Kategoriarkiv: Hypnoterapi

Råd til begynnende hypnoterapeuter

Jeg får av og til spørsmål fra personer som ønsker å starte opp som hypnoterapeut om tips om hva man bør gjøre. I hovedsak trenger man å lære seg hypnose og hypnoterapi, annonsere, sette seg inn i aktuelt lovverk og leie et lokale. Dette er en oppsummering av noen av mine erfaringer og anbefalinger. Lykke til!

Utdanning og læring

Hypnoterapeut er ikke en beskyttet tittel, så hvem som helst kan i utgangspunktet kalle seg hypnoterapeut. Men hvis man ikke kan faget, så blir det litt som en snekker som ikke kan snekre – ikke mange jobber. Det er derfor først nødvendig å lære seg hypnose.

Hypnose består av å lære seg visse teknikker som veileder pasienten  til økt fysisk og mental avslapning, samtidig som fokus vendes innover. Hypnose har mange likhetstrekke med meditasjon. For å kunne veilede noen inn i hypnose på en god måte bør man også selv  være flink til å gå inn i hypnosetilstanden. Man bør derfor gjøre regelmessig selvhypnose eller meditasjon.

Selv om hypnosetilstanden i seg selv er gunstig å oppleve, er det  også nødvendig å lære seg passende terapiformer. Dette vil være terapiformer som fokuserer mer på følelsesuttrykk, slik som gestalt-terapi, empatisk samtaleterapi, NLP eller dramaterapi.

Når man anvender terapi i hypnosetilstanden kalles det hypnoterapi. Hvis man tar et kurs i hypnoterapi, så vil man gjerne lære hypnose og terapi samtidig. Man bør absolutt også lære dette ved å lese bøker, men de fleste lærer best av andre. Selv om det lønner seg å velge kurs som appellerer til en selv, så er det selvfølgelig lurt å ikke velge kurs som driver for sterk markedsføring eller forsøker å fremstå som svært eksklusive og derfor også dyre. Det kan også være lurt å fokusere på veletablerte hypnoterapeutiske metoder som har vist seg å fungere over tid, heller enn en ny revolusjonerende og catchy metode. Hvis man velger det siste får man som regel bare noe tradisjonelt pakket inn på en ny måte. Dessverre blir ofte vesentlige ting utelatt i pakken. Men for all del, følg gjerne ditt hjerte. Det som inspirerer deg, inspirerer deg, og du vil lære av det.

Hvis man har venner og bekjente som er interessert i hypnoterapi, så bør man absolutt benytte anledningen til å øve seg med dem. For mennesker uten alvorlige sinnslidelser er hypnoterapi  på ingen måter farlig. I verste fall risikerer man at  prøvekaninen blir utålmodig.

Annonsering

Hypnoterapi er regulert av lov om alternativ behandling. Det er derfor nødvendig å kjenne til denne. I hovedsak er denne loven laget for å regulere hvordan man kan annonsere for hypnoterapi. Man kan for eksempel ikke bruke personlige historier og anbefalinger eller referere til konkrete forskningsresultater i annonser.

I praksis er det nødvendig å lage seg en hjemmeside og annonsere for denne. Dette kan gjøres med visittkort man deler ut eller kjøp av reklameplass på Google eller Facebook. Annonsering på Google fungerer, siden vi alle ganske så ofte søker på nettet. Ulempen er at det er ganske dyrt.

Behandlingrom

Selv om man godt kan behandle venner og bekjente hjemme, så er det nødvendig å leie rom for å drive seriøse behandling. Det kan være hensiktsmessig å leie på timebasis, for å sikre at det blir en viss inntjening.

