Alle innlegg av Aksel Sogstad

For oss selv og dem vi er glad i

Jeg har gått igjennom henvendelser jeg har fått opp i gjennom årene.  De fleste ønsker tar kontakt fordi de er interessert i hypnose og hypnoterapi og aner at dette kan hjelpe dem med det de ønsker å oppnå. For å illustrere mangfoldet av henvendelsene har jeg laget en anonymisert ordsky. Det som står klarest fram for meg er hvordan vi alle ønsker å få det bedre – for oss selv og dem vi er glad i.

 

 

Om irritabel tarm på NRK

Overlege og professor Knut Lundin forteller i NRKs artikkel at magevondt der man ikke finner en fysisk årsak er et stort problem.

NRK har tatt kontakt med flere eksperter og som gir følgende tips om hva man kan gjøre for å lette irritabel tarm, oppsummert som:

  1. Spis ofte, rolig og mindre av visse karbohydrater (lav FOODMAP-diett)
  2. Pust dypt inn i magen
  3. Gå tur og slipp ut luft
  4. Syng i kor eller gjør noe annet du liker
  5. Få nok søvn

Det var Lundin som først tok kontakt med meg for en stund tilbake og oppmuntret meg til å arbeide med IBS-pasienter. Hypnoterapi er et reelt behandlingsalternativ mange steder i utlandet, men må sies å være i oppstartfasen i Norge. Lundin fortalte meg at han hadde nevnt hypnoterapi som et alternativ for reporteren som mente det kunne være aktuelt å ta dette opp som en egen sak. Forskning viser at hypnoterapi kan gi en god virkning for IBS-pasienter. Vi må derfor håpe at NRK gjør dette, slik at fler får informasjon om dette alternativet.

 

Prompetur

Normalt produseres det 200–700 ml tarmgass per døgn. En del av dette kommer ut som promp. Når man lider av irritabel tarm (IBS) kan det være at man produserer mer. Det er derfor viktig å slippe den ut, men det passer seg selvfølgelig ikke hvor som helst.

Så hvorfor ikke legge til rette for at dette kan skje uten ubehag? Det går for eksempel an å gå seg en tur alene. Dette vil massere tarmsystemet og gi en mulighet til å slippe ut nødvendig gass. Selv tar jeg meg av og til en personlig prompetur i passende omgivelser. God tur!

Vektreduksjon som en mental endringsprosess

Åshild forteller i en artikkel på nrk.no at hun ville blitt raskere frisk fra fedmen med psykologihjelp. Som hun sier, man kan alltid si at for å håndtere overvekt kan man rett og slett bare spise mindre og trene mer. Det er bare det, at det ikke er så enkelt. For selv om vi i et hvert gitt øyeblikk har et potensial til å gjøre mange valg, så består vår tenkning også stort sett av vanemønstre. De fleste tanker vi tenker i løpet av en dag er bare repetisjoner. Når tankene hele tiden dreier seg om mat sier det seg selv at det lett blir for å bli mye spising.

Det fortelles artikkelen at St. Olavs hospital, Helse Nord-Trøndelag og NTNU samarbeider om et nytt behandlingstilbud for personer som er overvektige eller har fedme som følge av overspising. Haukland sykehus har allerede gitt et terapitilbud for vektreduksjon.

Min erfaring er at det er fire ting som er nødvendige for vellykket vektreduksjon: 1) at vi er ærlige med oss selv, med vår situasjon og hvorfor den er som det er, 2) at vi tar ansvar for denne situasjonen – at vi tar ansvar for oss selv, 3) at vi forplikter oss selv ovenfor oss selv – ikke bare ovenfor våre barn og jobben og 4) at vi utvikler den nødvendige styrken vi trenger for å endre på din mønstrene som gjør at vi er overvektige. Disse tingene peker alle mot nødvendigheten av en mental endringsprosess.

Hvis vi føler at vi ikke har den nødvendige indre styrken for å for eksempel unngå å spise på følelser kan det være vi trenger hjelp. Som regel vil vi oppdage at det å søke hjelp ikke er et nederlag, men åpner oss opp for ny kunnskap og nye muligheter.

