Kategoriarkiv: IBS

Å mestre sterke fysiske smerter

Smertebehandling med hypnoterapi innebærer å opparbeide forståelse av hvordan smerteopplevelse oppstår i hjernen og øvelse i hvordan vi kan påvirke smerteopplevelsens intensitet, lokasjon og lidelse. Når vi føler at vi kan mestre smerten blir vi ikke så redd for den lenger.

Alle mennesker har opplevd smerte og vet hva det er. Ingen mennesker ønsker smerte. Enkelte opplever meget sterke smerter. Det kan for eksempel være smerter som følger fra ryggproblemer, kreft, nevropati, migrene eller IBS. Dette er eksempler på lidelser som jeg har erfaring å jobbe med.

Sterke smerter gjøre det vanskelig å tenke klart. Kroniske smerter har en tendens til å krype inn på alle livets områder, som om vi hele tiden må danse med smerte i alt vi gjør. De fleste av oss opplever at vi ikke klarer å fjerne all smerte med medikamenter. Noen ønsker heller ikke bivirkningene som medikamentene gir. Selv om medikamenter er virkningsfulle kan det også skje at smerten bryter igjennom. Det er da nødvendig å lære seg til å håndtere smerten.

Hvordan smerteopplevelsen oppstår
Smerteopplevelse er en kompleks prosess i sentralnervesystemet. Fysisk smerte registreres i kroppen og sendes som signaler via nervetråder opp gjennom ryggraden og til hjernen. Det er mange komponenter som bidrar til smerteopplevelsen:

  • Nervetråder
    • C-fibre: sakte overføring av alle typer stimuli, termiske, mekaniske og kjemiske
    • A-delta-fibre: raskere overføring, rask overfladisk smerte
    • A-beta-fibre: overfører berøring- og trykkfølsomhet
  • Ryggraden
    • Spinothalamic Tract (STT): sender informasjon til thalamus, opp gjennom ryggraden
    • Periaqueductal Gray (PAG): Kontrollerer informasjon sendt gjennom STT
  •  Hjernen
    • Thalamus: overfører signaler til forskjellige deler av hjernen
    • Somatosensory Cortex: Primær (S1) bestemmer lokasjon og sekundær (S2) bestemmer grad
    • Anterior Cingulate Cortex (ACC): skaper lidelse
    • Insula: signaliserer kroppslige behov ut i fra hva som oppfattes og hva som skal til for å overleve
    • Prefontal Cortex: danner minne, mening og tar avgjørelser som følge av smerte

Behandling av smerte med hypnoterapi
Gjennom hypnose er det mulig å påvirke forskjellige deler av hjernen. Også de delene som er med på å danne smerteopplevelsen. Mange som lever med kroniske smerter opplever at de kan glemme smerten når de fokuserer på noe annet. Noen opplever enkelte ting som gjør at smerten blir så og si borte. Det kan være at man ønsker at hypnoterapi skal være en slik ting, og det skulle jeg gjerne også ønske. Det er bare det, at endringer som skjer brått den ene veien, har en tendens til å kunne skje brått den andre veien. Jeg anbefaler derfor ikke å søke en mirakelkur for sterke smerter. Jeg anbefaler heller å satse på å utvikle en evne til å håndtere smerten og en villighet til å gjøre de tingene som er nødvendig for å redusere smerten mest mulig. 

Kartlegge smerten
For å kunne påvirke delene i sentralnervesystemet som bidrar til smerte er det først nødvendig å kartlegge smerten. Det er selvfølgelig viktig å vite hvor lenge smerten har pågått og hvordan den oppstod. Allikevel, for å behandle smerte tar vi utgangspunkt i smerten som er her og nå. Dette fjerner, riktignok midlertidig, sorgen av smerten fra i går og frykten for smerten for i morgen. Det vi ønsker her er å endre den fysiske smerten som pasienten kjenner her og nå.

Når vi behandler smerte med hypnoterapi bør vi begynne med å få pasienten til å beskrive smerten. Den kan for eksempel oppleves som pressende og skjærende. Andre eksempler er  bankende, bitende, brennende, gjennomtrengende, gnagende, hamrende, isende, lammende og så videre. Når vi setter ord på smerten, distanserer vi oss samtidig fra den.