Pasienten i fokus med et åpent sinn

Selv om det er nødvendig å kunne faget, å kunne snekre så og si, så har det vist seg at det faktisk ikke dette som er viktigst. Det viktigste er å utvikle og forsterke et genuint ønsker om å hjelpe pasienten. Og til hva? Til å oppnå det pasienten selv ønsker. De fleste har faktisk en ganske klar forståelse av hva de ønsker å oppnå. Det er derfor viktig å utvikle en evne til genuin lytting. Når pasienten føler at de blir lyttet ordentlig til, vil de også dele av sine indre opplevelser, ønsker og forståelser.

Det er også nødvendig å gjøre en vurdering av pasienten. Det enkleste er å spørre om medisiner som pasienten bruker. Det er imidlertid viktig å huske at vi ikke er medisinsk personell og ikke skal komme med anbefalinger om medisinbruk. Det er også lurt å spørre om tidligere forsøk med andre typer behandling/terapi. Mange som kommer for hypnoterapi har forsøkt mange andre ting først. Det er lettere å gi god behandling når man kjenner historikken.

Pasienter som lider av alvorlige mentale sykdommer som schizofreni skal man ikke behandle med hypnoterapi, eller andre former for terapi for den saks skyld. De skal behandles av riktig fagpersonell. Hvis man har en pasienten i stolen og begynner å ane sterke vrangforestillinger, kan man la pasienten fokusere på avslapning i armer og ben dvs. la hodet og sinnet være som det er. Det er er ytterst sjeldent at det kommer slike pasienter.

Selv om mange kan få indre forståelser og opplevelser i en enkelt time som vil kunne gjøre forholdsvis dramatiske endringer i hvordan man ser på seg selv og verden, så bør man gjøre det klart for pasienten at hypnoterapi også krever egeninnsats. Man bør derfor lære pasienten å gjøre selvhypnose. Dette har også den positive innvirkningen at pasienten gradvis tar mer ansvar for  den terapeutiske prosessen. Målet bør være at pasienten skal greie seg uten terapi så raskt som mulig.

Enkelte behandlere kan synes det er litt vanskelig å snakke med pasienten i hypnosetilstanden, men dette er absolutt å anbefale. Det sier seg egentlig selv at både pasient og behandler får mer ut av det når det er en dialog begge veier. Når du selv som behandler har vært i hypnose og hatt dialog vil du forstå at dette er helt greit. Det er også viktig å oppfordre pasienten til å alltid stille spørsmål hvis noe er uklart, og at dette på ingen måte vil ødelegge hypnoseopplevelsen, snarere tvert i mot.

Selv om det ikke er påkrevet av utøvere av alternativ behandling å føre journal, så er det absolutt å anbefale. Det er vanskelig å gi pasienter god behandling over tid hvis man ikke fører journal.

Egenterapi og utvikling

Mennesker som driver med terapi trenger også å gå i terapi selv. Både for å ha en god forståelse for hva det vil si å gå i terapi og for å sikre seg mot negativ overføring til pasienten. Det kan være greit å vite at terapeuter ofte kan utvikle en motstand mot å selv gå i terapi – det er lett å tenke at jeg er jo terapeut, ikke pasient.

I begynnelsen kan det være lurt å begynne med etablerte hypnoterapeutiske behandlingsformer, som for eksempel røykeslutt og vektreduksjon. Etter hvert kan det være lurt å spesialisere seg på enkelte områder. Da fremstår man som mer seriøs og man får selv et faglig utbytte.

I begynnelsen kan det være greit å bruke ferdige skript for å veilede pasienten inn i hypnose. Man bør allikevel så snart som mulig løsrive seg fra dette og heller drive den hypnotiske prosessen fra en selv som person i en dynamisk forståelse av pasientens opplevelse.

Offentlig registrering, medlemskap og forsikring

Det kan være hensiktsmessig å melde seg inn i Brønnøysundregisteret for alternative behandlere. Dette gir momsfritak. Ettervert vil man også kunne vise at man har praktisert hypnoterapi i så så mange år. De aller fleste vil nok oppdage at det tar tid å etablere en velfungerende praksis.

