Alle innlegg av Aksel Sogstad

Bryte uønskede mønstre

Våre problemer og strategier for å løse dem henger sammen. Hvis vi begynner å gå fram og tilbake mellom disse kan vi oppleve å havne i en ond sirkel. Det kan det være mer hensiktsmessig å fokusere på nye løsninger.

Uønskede mønstre er å gjenta ting vi egentlig ikke ønsker. Disse mønstrene består av et problem og kompenserende atferd. Problemet er noe vi oppfatter som negativt. Den kompenserende atferden er et forsøk på å veie opp for problemet.

En mann led av fordøyelsesbesvær. Når fordøyelsen fungerte opplevde han nervesmerter i armer og ben. For å bli kvitt smertene spiste han mat som laget forstoppelse. Dette førte til at smertene ble redusert, men også til ubehag som oppblåsthet. Etter en stund ble dette så ubehagelig at han spiste for å få igang fordøyelsen. Deretter oppstod nervesmertene. Det hadde blitt en ond sirkel.

For å bryte ut av en slik sirkel fokuserer vi som regel på problemet og forsøker å forsterke den kompenserende atferden. Det er selvfølgelig ikke noe galt i det – at vi forsøker å endre på ting vi oppfatter som negative i livet. Det er bare det at problemet og den kompenserende atferden ofte forsterker hverandre og skaper redusert livskvalitet.

Den kan isteden være hensiktsmessig å heller fokusere på den kompenserende atferden og forsøke å endre denne. Når vi åpner oss opp for å finne nye løsninger øker vi samtidige våre sjanser til å håndtere problemet mer hensiktsmessig.

Hvis vi bestemmer oss for å prøve nye løsninger må vi være villige til å forsøke ting vi ikke har erfaring med fra før. Det er ikke alltid vi vet hvordan problemet vil bli løst på en bedre måte. Hvis vi klarer å etablere en positiv søken hvor vi etablerer ny erfaring vil vi ofte oppdage at problemet svinner hen og mister sin kraft. Den onde sirkelen har blitt brutt.

Å mestre sterke fysiske smerter

Smertebehandling med hypnoterapi innebærer å opparbeide forståelse av hvordan smerteopplevelse oppstår i hjernen og øvelse i hvordan vi kan påvirke smerteopplevelsens intensitet, lokasjon og lidelse. Når vi føler at vi kan mestre smerten blir vi ikke så redd for den lenger.

Alle mennesker har opplevd smerte og vet hva det er. Ingen mennesker ønsker smerte. Enkelte opplever meget sterke smerter. Det kan for eksempel være smerter som følger fra ryggproblemer, kreft, nevropati, migrene eller IBS. Dette er eksempler på lidelser som jeg har erfaring å jobbe med.

Sterke smerter gjøre det vanskelig å tenke klart. Kroniske smerter har en tendens til å krype inn på alle livets områder, som om vi hele tiden må danse med smerte i alt vi gjør. De fleste av oss opplever at vi ikke klarer å fjerne all smerte med medikamenter. Noen ønsker heller ikke bivirkningene som medikamentene gir. Selv om medikamenter er virkningsfulle kan det også skje at smerten bryter igjennom. Det er da nødvendig å lære seg til å håndtere smerten.

Hvordan smerteopplevelsen oppstår
Smerteopplevelse er en kompleks prosess i sentralnervesystemet. Fysisk smerte registreres i kroppen og sendes som signaler via nervetråder opp gjennom ryggraden og til hjernen. Det er mange komponenter som bidrar til smerteopplevelsen:

  • Nervetråder
    • C-fibre: sakte overføring av alle typer stimuli, termiske, mekaniske og kjemiske
    • A-delta-fibre: raskere overføring, rask overfladisk smerte
    • A-beta-fibre: overfører berøring- og trykkfølsomhet
  • Ryggraden
    • Spinothalamic Tract (STT): sender informasjon til thalamus, opp gjennom ryggraden
    • Periaqueductal Gray (PAG): Kontrollerer informasjon sendt gjennom STT
  •  Hjernen
    • Thalamus: overfører signaler til forskjellige deler av hjernen
    • Somatosensory Cortex: Primær (S1) bestemmer lokasjon og sekundær (S2) bestemmer grad
    • Anterior Cingulate Cortex (ACC): skaper lidelse
    • Insula: signaliserer kroppslige behov ut i fra hva som oppfattes og hva som skal til for å overleve
    • Prefontal Cortex: danner minne, mening og tar avgjørelser som følge av smerte

Behandling av smerte med hypnoterapi
Gjennom hypnose er det mulig å påvirke forskjellige deler av hjernen. Også de delene som er med på å danne smerteopplevelsen. Mange som lever med kroniske smerter opplever at de kan glemme smerten når de fokuserer på noe annet. Noen opplever enkelte ting som gjør at smerten blir så og si borte. Det kan være at man ønsker at hypnoterapi skal være en slik ting, og det skulle jeg gjerne også ønske. Det er bare det, at endringer som skjer brått den ene veien, har en tendens til å kunne skje brått den andre veien. Jeg anbefaler derfor ikke å søke en mirakelkur for sterke smerter. Jeg anbefaler heller å satse på å utvikle en evne til å håndtere smerten og en villighet til å gjøre de tingene som er nødvendig for å redusere smerten mest mulig. 

Kartlegge smerten
For å kunne påvirke delene i sentralnervesystemet som bidrar til smerte er det først nødvendig å kartlegge smerten. Det er selvfølgelig viktig å vite hvor lenge smerten har pågått og hvordan den oppstod. Allikevel, for å behandle smerte tar vi utgangspunkt i smerten som er her og nå. Dette fjerner, riktignok midlertidig, sorgen av smerten fra i går og frykten for smerten for i morgen. Det vi ønsker her er å endre den fysiske smerten som pasienten kjenner her og nå.

Når vi behandler smerte med hypnoterapi bør vi begynne med å få pasienten til å beskrive smerten. Den kan for eksempel oppleves som pressende og skjærende. Andre eksempler er  bankende, bitende, brennende, gjennomtrengende, gnagende, hamrende, isende, lammende og så videre. Når vi setter ord på smerten, distanserer vi oss samtidig fra den.

Videre bør vi måle graden av de forskjellige smertekomponentene, for eksempel ved å bruke en skala fra 1 til 10. Numrene er selvfølgelig ikke så viktig, poenget er at alle har et forhold til en slik skala. Pasienter med sterke smerter rapporterer som regel 8, 9 eller 10. Når vi deler opp smerten på denne måten reduserer vi den ytterligere. Spør pasienten om hvilket nivå av smerte som ville vært håndterbart.

Å endre smerten
Deretter tar vi tak i den sterkeste smertekomponenten. Når vi lever med smerte er det lettere å endre smerten til å bli verre. Vi rett og slett spør pasienten om hun kunne tenke seg å øke smerten litt, for eksempel med 0,5. De fleste er villige og i stand til å gjøre dette. Saken er nå, at hvis vi kan forandre noe til å bli verre, så kan vi også forandre det til å bli bedre. Det går derfor nå an å spørre pasienten om å la smerten gå tilbake til det den var, for så å be pasienten om å redusere smerten enda en gang, med like mye som den ble økt i første omgang. Pasienten vil da oppleve redusert smerte.

Vi begynner deretter å jobbe oss nedover til pasienten kommer til det håndterbare nivået. Det er flere måter å gjøre dette på. Vi kan endre smerten ved å først gi smerten en form og farge og deretter endre på spisse former og skjærende farger. Det går an å gi smerten en bevegelse, som deretter endres til en motsatt bevegelse. Det går an å flytte smerten til et annet sted på kroppen vil den vil bli oppfattet på en annen måte, for eksempel som en intens, infernalsk kløe. Det er mulig å påvirke hvilke smertesignaler som faktisk når hjernen. Det går også an å skape ytterligere distanse til smerten ved å gå direkte inn i kjernen, den bitte lille kjernen, som er så liten og pulserende som bare det, helt til den er så liten at den blir borte.