Videre bør vi måle graden av de forskjellige smertekomponentene, for eksempel ved å bruke en skala fra 1 til 10. Numrene er selvfølgelig ikke så viktig, poenget er at alle har et forhold til en slik skala. Pasienter med sterke smerter rapporterer som regel 8, 9 eller 10. Når vi deler opp smerten på denne måten reduserer vi den ytterligere. Spør pasienten om hvilket nivå av smerte som ville vært håndterbart.

Å endre smerten
Deretter tar vi tak i den sterkeste smertekomponenten. Når vi lever med smerte er det lettere å endre smerten til å bli verre. Vi rett og slett spør pasienten om hun kunne tenke seg å øke smerten litt, for eksempel med 0,5. De fleste er villige og i stand til å gjøre dette. Saken er nå, at hvis vi kan forandre noe til å bli verre, så kan vi også forandre det til å bli bedre. Det går derfor nå an å spørre pasienten om å la smerten gå tilbake til det den var, for så å be pasienten om å redusere smerten enda en gang, med like mye som den ble økt i første omgang. Pasienten vil da oppleve redusert smerte.

Vi begynner deretter å jobbe oss nedover til pasienten kommer til det håndterbare nivået. Det er flere måter å gjøre dette på. Vi kan endre smerten ved å først gi smerten en form og farge og deretter endre på spisse former og skjærende farger. Det går an å gi smerten en bevegelse, som deretter endres til en motsatt bevegelse. Det går an å flytte smerten til et annet sted på kroppen vil den vil bli oppfattet på en annen måte, for eksempel som en intens, infernalsk kløe. Det er mulig å påvirke hvilke smertesignaler som faktisk når hjernen. Det går også an å skape ytterligere distanse til smerten ved å gå direkte inn i kjernen, den bitte lille kjernen, som er så liten og pulserende som bare det, helt til den er så liten at den blir borte.

Ved å jobbe med smerte på de måter som fungerer best for den enkelte vil pasienten oppleve at hun mestrer smerten. Hun vil lære seg teknikker som hun selv kan anvende for å håndtere smerte. Når vi føler at vi kan håndtere smerten blir gårsdagens smerte isteden en seier og frykten for morgendagens smerte svinner hen. For nå vil vi vite at vi kan møte smerten hvis den måtte komme.

 

Dr. Mayers råd for en bedre tarmflora

Vi vet i dag at tarmfloraen og nervesystemet som regulerer tarmen er en svært viktig del av vår helse. Komplikasjoner i fordøyelsessystemet har en stor innvirkning på våre liv og kan forårsake lidelser som for eksempel irritabel tarm. Men selv om vi ikke lider av noen slik lidelse vil vi alle kunne ha nytte av å legge til rette for en bedre fordøyelse.

Følgende er et resymé av Mayers bok The Mind-Gut Connection: How the Hidden Conversation Within Our Bodies Impacts Our Mood, Our Choices, and Our Overall Health. 

The Gut Brain Connection: How Your Gut Holds the Key to Better Brain Health

Mayer oppfordrer oss til å fokusere på å skape en god tarmflora på følgende måte:

  1. Praktiser en naturlig og organisk dyrking av tarmfloraen
  2. Skjær ned på bruk av animalsk fett
  3. Maksimalisere mangfoldet i tarmfloraen
  4. Spis fermentert mat og probiotikum
  5. Være oppmerksom på næring og stress under svangerskap
  6. Spise mindre porsjoner
  7. Faste for å sulte tarmbakterier
  8. Ikke spis når du er stresset, sint eller lei deg
  9. Spis i fellesskap med andre
  10. Bli ekspert på å lytte på magen
  11. Hold hjernen (og din tarmflora) i form
  12. (og som en oppsummering) Hva og hvordan du bør fore dine tarmbakterier

Hypnose er spesielt egnet til å fokusere på de følelsesmessige tingene og særlig magefølelsen. Gjennom hypnoterapi kan vi også bli mer bevisste på hvordan våre følelser styrer våre handlinger og derfor raskere oppdage at vi er på vei bort til kjøleskapet før vi har åpnet døren. Videre er hypnose en meget effektiv inngangsport til oppmerksomhetstrening og kontakt med vårt eget følelsesliv.

Selvhypnose for IBS

Når man lider av IBS er det en fordel å gjøre selvhypnose for å roe ned det endokrine nervesystemet som styrer tarmen. Det mest effektive er å starte med fokusert avslapning som etterhvert gjøres mer subtil og funksjonell.