I tillegg kan det være lurt å melde seg inn i en passende medlemsorganisasjon. Her kan man få verdifull kunnskap fra andre og også mulighet til å publisere egne artikler.

Selv om man ikke har dokumenterte tilfeller på feilbehandling i hypnoterapi dvs. på samme måte som man har i medisinsk behandling (for eksempel ved at man har feilmedisinert eller amputert høyre, istedenfor venstre ben), så er det en god ide å ha en forsikring. Slik forsikring kan ofte kjøpes gjennom medlemsorganisasjoner.

Hovedutfordringen med disse tingene er at de koster. Man må selv finne ut om det er verdt det.

Det er absolutt å anbefale å føre regnskap og rapportere dette inn, selv om man i begynnelsen kanskje ikke går over grensen for regnskapsplikt. Dette vil gjøre at man har kontroll på utgifter og inntekter.

 

 

For oss selv og dem vi er glad i

Jeg har gått igjennom henvendelser jeg har fått opp i gjennom årene.  De fleste ønsker tar kontakt fordi de er interessert i hypnose og hypnoterapi og aner at dette kan hjelpe dem med det de ønsker å oppnå. For å illustrere mangfoldet av henvendelsene har jeg laget en anonymisert ordsky. Det som står klarest fram for meg er hvordan vi alle ønsker å få det bedre – for oss selv og dem vi er glad i.

 

 

Bli flinkere ved å kombinere erkjennelse og visjon

Hvis vi ønsker å bli bedre i noe er det en god ide å erkjenne utfordringer eller problemområder. Når vi kombinerer dette med vår visjon om oss selv, danner vi et godt fundament for å oppnå det vi ønsker.

De fleste som søker hjelp med hypnoterapi gjør det fordi de har noen form for lidelse. Dette kan for eksempel være irritabel tarm (fordøyelsesproblemer). Det er imidlertid en god ide og også bruke hypnoterapi på områder i livet som ikke bare en rent problematiske. Dette kan gi oss verdifull inspirasjon til også å få fremgang med det vi lider av.

Selv om vi opplever lidelse i livet, så vil vi som regel også ha ting vi interesserer oss for. Det kan være at vi bedriver noen form for konkurranse eller ganske enkelt ønsker å bli bedre i noe vi holder på med i hverdagen.

Det jeg ønsker å presentere her er en metode hvor vi forener vår kroppslige opplevelse av hva som er vår utfordring med vår kroppslige opplevelse av vår visjon av oss selv. Med kroppslig opplevelse menes her en ideomotorisk bevegelse av armen dvs. at vi hever armen uten å fokusere på at vi gjør det.

For å bruke et eksempel for å illustrere metoden, la oss si at vi liker å gjøre yoga. Yoga består av en serie med øvelser som utføres etter hverandre. Hvis vi gjør yoga oppdager vi snart at enkelte øvelser er mer utfordrende enn andre. For å lage en kroppslig opplevelse av dette setter vi oss ganske enkelte ned, går inn i hypnosetilstanden og visualiserer oss gjennom alle øvelsene. Vi legger spesielt merke til de øvelsene som er vanskelige. Samtidig som vi gjør dette lar vi energien som vi opplever manifestere seg ved at vi lar venstre arm heve seg oppover. Det kan være at vi må hjelpe den litt i gang, men så lar vi energien i våre utfordringer drive den oppover. Deretter lar vi venstre hånd forbli hevet.

Deretter skaper vi et bilde av vårt fremtidige selv, hvor vi har perfeksjonert de øvelsene det gjelder. Vi går på samme måte igjennom øvelsene og lar gleden som fyller oss vise seg ved at vi lar den høyre armen heve seg på samme måte som den venstre.

Deretter, nå med begge armene hevet, tenker vi på at begge disse opplevelsene er våre egne og at det er naturlig å kombinere dem ved å la den høyre armen trekkes mot den venstre, samtidig som den venstre trekkes mot den høyre, det hele med en forventning om hvordan det vil føles når hendene treffer hverandre. I det øyeblikk de gjør det, bringer vi hendene mot brystet og tenker oss at energien går inn i oss og fyller oss.