Behandling med hypnoterapi kan gi ny forståelse av vår egen situasjon og inspirere oss til å se nye realistiske muligheter for å oppnå den endringen vi ønsker. En slik endring vil ofte innebære at vi begynner å arbeide for å oppnå det vi virkelig ønsker ut av livet.

 

 

Bli flinkere ved å kombinere erkjennelse og visjon

Hvis vi ønsker å bli bedre i noe er det en god ide å erkjenne utfordringer eller problemområder. Når vi kombinerer dette med vår visjon om oss selv, danner vi et godt fundament for å oppnå det vi ønsker.

De fleste som søker hjelp med hypnoterapi gjør det fordi de har noen form for lidelse. Dette kan for eksempel være irritabel tarm (fordøyelsesproblemer). Det er imidlertid en god ide og også bruke hypnoterapi på områder i livet som ikke bare en rent problematiske. Dette kan gi oss verdifull inspirasjon til også å få fremgang med det vi lider av.

Selv om vi opplever lidelse i livet, så vil vi som regel også ha ting vi interesserer oss for. Det kan være at vi bedriver noen form for konkurranse eller ganske enkelt ønsker å bli bedre i noe vi holder på med i hverdagen.

Det jeg ønsker å presentere her er en metode hvor vi forener vår kroppslige opplevelse av hva som er vår utfordring med vår kroppslige opplevelse av vår visjon av oss selv. Med kroppslig opplevelse menes her en ideomotorisk bevegelse av armen dvs. at vi hever armen uten å fokusere på at vi gjør det.

For å bruke et eksempel for å illustrere metoden, la oss si at vi liker å gjøre yoga. Yoga består av en serie med øvelser som utføres etter hverandre. Hvis vi gjør yoga oppdager vi snart at enkelte øvelser er mer utfordrende enn andre. For å lage en kroppslig opplevelse av dette setter vi oss ganske enkelte ned, går inn i hypnosetilstanden og visualiserer oss gjennom alle øvelsene. Vi legger spesielt merke til de øvelsene som er vanskelige. Samtidig som vi gjør dette lar vi energien som vi opplever manifestere seg ved at vi lar venstre arm heve seg oppover. Det kan være at vi må hjelpe den litt i gang, men så lar vi energien i våre utfordringer drive den oppover. Deretter lar vi venstre hånd forbli hevet.

Deretter skaper vi et bilde av vårt fremtidige selv, hvor vi har perfeksjonert de øvelsene det gjelder. Vi går på samme måte igjennom øvelsene og lar gleden som fyller oss vise seg ved at vi lar den høyre armen heve seg på samme måte som den venstre.

Deretter, nå med begge armene hevet, tenker vi på at begge disse opplevelsene er våre egne og at det er naturlig å kombinere dem ved å la den høyre armen trekkes mot den venstre, samtidig som den venstre trekkes mot den høyre, det hele med en forventning om hvordan det vil føles når hendene treffer hverandre. I det øyeblikk de gjør det, bringer vi hendene mot brystet og tenker oss at energien går inn i oss og fyller oss.

Til slutt visualisere oss igjennom alle øvelsene én gang til, nå med en samlet erkjennelse over de utfordringer vi har og visjonen om det vi kan bli.

Det er selvfølgelig nødvendig å ta et ytterligere steg – hvis vi ønsker å bli bedre i yoga, så må vi gjøre yoga. Men det er noe alle vet.

 

Erfaringer fra Unity-messen 2018

Jeg hadde åpen dør på Unity-messen på lørdagen. Det var en jevn strøm av mennesker som ønsket en kort prøvetime. Totalt kom det 16 personer. Det var blant annet:

  • en som ønsket å frigjøre potensial og sperrer
  • en voksen mann med allergi mot anestesi og smertelindring
  • et barn som var redd for å sove
  • en dame som ønsket å håndtere belastende relasjoner bedre
  • en voksen mann som hadde opplevd at en kamerat tok selvmord i ungdommen
  • flere som ønsket å slutte å røyke
  • en dame med posttraumatisk stressyndrom
  • en ung dame som ønsket hjelp med sin meditasjon/klarsyn
  • en dame med litt angst og en ubehagelig tendens til å svelge
  • en som ønsket å slappe av
  • en lege som ønsket informasjon informasjon om hypnoterapi og prøve hypnose. Hun spurte om hun kunne henvise pasienter til meg, og det måtte hun jo selvfølgelig gjerne gjøre.
  • en ung dame som hadde opplevd en voldelig far som barn, og som nå ønsket å danne stabile relasjoner med menn

Det slår meg at vi alle bærer på vårt og vi kan også inspirere andre til å få det bedre når vi tar tak i egne ting. Mange som kommer har en høy grad av selvinnsikt om egen situasjon og hva som er best for dem. Det er ikke uvanlige at man har forsøkt forskjellige typer behandling før man tenker at hypnnoterapi kan være et alternativ.

Det hele gikk nødvendigvis litt i hyrten og styrten når det kommer så mange på kort tid. Alle takket meg etterpå og jeg hadde en følelse av at jeg hadde fått gitt dem noe. La meg innskyte at det ikke er slik at jeg kurerer mennesker, jeg viser dem isteden hvilke ressurser som bor i dem selv og hvordan de kan hjelpe seg selv.

På søndag holdt jeg et foredrag om hvordan vi kan bruke ideomotorisk bevegelse for å oppdage og ta i bruk indre ressurser. Det var ikke så mange som kom, men det ble en fin seanse for oss som var der. En av deltagerne var en annen hypnoterapeut.

 

Fobier

Fobier er grunnløs frykt som begrenser vår hverdag. Fobier har en tendens til å forsterke seg og spre seg. Det er derfor en god ide å tak tak i disse. Hypnoterapi er egnet for å behandle fobier.

Med fobi menes her frykt for noe som egentlig ikke er farlig. En fobi er derfor grunnløs frykt. Det hjelper imidlertid lite å bare fortelle oss dette, følelsene forteller oss noe annet. Fryktfølelser for bare en liten og ufarlig husedderkopp er en fobi. Fryktfølelser for den svært giftige svart enke-edderkoppen i Australia er ikke en fobi.

Jeg behandler ofte mennesker som lider av irritabel tarm (IBS). IBS oppleves gjerne ved at man enten får veldig treg eller veldig løs mage. Den som noen gang har hatt omgangssyke eller diare kan lett å forstå at man kan utvikle frykt for å ikke ha tilgang til et toalett. Hvis tilstanden er kronisk, som ved IBS, kan dette utvikle seg til en fobi.

Hvis vi tenker nærmere etter så har de fleste av oss en fobi for et eller annet. Alle fobier skaper unødvendige begrensninger. Som regel er ikke dette så farlig, fordi disse begrensningen ikke betyr så mye for oss. For de fleste av oss betyr det kanskje ikke noe om vi ikke kan holde en liten og ufarlig edderkopp i hånden. Vi trenger faktisk ikke å gjøre det. Men hvis vi trenger å gå ned i en kjeller hvor vi vet det er edderkopper føler vi begrensningen på kroppen. Andre eksempler på fobier som gir alvorlige begrensninger er tannlegeskrekk eller sprøyteskrekk.

En annen ulempe med fobier, bortsett fra begrensningene de setter for oss, er at de har en tendens til å spre seg. La oss for eksempel si at man har utviklet en fobi for situasjoner hvor det er vanskelig å gå på toalettet. Dette kan føre til at man utvikler en fobi for å sitte på flyet fram til man kommer opp i luften og toalettet kan brukes. Dette igjen kan utvikles til en fobi for flyreiser generelt eller for lukkede rom eller låste situasjoner. Det er når fobier utvikler seg til å bli generelle at vi opplever alvorlige begrensninger på flere områder.

Det er derfor en god ide ta tak i fobier. Ikke bare vil det fjerne unødvendige begrensninger, i mange tilfeller blir det også en interessant læreprosess om hvordan vi kan utvikle oss og oppnå nye mål. Det bør imidlertid gjøres på en god måte. Begrensningen kan bli verre hvis vi bare kjører på og konfronterer vår begrensning (eksponeringsterapi). Det kan faktisk være bedre å ikke gjøre dette og heller nå målet ved å se en annen retning.