Vi vet at vi kan oppleve kontakt med det endokrine nervesystemet når vi «kjenner det i magen». Hvis det er noe som gjør at vi kjenner det i magen bør vi tenke på om vi kan gjøre det annerledes. I tillegg kan vi innarbeide en effektive form for selvhypnose vi kan bruke i hverdagen. Kanskje i akkurat de situasjonene som gir oss ubehag.

Siden det ikke er så lett å påvirke tarmen direkte kan vi isteden først slappe av i kjeven. Tenk deg at du er hos tannlegen og får opp til flere bedøvelsessprøyter i kjeven. Ganske snart klarer du å gjenskape den kjente numne følelsen. Hold nå fokus på den numne følelsen i kjeven mens du blir bevist på dine egen pust: Puster inn og magen går ut mens du fokuserer på den numne kjeven, puster ut og magen går inn mens du fokuserer på den numne kjeven.

Sitt slik en stund og tenk deg at det oppstår en vekselvirkning, slik at magen slapper gradvis mer av ettersom kjeven blir mer nummen og kjeven blir mer nummen mens magen slapper mer av for hver pust. Ta hyppige pauser og ikke anstreng deg for mye. I løpet av dagen kan du nå lett slappe av i mageregionen ved å gjenskape nummenheten i kjeven og avslapning i magen følger rett etter.

Nå er jo ikke målet å lamme oss selv fullstendig, så når du nå har holdt på med dette en stund kan du begynne fokusere på å gjøre avslapning i kjeven mer subtil og funksjonell, som for eksempel å kombinere avslapningen med en rolig gjesp. Dette vil på samme måte overføres til mageregionen med den assosierte kobling som er etablert. Prøv det gjerne mer ut i forskjellige situasjoner og finn de grader av avslapning som passer best.

Om hypnose for behandling av irritabel tarm (IBS)

Forskningsstudier på behandling av irritabel tarm viser at denne lidelsen gir en høy placeboeffekt. Dette kan være årsaken til at alternativ behandling virker å være effektiv for denne pasientgruppen. Spesielt er det gjort flere større studier for å måle virkningen av hypnose for behandling av IBS og den smerte og ubehag det medfører.

De som har deltatt i forskningsstudier vet at de ofte blir plassert tilfeldig i én av to grupper. Den ene gruppen får medisinen som skal testes, den andre får et placebo, uten at de selv vet hva de får. Det er også vanlig at legen som gjennomfører studien ikke vet hvem som er i hvilken gruppe. Derfor kalles dette dobbeltblindede, randomiserte studier. Formålet med denne metoden er å kunne måle virkningen av legemiddelet som skal testes opp mot placeboeffekten

Den som produserer legemiddelet syns nok at placeboeffekten er noe herk, fordi man er nødt til å vise at legemiddelet virker bedre enn placebo hvis man skal kunne se at det har en virkning. Men i seg selv er jo derimot den velkjente placeboeffekten gunstig fordi den gjør det mulig for oss å utnytte vår egen evne til å tenke oss friske, for å si det sånn, som en positiv utnyttelse av sinnets evne til å påvirke kroppen. I nyere tid har man også bevist at placebo merkelig nok også fungerer når man vet at det er placebo. Kaptchuk, Friedlander, Kelley, Sanchez, Kokkotou, et al. (2010) konkluderer nettopp med at placebo gitt i åpenhet kan være en effektiv behandling for IBS.

Det er rimelig å anta at studier på pasientgrupper som utviser en stor placeboeffekt samtidig også peker ut lidelser som har et stort potensiale for å kunne kureres med vårt eget sinn. Grundmann og Yoon (2014) oppmuntrer i sin gjennomgang av alternativ behandling av IBS til en integrert bruk tilleggsmedikamenter og alternative metoder som yoga, hypnoterapi, kognitiv atferdsterapi, akupunktur og urtemedisin for å oppnå best resultat og livskvalitet for pasienter med IBS.

Hypnose og hypnoterapi kan sees på som en kvalifisert utnyttelse av placeboeffekten ved at man utnytter sinnets evne til å hele kroppen. Ikke som en overfladisk viljestyrt tanke eller tvang, men isteden som en dypere indre erkjennelse og forståelse av problemet, som gir mulighet for å finne nye løsninger og motivasjon for å prøve disse ut.