Til slutt visualisere oss igjennom alle øvelsene én gang til, nå med en samlet erkjennelse over de utfordringer vi har og visjonen om det vi kan bli.

Det er selvfølgelig nødvendig å ta et ytterligere steg – hvis vi ønsker å bli bedre i yoga, så må vi gjøre yoga. Men det er noe alle vet.

 

Erfaringer fra Unity-messen 2018

Jeg hadde åpen dør på Unity-messen på lørdagen. Det var en jevn strøm av mennesker som ønsket en kort prøvetime. Totalt kom det 16 personer. Det var blant annet:

  • en som ønsket å frigjøre potensial og sperrer
  • en voksen mann med allergi mot anestesi og smertelindring
  • et barn som var redd for å sove
  • en dame som ønsket å håndtere belastende relasjoner bedre
  • en voksen mann som hadde opplevd at en kamerat tok selvmord i ungdommen
  • flere som ønsket å slutte å røyke
  • en dame med posttraumatisk stressyndrom
  • en ung dame som ønsket hjelp med sin meditasjon/klarsyn
  • en dame med litt angst og en ubehagelig tendens til å svelge
  • en som ønsket å slappe av
  • en lege som ønsket informasjon informasjon om hypnoterapi og prøve hypnose. Hun spurte om hun kunne henvise pasienter til meg, og det måtte hun jo selvfølgelig gjerne gjøre.
  • en ung dame som hadde opplevd en voldelig far som barn, og som nå ønsket å danne stabile relasjoner med menn

Det slår meg at vi alle bærer på vårt og vi kan også inspirere andre til å få det bedre når vi tar tak i egne ting. Mange som kommer har en høy grad av selvinnsikt om egen situasjon og hva som er best for dem. Det er ikke uvanlige at man har forsøkt forskjellige typer behandling før man tenker at hypnnoterapi kan være et alternativ.

Det hele gikk nødvendigvis litt i hyrten og styrten når det kommer så mange på kort tid. Alle takket meg etterpå og jeg hadde en følelse av at jeg hadde fått gitt dem noe. La meg innskyte at det ikke er slik at jeg kurerer mennesker, jeg viser dem isteden hvilke ressurser som bor i dem selv og hvordan de kan hjelpe seg selv.

På søndag holdt jeg et foredrag om hvordan vi kan bruke ideomotorisk bevegelse for å oppdage og ta i bruk indre ressurser. Det var ikke så mange som kom, men det ble en fin seanse for oss som var der. En av deltagerne var en annen hypnoterapeut.

 

Utviklingen av Transforming Therapy

Følgende er en oversettelse av Dr. John Butlers artikkel om historien til Transforming Therapy, publisert på American Council of Hypnotist Examiners, hvor John er president. 

Transforming Therapy er basert på arbeidet til berømte pionerer av terapiarbeid i 1950- og 60-årene, spesielt Fritz Perls og Carl Rogers. Deres arbeid, sammen med grunnleggende konsepter fra Rollo May og andre eksistensialistiske terapeuter, ble satt sammen med de kraftigste verktøyene fra klassisk hypnose, tradisjonell forståelse for mental helse og metoder til nytenkende hypnoterapeuter som Dave Elman. Gil Boyne studerte med, og i noen tilfeller arbeidet sammen med, viktige personer i terapibevegelsen i 50- og 60-årene, da terapi rev seg løs fra psykoanalysens tvangstrøye. I denne prosessen la han til nye konsepter og metoder og skapte sin egen tilnærming til hypnoterapi, konstruert for å bli så dyp, presis, langvarig og rask som mulig.

Gil Boyne delte Perls syn på at den mest effektive måten å oppnå fremgang og bevegelse hos en klient som er fastlåst i indre konflikt, er å bruke drama og dialog som metode, og disse teknikkene er sentrale i Transforming Therapy.