Det hjelper oss lite å bare fortelle oss selv at noe ikke er farlig. Frykt oppstår ikke som en rasjonell følelse. Hvis vi alltid måtte gjøre en rasjonell vurdering om noe var farlig eller ikke, ville vi aldri rekke å reagere raskt nok i faktiske farlige situasjoner. Vi må derfor ta hensyn til vårt eget følelsesliv når vi skal behandle fobier.

Hypnoterapi fokuserer mer på følelser enn på å identifisere feilaktige tankemønstre. Ved bruk av hypnoterapi kan vi skape en fokusert og oppmerksom sinntilstand hvor vi kan bruker en rekke metoder for å behandle fobier.  Det kan være å gjøre regresjon for finne positive ressurser i oss selv eller det kan være å se oss selv håndtere utfordrende situasjoner på en trygg måte. Når vi tar tak i og håndterer våre fobier på en hensiktsmessig måte lærer vi samtidig mer om oss selv og hvordan vi kan overvinne våre egne begrensninger. Dette kan gi oss inspirasjon til å utvikle oss på forskjellige områder, slik at vi får større frihet til å gjøre de tingene vi virkelig har lyst til å gjøre.

 

Følelsesmessig klarhet og innsiktsfull fornuft

Det forskes i økende grad på mindfulness og kognitiv terapi, henholdsvis rettet mot å gi følelsesmessig klarhet og innsiktsfull fornuft, som alternativ til standard medisinsk behandling. Disse teknikken kan med fordel kombineres.

Vestlig medisin har i økende grad begynt å ta i bruk sinnets evne til å påvirke kroppen for å assistere medisinsk behandling. Jeg har tidligere skrevet om behandling jeg gir pasienter som lider av irritabel tarm og smerter.

Et eksempel på mindfulness-terapi er Mindfulness-Based Stress Reduction (MBSR). Dette er en metode som ble utviklet av Jon Kabat-Zinn1 i 1970-årene. Den er i korthet basert på å ta i bruk grunnleggende teknikker innenfor buddhistisk stillhetsmeditasjon (shamatha), som for eksempel å fokusere på pusten og akseptere de følelser og tanker man opplever akkurat her og nå. Dette skaper klarhet i sinnet og ro i sjelen, for å si det på godt norsk. Mindfulness-terapi kan godt sies å være en type hypnoterapi. Det er mange likhetstrekk mellom hypnose og meditasjon5. Det kan også nevnes at grunnleggende hypnoseteknikker ble brakt fra India til Europa på slutten av 1800-tallet av Abbé Faria4. Noe som peker på at hypnose også har sin opprinnelse fra Østen.

Cognitive Behavioural Therapy (CBT) er en annen type terapi, som går mer på å identifisere feiltenkning. Dette kan for eksempel være å stille spørsmål ved den rasjonalisering vi ofte gjør for å forklare at vi gjør ting som ikke er helt bra for oss eller det kan være at vi faktisk ikke har spurt oss selv om hvorfor vi gjør som vi gjør. Formålet kan rett og slett sies å bli mer fornuftig. Kognitive og mindfulness- teknikker studeres i økende grad, og i enkelt studier3 måles de opp mot hverandre. Interessen for dem vokst fordi det i de senere år ikke har blitt gjort særlig framsteg i å utvikle legemidler for å behandle for eksempel smerter, depresjon2 og fordøyelsesproblemer.

Men hvis vi går tilbake til opphavet til disse metodene, buddhistisk meditasjon, så finner vi at det er nødvendig med både sjelelig ro (stillhetsmeditasjon eller shamatha) og innsikt, (innsiktsmeditasjon eller vipassana). Det er nødvendig å skape både følelsesmessig klarhet og innsiktsfull fornuft. Følelsesmessig klarhet gjør det mulig for å oss å konsentrere oss om det vi ønsker å gjøre. Innsikt gjør det mulig for oss å å bruke fornuften til å skjelne mellom ønskede og uønskede handlinger. Det er vel heller ikke nødvendig å se til buddhismen for å forstå dette.