The U.S. Department of Health (1995) and Human Services har sagt følgende i sin rapport: (oversatt) Det virker å være et sterkt bevis for at hypnose er effektivt i redusere kroniske smerter assosiert med kreft. I tillegg ble panelet presentert med andre data som antyder effektiviteten av hypnose for andre kroniske smertetilstander, inkludert irritabel tarm, infeksjoner i munnhulen, kjeveproblemer og spenningshodepine.

I de senere årene har det blitt gjort mye forskning på hypnose for behandling av IBS. Peters, Muir og Gibson (2015) konkluderer fra deres gjennomgang at hypnoterapi rettet mot tarmsystemet har en varig virkning for pasienter med IBS og sannsynligvis også for ulcerøs kolitt (betennelse i endetarmen). Miller, Carruthers, Morris, Hasan, Archbold og Whorwell (2015) konkluderer fra en studie med 1000 IBS-pasienter at deres resultater gir ytterligere bevis for at tarmorientert hypnoterapi er en effektiv behandlingsform for IBS-pasienter som ikke responderer på annen behandling. Videre konkluderer Jensen og Patterson (2015) med at kronisk smertebehandling er en av de største utfordringene i helsevesenet, og at hypnose er en uutviklet, men meget lovende behandling som kan bidra til å adressere dette problemet.

Referanser

  • Grundmann O, Yoon SL (2014). Complementary and alternative medicines in irritable bowel syndrome: An integrative view. World J Gastroenterol January 14; 20(2): 346-362
  • Jensen MP and Patterson DR (2015). Hypnotic Approaches for Chronic Pain Management: Clinical Implications of Recent Research Findings. Am Psychol. 2014 ; 69(2): 167ñ177. doi:10.1037/a0035644.
  • Kaptchuk TJ, Friedlander E, Kelley JM, Sanchez MN, Kokkotou E, et al. (2010). Placebos without Deception: A Randomized Controlled Trial in Irritable Bowel Syndrome. PLoS ONE 5(12): e15591. doi:10.1371/journal.pone.0015591.
  • Miller V, Carruthers HR, Morris J, Hasan SS, Archbold S & Whorwell PJ (2015). Hypnotherapy for irritable bowel syndrome: an audit of one thousand adult patients. Aliment Pharmacol Ther; 41: 844ñ855. 
  • Peters SL, Muir JG & Gibson PR (2015). Review article: gut-directed hypnotherapy in the management of irritable bowel syndrome and inflammatory bowel disease. Aliment Pharmacol Ther 2015; 41: 1104–1115 
  • U.S. Department of Health and Human Services. Integration of Behavioral and Relaxation Approaches into the Treatment of Chronic Pain and Insomnia. NIH Technol Assess Statement 1995 Oct 16-18:1-34.

Spørsmål for smertebehandling av kronisk smerte

Kronisk smerte kan være svært utmattende. Det kan ofte være som om den trenger inn og påvirker de fleste eller alle områdene i livet. Noen ganger kan det virke håpløst å bare fortsette på denne måten.

Hypnoterapi er egnet til å håndtere kronisk smerte. Før man begynner er det allikevel nødvendig å klargjøre hvordan en selv og andre blir påvirket av smerten. Å lese igjennom og gi seg tid til å tenke litt over følgende spørsmål1 kan bidra til en slik erkjennelse og forståelse.