Transforming Therapy er, som Rogers veiledende metodikk, dypt klientsentrert, og Gil utviklet en kraftfull samling av protokoller for å sikre at det terapeutiske valget gjort i en terapisesjon ble tilpasset behovene til klientens ubevisste sinn. Gil var sterkt påvirket av metodene til Dave Elman, en mester i hypnose og kommunikasjon, og studerte arbeidet hans grundig. Gil fortsatte å utvikle hypnoterapeutisk kommunikasjon fra 60-årene og framover, en tid hvor klienter hadde tilgang på flere informasjonskilder og derfor hadde mer forståelse, stilte fler spørsmål og var mer kritiske. I dag har dette nådd et intenst nivå, hvor klienter har onlinetilgang på mange forskjellige teknikker for mental forandring og selvutvikling.

Gil utviklet en naturlig, men allikevel velvillig og autoritær stil, og bygget opp den terapeutiske samhandlingen gjennom en meget aktiv og mottakelig dialog før han begynte å gjøre intenst hypnotisk arbeid. Han var meget oppmerksom på nødvendigheten av å møte klientens tvil og spørsmål før han begynte å arbeide på dypere nivåer, slik at klienten kunne gå, både bevisst og ubevisst, inn i den dype felles opplevelsen som hypnosen danner. Han var meget erfaren i å indusere transe og legge merke til klientenes ubevisste bevegelser og tilbakemeldinger og tilpasset så sine terapeutiske valg til klientens reaksjoner. Han visste godt at tilliten mellom en effektiv hypnoterapeut og klientens ubevisste sinn skaper en usammenlignbar kraftfull og trygg terapeutisk tilstand, og dette maksimaliserer klientens evne til å bruke indre ressurser for å ta tak i ting og velge forandring. […]

I tillegg til et bredt spekter av avanserte hypnoterapeutiske teknikker, et høyt nivå av terapeutiske evner for interaktiv, klientsentrert dialog og et fokus på metoder for effektiv indre dialog, mente Gil Boyne at et virkelig helhetlig system for forandring måtte baseres på humanistiske verdier.

Gil var dypt overbevist om at det menneskelig indre jeget er grenseløst kreativt og selvskapende, og alle evner og kunnskap som han oppnådde gjennom et liv dedikert til terapeutisk arbeid ble viet til å lede sine klienter, og sine studenter, til å oppleve det han kalte den «vakre sannheten om dem selv.»

På tross av mange variasjoner og imitasjoner på markedet er Gil Boynes Transforming Therapy, utviklet av en enestående terapeut som dedikerte hele sitt voksne liv for dette, uovertruffen for sin dybde, effektivitet og menneskelighet.

Oversatt til norsk fra http://hypnotistexaminers.org/the-history-of-transforming-therapy/

Positiv tenkning er vel og bra, men går det en grense?

Det er interessant at Donald Trump har basert sin suksess på positiv tenkning. Selv om vi kanskje ikke ønsker å dra det så langt, så kan det absolutt være noe å lære av dette.

Det negative representerer farer og det kan være gode grunner til å være oppmerksom på dette. Dessverre har negativ tenkning lett for å feste seg. Vi vet alle at det er best å tenke positivt hvis vi ønsker å oppnå noe.

På 1800-tallet oppstod det en trend i USA for positiv tenkning inspirert av østlig filosofi og vestlig kunnskap om hypnose og sinnets påvirkningskraft. Ralph Waldo Emerson, Prentice Mulford og William Walker Atkinson er eksempler på dette. Dette passet sammen med det amerikanske idealet om «The Self Made Man». Teknikken består stort sett av positivt selvsnakk (affirmasjoner).

NRK forteller at Donald Trump tok til seg positiv tenkning fra Norman Vincent Peale, som var familiens prest, og at han har anvendt dette hele livet for å oppnå alt det han har oppnådd.