Ved å jobbe med smerte på de måter som fungerer best for den enkelte vil pasienten oppleve at hun mestrer smerten. Hun vil lære seg teknikker som hun selv kan anvende for å håndtere smerte. Når vi føler at vi kan håndtere smerten blir gårsdagens smerte isteden en seier og frykten for morgendagens smerte svinner hen. For nå vil vi vite at vi kan møte smerten hvis den måtte komme.

 

Erfaringer fra Unityfestivalen

Det er interessant og givende å veilede en rekke mennesker i rask rekkefølge. Da kan det være godt med en healende klem.

Jeg har akkurat vært til stede på Unity-festivalen. Det er en messe for alternativ behandling, hvor folk får anledning til å prøve forskjellige behandlingsformer.

Søndag, mellom kl. 11 og 16 kom de ca. 10 stykker som ønsket å få informasjon om, eller forsøke hypnoterapi. Selv om jeg godt visste fra før at mennesker har forskjellige personligheter, er i forskjellige situasjoner og har forskjellige mål, så blir dette veldig tydelig når man møter en rekke personer for behandling i rask rekkefølge.

Jeg er først og fremst takknemlig for at folk velger å være så åpne med meg og gi av seg selv. Det er inspirerende å møte mennesker som ønsker å gjøre positive ting.

Det er jo også litt artig å kunne veilede noen som før hadde forsøkt hypnoterapi uten å «komme ned», som det ble sagt. Det bygger opp under yrkesstoltheten.

Men det er ikke å nekte for at det også er slitsomt. Enkelte som kom innom bar på tyngre bører enn andre. Noen ganger kan man ikke si så mye, bare være til stede og lytte. Kanskje stille noen spørsmål.

På slutten kom det inn en annen behandler. Hun jobber som healer. Hun forklarte om healing. Jeg forklarte om hypnoterapi og pekte ut noen likhetspunkter. Da hun gikk gav hun meg en healende klem. Det var godt.

Visualisering av vårt fremtidige jeg

Innenfor hypnosebehandling er det en kjent sak at det er viktig å visualisere sitt fremtidige jeg oppnå det vi ønsker. Jeg fokuserer alltid på dette med mine klienter. En artikkel i BBC tar for seg dette temaet basert på en forskningsstudie og anbefaler at vi ser oss selv både i første person (som om vi selv opplever det) og i tredje person (som at vi ser oss selv oppleve det).

På mange måter må vi alltid velge mellom kortsiktige og langsiktige konsekvenser. Ofte kan det synes lettere å velge umiddelbar tilfredsstillelse. Når vi derimot har en god forankring i vår opplevelse av vårt fremtidige jeg, blir det enklere å fokusere på våre langsiktige mål. Når vi har en følelsesmessig forståelse for det vi trenger å gjøre for å oppnå våre mål blir det lettere. For til syvende og sist er det følelsene vi handler på.

Kraften i å feile

Når vi ønsker å gjøre en endring, kan det være vi opplever tilbakefall. Hvis vi kan erkjenne dette og allikevel fortsette mot det vi ønsker har kommet et godt stykke på vei.

Når vi skal endre uønskede mønstre oppdager vi fort at de som regel er godt innarbeidet. Ofte er vi ikke selv klar over hvor mye. Det kan hende vi oppdager at endring kan være utfordrende. Det er på en måte logisk. Hvis det ikke var et problem, så hadde det jo ikke vært et problem.