  1. Hvor opplever du smerte?
  2. På en skala fra 0 til 10, hvor 0 er «Ingen smerte» og 10 er «Den sterkeste smerten du kan forestille deg,» hvordan ville du måle din gjennomsnittlige smerte forrige uke? Hvor sterk var den minste smerten? Hvor sterk var den sterkeste smerten?
  3. Hvor viktig er det for deg å minske ditt daglige gjennomsnittlige smertenivå? Hvis dette er viktig, og vi ikke er i stand til å redusere intensiteten til 0, hvilket nivå kunne du leve mer komfortabelt med?
  4. Hvor viktig er det for deg å lære hvordan du kan redusere din opplevelse av smerte (og hvordan denne smerten plager deg) for kortere perioder av gangen?
  5. Hvilke ord ville du bruke for å beskrive smerten?
  6. Når begynte smerten?
  7. Hva annet skjedde i livet ditt?
  8. Hvordan har smerten utviklet seg siden den begynte?
  9. Hvordan har smerten utviklet seg i de siste 6 måneder?
  10. Hvilke typer behandlingsformer har du forsøkt eller har blitt gitt for smerte (inkludert kirurgi, passiv fysisk terapi, aktiv fysisk terapi, medisinering)? Hvilke av disse hjalp deg? Hvilke av disse gjorde problemet verre?
  11. Hvordan utvikler smerten seg vanligvis i løpet av dagen?
  12. Hva gjør smerten verre?
  13. Hva gjør smerten bedre?
  14. Hva gjør du for å trene (hvor mye og hvor ofte)?
  15. Noen mennesker med smerte forteller meg at de blir så slitne av å være inaktive at på dager som de føler seg litt bedre, så gjør de for mye, slik at de må betale for dette med mye mer smerte. Så må de hvile, kanskje i dagevis. Har dette hendt med deg?
  16. Hvordan kan mennesker som du lever med eller kjenner vite at du har smerter? Hva gjør du eller sier du?
  17. Hva gjør mennesker som du lever med eller bruker tid sammen med når de vet at du har smerter? Hva gjør eller sier de?
  18. Hvordan kan mennesker som du lever med eller kjenner vite at du har det bra? Hva gjør du eller sier du?
  19. Hva gjør mennesker som du lever med eller bruker tid sammen med når de vet at du har det bra? Hva gjør eller sier de?
  20. Når du sammenligner livet du har nå med livet du hadde før smerten, hva har du fullstendig sluttet å gjøre som du pleide å gjøre? Hvilke av disse aktivitetene ville du like å gjøre igjen?
  21. Når du sammenligner livet du har nå med livet du hadde før smerten, hva gjør du mindre av enn det du pleide å gjøre? Hvilke av disse aktivitetene ville du like å gjøre mer av igjen?
  22. Når du sammenligner livet du har nå med livet du hadde før smerten, hva gjør du mer av enn det du pleide å gjøre mindre av eller ikke i det hele tatt? Hvilke av disse aktivitetene ville du like å gjøre mindre av?
  23. Hva gjør du nå for å håndtere smerten (hvilke medisiner, doser)? Hvor bra virker dette for deg?
  24. Hva har du blitt fortalt er årsaken til din smerte? Hva tenker du om det?
  25. Hvilken innvirkning har din smerte på din søvn? Ville det være interessant for deg å lære metoder som ville gjøre det lettere for deg å falle i søvn og sove godt?

  1. Tilrettelagt fra Jensen, M. P. Hypnosis for Chronic Pain Management, Oxford Press, 2011.

Hypnose, placebo og IBS

Studier viser at placebo også fungerer når pasienten vet at det er placebo. Hypnose kan på mange måter sies å være å utnytte denne virkningen på en systematisk måte.

Placeboeffekten ble oppdaget for over to hundre år siden, så vi har lenge vært klar over at en sukkerpille kan ha god virkning. Når forskere skal studere om et eller annet medikament fungerer må de ta hensyn til placeboeffekten. Dette gjør de ved å lage dobbeltblindede studier. De deler deltagerne inn i to grupper, hvor den ene får det faktiske legemiddelet som skal testes og den andre får placebo. Hverken pasientene eller legen vet hvem som får hva.  For at legemiddelet skal kunne sies å ha en virkning må man vise at det fungerer bedre enn placebo.

Man antok lenge at pasienten måtte tro at pillen hadde en faktisk virkning, men slik er det ikke. Kaptchuk et al (2010) viser at pasienter som led av IBS opplevde bedring selv om de visste at de fikk placebo. Placebo fungerer rett og slett fordi vi «vet» at det fungerer.

Vi kan se på bruk av placebo som den psykologiske påvirkningen som skal til for at kroppen skal hele seg selv. Hypnose kan sies å være en strukturert anvendelse av placeboeffekten. Denne påvirkningen gjøres ved å veilede pasienten inn i en avslappet og oppmerksom sinnstilstand hvor man fokuserer på resultatet som ønskes oppnådd.

Du kan på en enkel måte komme i kontakt med placeboeffekten her og nå ved å gjøre en liten øvelse. Lukk øynene og tenk deg at du er i grønnsaksavdelingen i matbutikken. Se de gule sitronene. Tenk deg at du plukker en opp, kjenner på tyngden i hånden og tar den med deg. På hjemveien tenker du deg kanskje at når du kommer hjem skal du legge sitronen på et skjærebrett og skjære av en skive. Hvordan ser sitronskiven ser ut der den ligger på skjærebrettet. Hvordan ville være om du hadde puttet den i munnen og sugd ut saften?