Før eller siden støter vi imidlertid på problemet med «de andre», som kanskje ikke virker å være like entusiastiske som oss selv for det vi ønsker å oppnå. Spørmålet er om det er en grense for hvor mye vi kan opphøye oss selv til å være den eneste som har rett . Det ser ut til at det går an å ende opp i en situasjon hvor «de andre» automatisk tar feil, med mindre de støtter opp om våre egne mål. Det er ikke sikkert at vi ønsker en slik automatikk i vår egen tenkning.

På den annen side, så har sikkert flere av oss en del å gå på, slik at vi trygt kan tillate oss å fokusere på det positive uten fare for å etablere en skare vi hele tiden må krige med. Så la Trump vise vei, i hvert fall en del av veien, og la oss skape noen positive tanker i hverdagen.

Smertereduksjon som motivator

Smertebehandling kan i seg selv hjelpe pasienten til å forstå virkningen av hypnosetilstanden og motivere til ytterligere positive endringer.

Hypnoterapi er å gjøre terapi i hypnosetilstanden. Hypnosetilstanden er en oppmerksom og fokusert sinntilstand. Hvis man ikke har opplevd hypnosetilstanden kan det være man er usikker på om man faktisk har latt seg selv hypnotisere. Hypnosetilstanden er jo ikke en en tilstand utenfor oss selv. Det er en iboende evne vi selv har.

Grunnen til at det er en fordel å forstå at man opplever hypnosetilstanden er at man da lettere kan oppleve de fenomener som dette muliggjør. Dette igjen åpner opp for at pasienten skal oppnå det hun ønsker.

For å hjelpe pasienten til å innse at hun opplever hypnosetilstanden er det for eksempel vanlig å la henne oppleve en ubevisst heving av armen dvs. at armen hever seg uten at man tenker nærmere over det. Dette er ikke så merkelig som man kunne tro. I kroppen foregår det hele tiden en mengde ubevisste prosesser. Som vi vet, innebærer bare det å stå oppreist eller gå bortover en ubevisst koordinering av en rekke muskler.

I det siste året har jeg begynt å spesialisere meg på behandling av pasienter som lider av irritabel tarm, eller IBS, som henvises meg fra fastleger og sykehus. Disse pasientene lider ofte av smerter. Vi vet alle at problemer med fordøyelsen kan gi store smerter. Det finnes i dag ikke noen god medisinsk behandling for denne pasientgruppen, annet enn behandling med hormoner og de negative bivirkningene som dette fører med seg. Store forskningsstudier viser at hypnoterapi er en egnet behandlingsform for IBS og er i ferd med å bli en etablert behandlingsmetode for denne gruppen.  Hypnoterapien som brukes i disse studiene er imidlertid ganske enkel. Det kan være årsaken til at disse studiene ofte ikke har så gode resultater når det gjelder smertereduksjon (som om de har det for behandling av IBS som helhet).

Ved å bruke litt mer avanserte metoder blir hypnoterapi en virkningsfull metode også for å redusere smerte for disse pasientene. I den senere tiden har jeg derfor nå begynt å behandle smerten først og bruke dette for å overbevise pasienten om at de opplever hypnosetilstanden. Når pasienten opplever at smerten blir mindre, blir hun motivert til å gå videre og gjøre andre endringer som vil ha positiv innvirkning. Ofte vil pasienten selv foreslå veien videre.

Bryte uønskede mønstre

Våre problemer og strategier for å løse dem henger sammen. Hvis vi begynner å gå fram og tilbake mellom disse kan vi oppleve å havne i en ond sirkel. Det kan det være mer hensiktsmessig å fokusere på nye løsninger.

Uønskede mønstre er å gjenta ting vi egentlig ikke ønsker. Disse mønstrene består av et problem og kompenserende atferd. Problemet er noe vi oppfatter som negativt. Den kompenserende atferden er et forsøk på å veie opp for problemet.