Så tilbakefall kan skje, og det skjer. Det kan være at vi igjen spiser for mye eller tar den sigaretten vi ikke skulle ha tatt. Det er viktig å erkjenne at det er en viss mulighet for at vi kan trå feil og igjen begynne å handle på gamle mønstre. Jo før vi erkjenner dette, jo før har vi mulighet til å snu og gå tilbake til vår ønskede handlemåte.

Hvis vi er rede til å erkjenne vårt tilbakefall kan dette bane vei for en dypere forståelse av vårt problem og vårt ønske om endring. Det hjelper ofte ikke særlig å bli sinte på oss selv, det reduserer bare vår egen selvtillit. Isteden kan vi oppnå en dypere innsikt om hva den ønskede endringen vil kreve av oss selv. For de fleste innebærer det en evne til å fortsette mot det ønskede målet, med en økende forståelse for at vi ikke er ufeilbarlige.

På denne måten kan det å feile gi oss ny innsikt i vår egen menneskelighet – vårt ønske om et bedre liv for oss selv og andre, samtidig som vi også har rom til å feile.

 

Balansert kontroll av sultfølelsen

For å redusere vekten er det nødvendig å etablere en intellektuell og følelsesmessig forståelse av vår egen sult. Vi kan deretter bruker hypnose for å måle denne sulten. Og så må vi spise i henhold til dette. Vi kan også bli mer oppmerksomme på hva det er vi egentlig sulter etter.

For å få kontroll over vekten er det nødvendig å komme i kontakt med sultfølelsen. Det er mulig at vi syns vi allerede er det – at vi er sultne nesten hele tiden. Men det er ikke helt sikkert at vi faktisk er fysisk sultne.

For å forstå sult må vi først forstå hvordan vi opplever smerte. Vi kan oppleve smerteopplevelser i flere forskjellige områder i hjernen. Foruten de deler som registrerer kroppslige traumer, registrerer Anterior cingulate cortex lidelse og insula registrerer kroppslige behov for overlevelse.

Når vi inntar mat opplever vi et velbehag. De fleste av oss vet hva det betyr å spise på følelser, at vi forsøker og redusere opplevd lidelse ved å spise. Vi er ikke sultne, men vi spiser for å slippe å kjenne på ubehag. I ekstreme tilfeller kan det være vi føler at vi må spise for å overleve, selv om dette ikke er tilfellet. For å kontrollere dette må man da bruke ekstrem kontroll. Det kan ende med anoreksi. Jeg skal ikke snakke mer om anoreksi her, men det vil være nødvendig å etablere en balansert kontroll, hvor vi samtidig har en  følelsesmessig forståelse av hva det er å være sulten.

For å oppnå en balansert kontroll av sulten må vi først få et forhold til sultskalaen. Først må vi forstå den intellektuelt. Sultskalaen er en skala fra 1 til 10, hvor 10 er overspist og smertefullt mett og 1 er halvdød av sult. De færreste av oss har vært i begge ender av denne skalaen. Vi trenger å oppnå en intellektuell forståelse av at vi bør spise når vi er på 4 eller 5 og slutte å spise når vi er på 6 eller 7. Vi bør med andre ord ikke bli for sultne eller for mette, men forsøke å spise jevne måltider.

Når vi forstår dette er det nødvendig å etablere en følelsesmessig forståelse av sultskalaen. Til dette bruker vi hypnose. Når vi tillater oss å gå inn i hypnose opplever vi av avgrenset oppmerksomhet om det vi ønsker. I dette tilfellet trenger vi å måle hvor vi faktisk er på sultskalaen. Når vi regelmessig bruker selvhypnose for å måle hvor sultne vi faktisk er, vil vi gradvis bli bedre til å bestemme vår sult.