Referanse

Kaptchuk TJ, Friedlander E, Kelley JM, Sanchez MN, Kokkotou E, et al. (2010) Placebos without Deception: A Randomized Controlled Trial in IrritableBowel Syndrome. PLoS ONE 5(12): e15591. doi:10.1371/journal.pone.0015591

Vil pasienten ha nytte av hypnoterapi?

Det hender man vurderer hypnoterapi når tradisjonell medisinsk behandling ikke fungerer. En artikkel viser en metode for å gjøre en slik vurdering og viser at pasienter som lider av depresjon vil ha liten  nytte av hypnoterapi.

Whorwell et al (1984) gjorde den første studien av behandling av IBS med hypnose hvor de viste at 2/3 av de som behandles med hypnoterapi får et positivt resultat. Palsson gir en oversikt over alle studier som bruker hypnose for behandling av IBS fram til 2015. Både Whorwell og Palsson har utviklet gjennomprøvde protokoller (Manchester- og North Carolina-protokollen) basert på enkel visualisering og indirekte og direkte forslag om stressreduksjon og bedring gitt som manusbaserte tekster.

Siden hypnoterapi er en relativt kostbar behandling for pasienten er det fornuftig å finne verktøy som kan gi indikasjon på om pasienten vil ha utbytte av hypnoterapi. Carruthers et al (2010) har gjort en studie for å vurdere en metode for å velge ut pasienter som vil kunne ha nytte av hypnoterapi. Metoden går ut på å velge farger fra et fargehjul. Denne metoden sammenlignes med Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS) og Tellegen Absorption Scale (TAS). TAS måler evnen til å bruke fantasien og brukes som et mål på hypnotiserbarhet. Studien konkluderer med at valg av positive farger (pastellfarger), lav måling av angst og depresjon og høy måling av TAS alle er uavhengige indikatorer på en positiv virkning av hypnoterapi.

Studien poengterer at selv om man utviser en viss depresjon, så kan denne ha oppstått på grunn av selve sykdommen og man kan allikevel ha nytte av hypnoterapi. Det antas at dette vises ved at man velger nøytrale farger (istedenfor negative) på tross av en viss indikasjon på depresjon. Studien viser også at hypnoterapi førte til at pasienter i større grad valgte positive farger etterpå.

Man kan selvfølgelig la pasientene gjennomføre disse testene, men det burde også gå an å gjøre en enkel vurdering. En slik enkel vurdering kan være:

  • Pasienten må ha lyst til å forsøke hypnoterapi. Selv om pasienten i utgangspunktet syns hypnose høres litt skummelt ut, så er det mange som syns det er greit når de blir forklart og vist hva det faktisk er.
  • Deprimerte pasienter vil sannsynligvis ikke få utbytte av hypnoterapi. Men dersom pasienten er deprimert på grunn av selve sykdommen og/eller har noe angst kan man fremdeles anta at han eller hun vil kunne få utbytte av hypnoterapi.
  • Pasienter med alvorlige psykiske lidelser som psykoser og alvorlige personlighetsforstyrrelser bør ikke bruke hypnose.

Det er rimelig å anta at en slik vurdering også vil være fornuftig for pasienter som lider av andre sykdommer enn IBS. Vi kan vel også spørre oss om depresjon faktisk er noe som vil vanskeliggjøre alle terapeutiske behandlingsformer, og ikke er spesielt problematisk for behandling med hypnoterapi.

Referanser

Noen begynner å spise, andre slutter å spise

Det kan se ut til at vi reager forskjellig på stress; noen begynner spiser, andre slutter å spise. I virkeligheten er det avhengig av om vi opplever en serie med små stressreaksjoner eller å være kronisk stresset.

Når vi blir stresset skiller kroppen ut forskjellige hormoner. Disse påvirker matlysten i forskjellige faser. Når vi faktisk er stresset mister vi matlyst på grunn av kortikotropin. Rett etter at vi har vært stresset øker matlysten på grunn av glukokortitoid. Det går an å måle disse tingene (kilde: Sapolsky, R. M., Why Zebras Don’t Get Ulcers, 2004).

Men vi trenger ikke å være eksperter på kroppens hormonsystem for å forstå dette. Vi kan ganske enkelt legge merke til at det er slik. Etter at vi har vært i en stresset situasjon og så ikke er det lenger, blir vi sultne, men mens vi var stresset tenkte vi ikke på mat.