Det kan derfor sies at det er litt kunstig å sette behandlingsformer som CBT og MBSR opp mot hverandre. Det finnes studier6 som peker på at kombinasjonen av hypnoterapi og CBT gir gode resultater. Det er kanskje ikke så rart – vil ikke alltid den klare og fornuftige tanke være til vår egen og andres fordel?

  1. Kabat-Zinn J. Full Catastrophe Living, Revised Edition: How to cope with stress, pain and illness using mindfulness meditation, Piatkus.
  2. Buchholz L. Exploring the Promise of Mindfulness as Medicine, JAMA. 2015;314(13):1327-1329. doi:10.1001/jama.2015.7023
  3. Cherkin D,  Anderson M, Sherman K et al, Two Year Follow-up of a Randomized Clinical Trial of Mindfulness-Based Stress Reduction vs Cognitive Behavioral Therapy or Usual Care for Chronic Low Back Pain, JAMA. 2017;317(6):642-644. doi:10.1001/jama.2016.17814.
  4. «Vas, L. S. R. Abbé Faria The Life of a Pioneer Indian Hypnotist and His Impact on Hypnosis. Goa: Broadway Book Centre.» 1984.
  5. De Benedittis G. Neural mechanisms of hypnosis and meditation. Journal of Physiology-Paris. 2015; Volume 109, Issues 4–6, December 2015, Pages 152–164.
  6. Holdevici I, Craciun B, Hypnosis in the Treatment of Patients with Anxiety Disorders,  Procedia – Social and Behavioral Sciences 78 ( 2013 ) 471 – 475.

 

 

Utviklingen av Transforming Therapy

Følgende er en oversettelse av Dr. John Butlers artikkel om historien til Transforming Therapy, publisert på American Council of Hypnotist Examiners, hvor John er president. 

Transforming Therapy er basert på arbeidet til berømte pionerer av terapiarbeid i 1950- og 60-årene, spesielt Fritz Perls og Carl Rogers. Deres arbeid, sammen med grunnleggende konsepter fra Rollo May og andre eksistensialistiske terapeuter, ble satt sammen med de kraftigste verktøyene fra klassisk hypnose, tradisjonell forståelse for mental helse og metoder til nytenkende hypnoterapeuter som Dave Elman. Gil Boyne studerte med, og i noen tilfeller arbeidet sammen med, viktige personer i terapibevegelsen i 50- og 60-årene, da terapi rev seg løs fra psykoanalysens tvangstrøye. I denne prosessen la han til nye konsepter og metoder og skapte sin egen tilnærming til hypnoterapi, konstruert for å bli så dyp, presis, langvarig og rask som mulig.

Gil Boyne delte Perls syn på at den mest effektive måten å oppnå fremgang og bevegelse hos en klient som er fastlåst i indre konflikt, er å bruke drama og dialog som metode, og disse teknikkene er sentrale i Transforming Therapy.

Transforming Therapy er, som Rogers veiledende metodikk, dypt klientsentrert, og Gil utviklet en kraftfull samling av protokoller for å sikre at det terapeutiske valget gjort i en terapisesjon ble tilpasset behovene til klientens ubevisste sinn. Gil var sterkt påvirket av metodene til Dave Elman, en mester i hypnose og kommunikasjon, og studerte arbeidet hans grundig. Gil fortsatte å utvikle hypnoterapeutisk kommunikasjon fra 60-årene og framover, en tid hvor klienter hadde tilgang på flere informasjonskilder og derfor hadde mer forståelse, stilte fler spørsmål og var mer kritiske. I dag har dette nådd et intenst nivå, hvor klienter har onlinetilgang på mange forskjellige teknikker for mental forandring og selvutvikling.