Det er heldigvis ganske lett å gjøre selvhypnose når vi allerede har opplevd hypnose et par ganger. Det vanskeligste er å slutte med det vi holder på med akkurat nå, sette oss ned, legge til side eventuelle problemer for akkurat nå, og så gå inn i hypnosetilstanden. Den enkleste måten å gå inn i hypnosetilstanden er å forestille seg å gå ned en trapp hvor vi blir mer og mer behagelig avslappet for hvert trinn. Når vi er nede kan vi for eksempel tenke oss at vi går inn i et rom for å lese av vår sult på viseren på et måleinstrument i vårt eget sinn. Deretter kan vi tenke på hva det er vi egentlig trenger. Mange kommer til at vi rett og slett trenger et glass vann.

Hvis vi vil kan vi benytte anledningen til å forestille  oss et bilde på hva det er vi egentlig sulter etter, som et bilde på den sulten som ikke faktisk var sult.

Til slutt må vi huske at det ikke er nok å bare vite hvor sultne vi er og hva vi har behov for. Når vi går ut av selvhypnose må vi være villige til å gjøre det vi nå vet det er vi egentlig ønsker og trenger. Vi må stole på den innsikten vi har opparbeidet og handle deretter.

Å gi egoet pause med gestaltdialog i hypnose

Vi kjenner alle frustrasjonen som kan oppstå ved å forsøke å balansere kortsiktige og langsiktige behov på et eller annet område. Ved å gjøre gestaltdialog i hypnose kan vi skape en større helhetsforståelse ved å la disse behovene spille seg ut mot hverandre som et interessant, indre rollespill. Samtidig får vi en pause fra frustrasjonen.

Gestalt dialog er å spille ut forskjellige ønsker mot hverandre. Som regel gjøres dette mellom en forelderrolle og en barnerolle. Forelderrollen er den delen av oss som tenker langsiktig og vet hva vi burde gjøre, barnerollen er den delen av oss som har lyst til både det ene og det andre akkurat nå. Freud brukte begrepene «super-ego» og «id» for henholdsvis forelderrollen og barnerollen.

Egoet er den delen av oss som  opplever frustrasjonen med å forhandle mellom forelderrollen og barnerollen. Som regel ender det med å sette oss gode forsetter, som så blir brutt. For å sitere Fritz Perls, «The underdog always wins», mao. barnet klarer som regel å mase seg til hva det skulle være.

Formålet med gestaltdialog er å skape en større helhet (gestalt) ved å la dialogen mellom barnet og forelder spille seg ut i en terapeutisk ramme. Dette vil kunne klarlegge barnets egentlig umiddelbare behov og forelderens egentlig langsiktige mål. Istedenfor at egoet forsøker å tilfredsstille dem begge, er målet å skape en større opplevd helhetsforståelse, som vil gi et grunnlag for bedre beslutninger på kort og lang sikt.

Gestaltdialog kan med fordel gjøres i hypnose, nettopp fordi hypnosetilstanden legger til rette for en avgrenset oppmerksomhet som vil gagne et slikt rollespill. Dessuten opplever vi i hypnosetilstanden mindre automatiske tanker, dvs. at vi ikke er så fanget av våre vanlige automatiske tankemønstre.

Ved å gjøre gestaltdialog i hypnose kan egoet oppleve seg selv som tilskuer, istedenfor å løpe fram og tilbake for å forhandle mellom partene. Når egoet får denne roen er det lettere å skape et korrekt overblikk over situasjonen og foreta valg som vil fungere bedre for å oss på kort og lang sikt. Samtidig får egoet en velfortjent pause på benken hvor det kan tilegne seg visdom om indre prosesser, uten at det bør volde så mye smerte og anstrengelse.

Get Out (and get hypnosis right)

Litt artig hver gang hypnose dukker opp på lerretet, men som vanlig blir det en del forvrengning.

Jeg var nylig å så på «Get Out» på kino. Den handler om en svart amerikaner med en hvit kjæreste. De drar hjem til hennes foreldre. Der opplever han snart en uhyggelig stemning som utvikler seg. Det som var nytt var at hovedpersonen, «The Good Guy», og hans «Best Man» var svart. De hvite var sykelige eller onde. Ellers var vel ikke plottet så veldig originalt, egentlig, men en bra film, mye båret av skuespillerprestasjonen til Daniel Kaluuya.