Samtidig forteller noen som opplever stress at de begynner å spise, mens andre forteller at de slutter å spise. De som begynner å spise for mye blir overvektige. De som slutter å spise  blir avmagret.

Årsaken til denne forskjellen er at de som begynner å spise egentlig opplever å være stresset av og på hele tiden. Det er ikke selve stresset som er problemet, det er det de gjør i restitusjonsperioden etter stresset. At de spiser på følelser som det heter.

De som er kronisk stresset, uten å i det hele tatt kunne slappe av, opplever at de mister matlysten. Problemet er at de ikke oppstår noen restitusjonsperiode. Det blir en utfordring å få i seg mat. Stress med tap av matlyst forårsakes derfor av kronisk stress uten hvilepauser.

Begge disse gruppene trenger å redusere stress i livet. For den første gjelder det å håndtere restitusjonsperioden bedre. Istedenfor å hele tiden gå i kjøleskapet eller småspise på andre måter bør vi sette oss ned å slappe av, ta et glass vann eller finne på noe annet.

Den andre gruppen må innse alvoret i situasjonen og fokusere fullt og helt på stressreduksjon. Det er svært viktig for disse menneskene å lære seg å mestre stress. Som alle vet, det kan gå på livet løs i ytterste konsekvens.

Denne siste gruppen opplever gjerne et annet problem hvis de nå greier å redusere stress og opparbeide matlyst. Matlysten tar helt av og vekten øker dramatisk. Dette blir så ubehagelig at de igjen ubevisst styrer mot en kronisk stressituasjon for å få kontroll på vekten.

For at de skal få ekte, ikke innbilt, kontroll på disse tingene må de bli dem bevisst. De er nødt til å erkjenne hvordan ting er for seg selv og andre. Først da kan de legge fra seg alle indre forestillinger, forklaringer og hemmeligheter og håndtere dette på en måte som vil fungere. Når de gir fra seg sine hemmeligheter, gir de også fra seg makt, slik at andre kan hjelpe dem. Det er ingen annen utvei enn å gjøre dette.

Ytre og indre stressmestring

Stressmestring kan gjøres på mange måter. Det viktigste er ikke metoden, men at vi finner noe som fungerer for oss.

Korte perioder med stress er helt greit. Det er når det stress blir kronisk at det får negative konsekvenser. Da bør vi fokusere på stressmestring.

Ytre stressmestring består av å legge forholdene til rette for å redusere stress. Dette er å begynne å gjøre noe med de tingene vi kan gjøre noe med. Det kan for eksempel være forhold rundt økonomi, helse, jobb og familie. For noen er det en god ide å ta problematiske forhold ut i lyset ved å sette ord på tingene, med den eller de det gjelder eller noen man stoler på. Andre vet hva som er best selv.

Indre stressmestring består først og fremst av å akseptere de tingene vi ikke kan forandre her og nå, at vi aksepterer hvor vi er og hvor vi er på vei. Det kan også være å tenke igjennom vårt verdigrunnlag, hva som egentlig betyr mest for oss. En del ting som stresser oss er faktisk ting som vi ikke selv føler at vi trenger å bry oss så mye om, men heller tror at andre forventer av oss.

Det er en god ide å være oppmerksom på om vi bruker negativt stress, det vil si en slags kronisk krisemaksimering, som en kilde til energi for å få gjort det vi syns vi må gjøre. Dette får som regel negative konsekvenser for kropp og sjel. For å bøte på dette må vi opparbeide tillit til at vi vil kunne finne motivasjon og energi på annen måte. Kanskje bør vi legge ned lista noen hakk. Den kan jo alltids legges opp igjen senere.

Hvis vi har en tendens til å bli stresset vil det være en fordel å vise oss selv at vi kan roe oss selv ned med selvhypnose og meditasjon. Når vi senere blir stresset igjen, vil vi samtidig kunne huske på at vi også kan redusere dette stresset. Dette vil redusere nåværende stress i seg selv.

Det viktigste er egentlig ikke hvordan vi reduserer stress. Det er mange måter å gjøre det på. De fleste av oss har en god ide om hva som stresser oss. Det viktigste er at vi finner en måte å mestre stress på som fungerer for oss. Når vi gjør dette opplever vi en følelse av kontroll. Dette er den mest effektive måten å redusere stress på.