Gil utviklet en naturlig, men allikevel velvillig og autoritær stil, og bygget opp den terapeutiske samhandlingen gjennom en meget aktiv og mottakelig dialog før han begynte å gjøre intenst hypnotisk arbeid. Han var meget oppmerksom på nødvendigheten av å møte klientens tvil og spørsmål før han begynte å arbeide på dypere nivåer, slik at klienten kunne gå, både bevisst og ubevisst, inn i den dype felles opplevelsen som hypnosen danner. Han var meget erfaren i å indusere transe og legge merke til klientenes ubevisste bevegelser og tilbakemeldinger og tilpasset så sine terapeutiske valg til klientens reaksjoner. Han visste godt at tilliten mellom en effektiv hypnoterapeut og klientens ubevisste sinn skaper en usammenlignbar kraftfull og trygg terapeutisk tilstand, og dette maksimaliserer klientens evne til å bruke indre ressurser for å ta tak i ting og velge forandring. […]

I tillegg til et bredt spekter av avanserte hypnoterapeutiske teknikker, et høyt nivå av terapeutiske evner for interaktiv, klientsentrert dialog og et fokus på metoder for effektiv indre dialog, mente Gil Boyne at et virkelig helhetlig system for forandring måtte baseres på humanistiske verdier.

Gil var dypt overbevist om at det menneskelig indre jeget er grenseløst kreativt og selvskapende, og alle evner og kunnskap som han oppnådde gjennom et liv dedikert til terapeutisk arbeid ble viet til å lede sine klienter, og sine studenter, til å oppleve det han kalte den «vakre sannheten om dem selv.»

På tross av mange variasjoner og imitasjoner på markedet er Gil Boynes Transforming Therapy, utviklet av en enestående terapeut som dedikerte hele sitt voksne liv for dette, uovertruffen for sin dybde, effektivitet og menneskelighet.

Oversatt til norsk fra http://hypnotistexaminers.org/the-history-of-transforming-therapy/

Hypnoterapi: Kvinnelig visdom og mannlig handling

Menn er ofte gode på å handle, på å finne en løsning på et problem. Kvinner er ofte gode på å kommunisere problemet og deles felles innsikt og forståelse. Man kan godt si at hypnoterapi er å kombinere potensialet for disse egenskapene i oss selv.

La meg først bare si at det selvfølgelig ikke handler om å gjøre menn mer kvinnelige eller kvinner mer mannlige. Det har heller ikke noe å gjøre med seksualitet som sådan. Det har ganske enkelt med å benytte oss av det potensialet vi alle har som mennesker for å oppnå det livet vi ønsker.

For mange år siden søkte jeg etter svar for å forstå en familietragedie. Denne søken ledet meg blant annet til å studere buddhisme. Etter hvert forstod jeg at det opplyste sinn kan forstås som en forening av visdom og handling, symbolisert som kvinnelig og mannlig guddommer i (tantrisk) forening. Visdom betyr her et åpent og inkluderende sinn. Handling betyr å gjøre de tingene som gjør ting bedre.

Jeg sammenligner ofte hypnosetilstanden med å gå en tur på kino. Vi legger fra oss det vi ikke behøver å tenke på akkurat nå, for så å gå inn på kinoen og få de opplevelsene vi ønsker, for deretter å ta disse opplevelsene med oss som inspirasjon ut i livet. Når vi på denne måten legger fra oss det vi ikke behøver å tenke på akkurat nå, skaper vi et større rom for å fokusere på de tingene som betyr noe. Det er imidlertid ikke nok bare å ha riktig fokus, vi må også gå til handling og være villige til å interagere med verden.

For det er følelsene som styrer oss. Mennesker som ikke har en klar følelsesopplevelse har også svært vanskelig for å foreta valg. Dette gjelder også selv vi oppfatter oss selv som meget analytiske og rasjonelle tenkende individer. De fleste vet at endring som regel kommer fra et følt ønske om å få det bedre sammen med en villighet til å gjøre det som er nødvendig.

Hypnoterapi begynner derfor med å legge fra oss de tingene vi ikke behøver å tenke på akkurat nå. Deretter skaper vi en opplevelse av at vi kan gjøre visualiseringer som påvirker oss positivt, for så å fokusere på de egenskapene vi ønsker. Det er også nyttig å finne inspirasjon i fortid og framtid for å gå til handling.