Filmen presenterte hypnose. Det er jo alltid artig når filmer gjør det, for film er jo i seg selv et godt eksempel på en hypnotisk opplevelse. Ulempen er bare at det ofte blir feil fordi man ønsker å lage dramatisk underholding. I dette tilfellet ønsket man å skape en forestilling om at man viljeløst kan bli dratt ned i en «sunken state», som det ble sagt, en slags indre tilstand uten annen kontakt med omverdenen enn et lite vindu. Sannheten er at det kreves øvelse og vilje til å oppleve en slik dyp, indre tilstand. I virkeligheten er en slik tilstand er på ingen måte ubehagelig, den er rolig, avslappet og helhetlig. Filmen presenterte også røykeslutt med hypnose hvor man anvendte aversjonsterapi. Ren aversjonsterapi, dvs. skremselspropaganda, er nå en utdatert behandlingsform som har en begrenset varighet. Også når det gjelder å bli røykfri er man avhengig av at pasienten virkelig ønsker det. For å bli røykfri må man klargjøre sine indre motiver og beslutte seg om å holde fast ved disse fra nå av og framover.

I hele menneskehetens historie har det aldri vært noen som har blitt tvunget inn i eller ikke har kommet ut av hypnose. Allikevel er det klart at hypnose er en tilstand av fokusert oppmerksomhet hvor vi også er mer åpne for forslag. For å etablere denne tilstanden må man ha tillit.

Når man først er i hypnose er det heller ikke slik at noen har kontroll over oss. Tvert i mot blir vi, når vi er hypnotisert, meget oppmerksom på intensjonen til den som hypnotiserer. Kanskje nettopp fordi vi blir mer åpen for signaler. Den generelle oppfatningen er at man ikke kan tvinge noen til å gjøre noe de ikke vil.

Når det er sagt, så har vi på den annen side i dag mange eksempler på mennesker som rekrutterer folk til å gjøre ekstreme handlinger. Disse handlingen rettferdiggjøres ved å etablere en ny virkelighetsoppfatning gjennom påvirkning over tid. Det kommer som regel fram at mennesker som har blitt overtalt til å utføre slike handlinger har vært ustabile i utgangspunktet.

 

Trylledrikker, trylleformularer og leking med ilden

For å oppnå en følelse av lykke eller fravær av lidelse tyr vi gjerne til trylledrikk, trylleformularer eller leker med ilden. Det kan være greit å tenke igjennom fordelene og ulempene ved disse.

Medisin gitt meg for å behandle dårlig mage på reise i Tibet

Trylledrikker kan for eksempel være rusmidler, som sigaretter, alkohol og narkotika, mat, som kaker og søtsaker, antidepressiva, smertestillende eller andre medisiner for en eller annen sykdom eller et symptom. Fordelen med trylledrikker er at de fungerer uten nærmere anstrengelser fra vår side. Ulempen med dem er at de ofte har bivirkninger og effekten av dem reduseres over tid, slik at man kan utvikle avhengigheter.

Trylleformularer er meditasjon, selvhypnose, kontemplativ praksis, yoga, religion eller andre former for selvutvikling, innsikt og læring for å løse spesielle problemer eller generelle eksistensielle utfordring. Fordelen med trylleformularer er at de har få eller ingen bivirkninger, og siden de er basert på læring, fungerer de gjerne bedre med tiden. Ulempen med trylleformularer er at de krever innsats og tålmodighet.

Lek med ild er risikoatferd, som kan være alle typer handlinger som fører til at overlevelsesmekanismen trer inn og gir et økt adrenalinnivå og en intens følelse av å leve her og nå. Dette kan for eksempel være risikosport, som for eksempel fjellklatring, motorsport og fallskjermhopping, gambling eller å ta sjanser på andre måter. La oss ta risikosport som eksempel. Fordelen med risikosport er at det krever at en utvikler ferdigheter og ofte finner vennskap med mennesker som har samme interesser. Ulempen med risikosport er at den utføres helt på grensen, som stadig må flyttes for å oppnå den samme virkningen. Før eller senere går det gjerne galt, og da må man bare håpe på at det ikke går for galt.

