkte inn i kjernen, den bitte lille kjernen, som er så liten og pulserende som bare det, helt til den er så liten at den blir borte.

Ved å jobbe med smerte på de måter som fungerer best for den enkelte vil pasienten oppleve at hun mestrer smerten. Hun vil lære seg teknikker som hun selv kan anvende for å håndtere smerte. Når vi føler at vi kan håndtere smerten blir gårsdagens smerte isteden en seier og frykten for morgendagens smerte svinner hen. For nå vil vi vite at vi kan møte smerten hvis den måtte komme.

 

Erfaringer fra Unityfestivalen

Det er interessant og givende å veilede en rekke mennesker i rask rekkefølge. Da kan det være godt med en healende klem.

Jeg har akkurat vært til stede på Unity-festivalen. Det er en messe for alternativ behandling, hvor folk får anledning til å prøve forskjellige behandlingsformer.

Søndag, mellom kl. 11 og 16 kom de ca. 10 stykker som ønsket å få informasjon om, eller forsøke hypnoterapi. Selv om jeg godt visste fra før at mennesker har forskjellige personligheter, er i forskjellige situasjoner og har forskjellige mål, så blir dette veldig tydelig når man møter en rekke personer for behandling i rask rekkefølge.

Jeg er først og fremst takknemlig for at folk velger å være så åpne med meg og gi av seg selv. Det er inspirerende å møte mennesker som ønsker å gjøre positive ting.

Det er jo også litt artig å kunne veilede noen som før hadde forsøkt hypnoterapi uten å «komme ned», som det ble sagt. Det bygger opp under yrkesstoltheten.

Men det er ikke å nekte for at det også er slitsomt. Enkelte som kom innom bar på tyngre bører enn andre. Noen ganger kan man ikke si så mye, bare være til stede og lytte. Kanskje stille noen spørsmål.

På slutten kom det inn en annen behandler. Hun jobber som healer. Hun forklarte om healing. Jeg forklarte om hypnoterapi og pekte ut noen likhetspunkter. Da hun gikk gav hun meg en healende klem. Det var godt.

Visualisering av vårt fremtidige jeg

Innenfor hypnosebehandling er det en kjent sak at det er viktig å visualisere sitt fremtidige jeg oppnå det vi ønsker. Jeg fokuserer alltid på dette med mine klienter. En artikkel i BBC tar for seg dette temaet basert på en forskningsstudie og anbefaler at vi ser oss selv både i første person (som om vi selv opplever det) og i tredje person (som at vi ser oss selv oppleve det).

På mange måter må vi alltid velge mellom kortsiktige og langsiktige konsekvenser. Ofte kan det synes lettere å velge umiddelbar tilfredsstillelse. Når vi derimot har en god forankring i vår opplevelse av vårt fremtidige jeg, blir det enklere å fokusere på våre langsiktige mål. Når vi har en følelsesmessig forståelse for det vi trenger å gjøre for å oppnå våre mål blir det lettere. For til syvende og sist er det følelsene vi handler på.

Kraften i å feile

Når vi ønsker å gjøre en endring, kan det være vi opplever tilbakefall. Hvis vi kan erkjenne dette og allikevel fortsette mot det vi ønsker har kommet et godt stykke på vei.

Når vi skal endre uønskede mønstre oppdager vi fort at de som regel er godt innarbeidet. Ofte er vi ikke selv klar over hvor mye. Det kan hende vi oppdager at endring kan være utfordrende. Det er på en måte logisk. Hvis det ikke var et problem, så hadde det jo ikke vært et problem.

Så tilbakefall kan skje, og det skjer. Det kan være at vi igjen spiser for mye eller tar den sigaretten vi ikke skulle ha tatt. Det er viktig å erkjenne at det er en viss mulighet for at vi kan trå feil og igjen begynne å handle på gamle mønstre. Jo før vi erkjenner dette, jo før har vi mulighet til å snu og gå tilbake til vår ønskede handlemåte.

Hvis vi er rede til å erkjenne vårt tilbakefall kan dette bane vei for en dypere forståelse av vårt problem og vårt ønske om endring. Det hjelper ofte ikke særlig å bli sinte på oss selv, det reduserer bare vår egen selvtillit. Isteden kan vi oppnå en dypere innsikt om hva den ønskede endringen vil kreve av oss selv. For de fleste innebærer det en evne til å fortsette mot det ønskede målet, med en økende forståelse for at vi ikke er ufeilbarlige.