En mann led av fordøyelsesbesvær. Når fordøyelsen fungerte opplevde han nervesmerter i armer og ben. For å bli kvitt smertene spiste han mat som laget forstoppelse. Dette førte til at smertene ble redusert, men også til ubehag som oppblåsthet. Etter en stund ble dette så ubehagelig at han spiste for å få igang fordøyelsen. Deretter oppstod nervesmertene. Det hadde blitt en ond sirkel.

For å bryte ut av en slik sirkel fokuserer vi som regel på problemet og forsøker å forsterke den kompenserende atferden. Det er selvfølgelig ikke noe galt i det – at vi forsøker å endre på ting vi oppfatter som negative i livet. Det er bare det at problemet og den kompenserende atferden ofte forsterker hverandre og skaper redusert livskvalitet.

Den kan isteden være hensiktsmessig å heller fokusere på den kompenserende atferden og forsøke å endre denne. Når vi åpner oss opp for å finne nye løsninger øker vi samtidige våre sjanser til å håndtere problemet mer hensiktsmessig.

Hvis vi bestemmer oss for å prøve nye løsninger må vi være villige til å forsøke ting vi ikke har erfaring med fra før. Det er ikke alltid vi vet hvordan problemet vil bli løst på en bedre måte. Hvis vi klarer å etablere en positiv søken hvor vi etablerer ny erfaring vil vi ofte oppdage at problemet svinner hen og mister sin kraft. Den onde sirkelen har blitt brutt.

Erfaringer fra Unityfestivalen

Det er interessant og givende å veilede en rekke mennesker i rask rekkefølge. Da kan det være godt med en healende klem.

Jeg har akkurat vært til stede på Unity-festivalen. Det er en messe for alternativ behandling, hvor folk får anledning til å prøve forskjellige behandlingsformer.

Søndag, mellom kl. 11 og 16 kom de ca. 10 stykker som ønsket å få informasjon om, eller forsøke hypnoterapi. Selv om jeg godt visste fra før at mennesker har forskjellige personligheter, er i forskjellige situasjoner og har forskjellige mål, så blir dette veldig tydelig når man møter en rekke personer for behandling i rask rekkefølge.

Jeg er først og fremst takknemlig for at folk velger å være så åpne med meg og gi av seg selv. Det er inspirerende å møte mennesker som ønsker å gjøre positive ting.

Det er jo også litt artig å kunne veilede noen som før hadde forsøkt hypnoterapi uten å «komme ned», som det ble sagt. Det bygger opp under yrkesstoltheten.

Men det er ikke å nekte for at det også er slitsomt. Enkelte som kom innom bar på tyngre bører enn andre. Noen ganger kan man ikke si så mye, bare være til stede og lytte. Kanskje stille noen spørsmål.

På slutten kom det inn en annen behandler. Hun jobber som healer. Hun forklarte om healing. Jeg forklarte om hypnoterapi og pekte ut noen likhetspunkter. Da hun gikk gav hun meg en healende klem. Det var godt.

Visualisering av vårt fremtidige jeg

Innenfor hypnosebehandling er det en kjent sak at det er viktig å visualisere sitt fremtidige jeg oppnå det vi ønsker. Jeg fokuserer alltid på dette med mine klienter. En artikkel i BBC tar for seg dette temaet basert på en forskningsstudie og anbefaler at vi ser oss selv både i første person (som om vi selv opplever det) og i tredje person (som at vi ser oss selv oppleve det).

På mange måter må vi alltid velge mellom kortsiktige og langsiktige konsekvenser. Ofte kan det synes lettere å velge umiddelbar tilfredsstillelse. Når vi derimot har en god forankring i vår opplevelse av vårt fremtidige jeg, blir det enklere å fokusere på våre langsiktige mål. Når vi har en følelsesmessig forståelse for det vi trenger å gjøre for å oppnå våre mål blir det lettere. For til syvende og sist er det følelsene vi handler på.