Akkurat hvilken løsninger vi foretrekker er nok mye opp til de tendenser vi har i oss. Enkelte som tidligere har opplevd store farer, vil for eksempel kanskje ikke ønske å ta særlig stor risiko. Noen som har sett eller opplevd konsekvenser av rusmisbruk eller andre avhengigheter vil kanskje være forsiktige med trylledrikk. Noen som har hatt negative opplevelser med åndelige aktiviteter vil kanskje ta det litt rolig med dette.

Det kan være at vi kan utøve risikosport på en tryggere måte hvis vi unnlater å la følelsene styre oss i samme grad. Det går også an å la ytre rammer sette grenser for hvor ille det kan gå. Hvis vi unngår å hele tiden søke lykkerus eller flytopplevelser, og isteden fokuserer på å utføre risikosporten på en mest mulig rasjonell måte, vil vi øke sikkerheten, samtidig som vi også øker sannsynligheten for å oppnå den lykkerus vi søker. For lykken kommer jo som kjent ikke når vi griper etter den, den kommer bare av seg selv, uanmeldt, kanskje ikke engang knyttet til ekstreme situasjoner i det hele tatt. På samme måte kan det selvfølgelig være en god ide å ty til virkningsfulle trylledrikker når det er behov for det, samtidig som vi også bør gjøre det vi kan for å bedre vår situasjonen med andre virkemidler gjennom egen innsats.

Men uansett hva vi velger å gjøre, så vil det være en fordel å tenke igjennom om det vi egentlig gjør er å ty til trylledrikk, trylleformularer eller leker med ilden. Da kan vi ta våre forholdsregler, slik at vi kan oppnå best mulig resultat med minst mulig ulemper.

 

Masser av is på 17. mai

Et par små historier om is på 17. mai og om overvekt.

Når jeg kommer på artige ting med min far ønsker jeg å dele det. Dette er en historie jeg kom på i dag tidlig. En sønn av en bekjent av min far gledet seg veldig til 17. mai, for da skulle han spise så mye is han kunne. Men da dagen kom viste det seg at den lille gutten bare orket en eneste is. Min far lo godt av denne historien. For ikke å glemme min mor. Da hun og søsteren var ca. 4-5 år gamle fikk de fem kroner hver på 17. mai. Da spiste de is og pølse annen hver gang så lenge pengene rakk.

Kanskje likte han den nettopp fordi han selv utviklet en sult som gjorde at han ble veldig tykk. Dette økte ryggproblemene hans, som ble veldig alvorlig etter hvert. Jeg tror årsaken til overspisingen var at han forsøkte å fortrenge vanskelige og ubehagelige følelser.

Jeg har noen bekjente som er overvektige. Det er en utfordring å være overvektig. På de fleste sammenkomster er det tilgjengelig usunn mat. Mange kommer med gode råd. Det er vanskelig å lytte på rådene. Sultfølelsens indre stemme er sterkere. Dessuten har man sagt de samme rådene til seg selv utallige ganger. Det er deprimerende å se seg selv i speilet. Det er vanskelig å trene. Sulten og suget er konstant. Noen tar operasjon. Det kan fungere, men kan også gi komplikasjoner. Dessuten er det er form for fallitt. Hvordan kan vi ignorere sultfølelsens stadige mas?

Det ser ut til at de som greier dette gjør det kosthold og trening til sin første prioritet, foran alt annet. Da går det, men det er klart at det koster å sette andre ting til side. Det man ofte glemmer er at når vekten har blitt redusert til et normalnivå, så blir sultfølelsen også normal.