På denne måten kan det å feile gi oss ny innsikt i vår egen menneskelighet – vårt ønske om et bedre liv for oss selv og andre, samtidig som vi også har rom til å feile.

 

Balansert kontroll av sultfølelsen

For å redusere vekten er det nødvendig å etablere en intellektuell og følelsesmessig forståelse av vår egen sult. Vi kan deretter bruker hypnose for å måle denne sulten. Og så må vi spise i henhold til dette. Vi kan også bli mer oppmerksomme på hva det er vi egentlig sulter etter.

For å få kontroll over vekten er det nødvendig å komme i kontakt med sultfølelsen. Det er mulig at vi syns vi allerede er det – at vi er sultne nesten hele tiden. Men det er ikke helt sikkert at vi faktisk er fysisk sultne.

For å forstå sult må vi først forstå hvordan vi opplever smerte. Vi kan oppleve smerteopplevelser i flere forskjellige områder i hjernen. Foruten de deler som registrerer kroppslige traumer, registrerer Anterior cingulate cortex lidelse og insula registrerer kroppslige behov for overlevelse.

Når vi inntar mat opplever vi et velbehag. De fleste av oss vet hva det betyr å spise på følelser, at vi forsøker og redusere opplevd lidelse ved å spise. Vi er ikke sultne, men vi spiser for å slippe å kjenne på ubehag. I ekstreme tilfeller kan det være vi føler at vi må spise for å overleve, selv om dette ikke er tilfellet. For å kontrollere dette må man da bruke ekstrem kontroll. Det kan ende med anoreksi. Jeg skal ikke snakke mer om anoreksi her, men det vil være nødvendig å etablere en balansert kontroll, hvor vi samtidig har en  følelsesmessig forståelse av hva det er å være sulten.

For å oppnå en balansert kontroll av sulten må vi først få et forhold til sultskalaen. Først må vi forstå den intellektuelt. Sultskalaen er en skala fra 1 til 10, hvor 10 er overspist og smertefullt mett og 1 er halvdød av sult. De færreste av oss har vært i begge ender av denne skalaen. Vi trenger å oppnå en intellektuell forståelse av at vi bør spise når vi er på 4 eller 5 og slutte å spise når vi er på 6 eller 7. Vi bør med andre ord ikke bli for sultne eller for mette, men forsøke å spise jevne måltider.

Når vi forstår dette er det nødvendig å etablere en følelsesmessig forståelse av sultskalaen. Til dette bruker vi hypnose. Når vi tillater oss å gå inn i hypnose opplever vi av avgrenset oppmerksomhet om det vi ønsker. I dette tilfellet trenger vi å måle hvor vi faktisk er på sultskalaen. Når vi regelmessig bruker selvhypnose for å måle hvor sultne vi faktisk er, vil vi gradvis bli bedre til å bestemme vår sult.

Det er heldigvis ganske lett å gjøre selvhypnose når vi allerede har opplevd hypnose et par ganger. Det vanskeligste er å slutte med det vi holder på med akkurat nå, sette oss ned, legge til side eventuelle problemer for akkurat nå, og så gå inn i hypnosetilstanden. Den enkleste måten å gå inn i hypnosetilstanden er å forestille seg å gå ned en trapp hvor vi blir mer og mer behagelig avslappet for hvert trinn. Når vi er nede kan vi for eksempel tenke oss at vi går inn i et rom for å lese av vår sult på viseren på et måleinstrument i vårt eget sinn. Deretter kan vi tenke på hva det er vi egentlig trenger. Mange kommer til at vi rett og slett trenger et glass vann.

Hvis vi vil kan vi benytte anledningen til å forestille  oss et bilde på hva det er vi egentlig sulter etter, som et bilde på den sulten som ikke faktisk var sult.

Til slutt må vi huske at det ikke er nok å bare vite hvor sultne vi er og hva vi har behov for. Når vi går ut av selvhypnose må vi være villige til å gjøre det vi nå vet det er vi egentlig ønsker og trenger. Vi må stole på den innsikten vi har opparbeidet og handle deretter.