Kjemp-eller-flykt-reaksjon, javel – men jeg er jo hverken løve eller sebra!

Kjemp-eller-frykt-responsen over tid skaper negative konsekvenser for oss. For mange av oss, og spesielt kvinner, kan denne responsen oppstå på ikke fullt så åpenbare måter. Resultatet av stresset over tid blir det samme – reduserte kroppslige funksjoner og større sannsynlighet for stressrelatert sykdom.

Jeg husker jeg så et TV-program om en jente som var i ferd med å bli en gutt. Det er noen år siden, så jeg husker ikke akkurat hva det het. Det skjer av og til at dette blir gjort når man er det ene på innsiden og det andre på utsiden.

For å skifte kjønn er det nødvendig med hormonbehandling, og hun forklarte hvordan hun opplevde å bli mer mann. For eksempel la hun merke til at hun begynte å holde sin plass på fortauet når hun møtte andre menn. Hvis du er mann kan du selv sjekke dette ut. De fleste av oss gjør det nærmeste ubevist. Når en annen mann kommer rett mot oss på fortauet vil vi enten han eller oss selv vike. (Nå skal det jo sies at jeg har blitt såpass gammel at en del yngre kvinner bare går rett mot meg. Jeg har vel blitt ufarlig på den måten.) Saken var imidlertid at for jenta som ønsket å skifte kjønn, så var dette den mest merkbare forskjellen – disse daglige kampene, om en ikke så merkbare for oss som har vært vant til å være menn hele tiden.

Walter Cannon formulerte i 1915 det han kalte «Fight-or-flight» for å beskrive hvordan dyr fikk kroppslige problemer av stress – om det var stress i form av aggresjon eller frykt – observert som åpne sår. Etterhvert ble det klart at vi har to forskjellige nervesystem, et som aktiverer en kjemp-eller-flykt-respons og et som styrer kroppens normale funksjoner, som for eksempel fordøyelsen. Disse to fungerer på en slik måte at når vi aktiverer en kjemp-eller-frykt-respons vil ikke fordøyelsen, eller metabolismen, fungere normalt. Hvis vi går med en konstant kjemp-eller-flykt-respons kan dette gi oss en stressreaksjon som kan føre til fordøyelsesproblemer. Slikt stress vil høyne sannsynligheten for å få hjerte- og kar-sykdommer, diabetes og søvnproblemer.

Når vi tenker på kjemp-eller-flykt-fenomenet, så tenker vi kanskje på et vilt dyr som jager et annet dyr på en savanne i Afrika, for eksempel en løve som jager en sebra. Dette scenariet er jo ikke fullt så aktuelt for oss som bor i hus i kalde Norge og som hverken er jegere eller på andre måter driver å jakter eller stikker av hele tiden.

Det hender det kommer unge kvinner til meg. De er gift og har barn og jobb. Og de er stressede. Ikke fordi de driver å jager noen eller blir jaget. De blir stressede av relasjonene de er i. I en komplisert hverdag opplever de utfordringer med å snakke med partnere, barn, stebarn, eks-partnere, svigermødre, mødre, fedre, jobbkollegaer og andre. Reaksjonen er som en kjemp-eller-flykt-reaksjon. Det er bare det at stresset er mer mentalt, uten tilsynelatende truende farer.

Jeg forsøkte her en dag å trøste en dame som dukket opp på boksetreningen jeg driver i Forsvaret. Hun var ikke helt ung og litt håpløs nybegynner. Jeg sa, «Du må huske på at flere her har holdt på med dette ganske lenge». Hun parerte lett, «Alle gutter har holdt på med dette siden barnehagen» og har selvfølgelig helt rett i det. Samtidig er det lett å legge merke til hvordan unge jenter systematisk støter hverandre ut av jentegjengen. Det kan se ut til at det viktigste for en kvinne er å ha tilhørighet for å ha relasjoner med andre. Hvis disse relasjonene ikke fungerer bra, oppstår det stress.

Jeg vil si at kjemp-eller-flykt-responsen oppleves av kvinner i like stor grad, selv om det ikke et så åpenbart kjemp-eller-flykt-scenario. En kvinne definerer seg selv ofte i større grad som en person i relasjoner med andre personer. For å slippe kjemp-eller-flykt reaksjonen er det viktig at hun har gode relasjoner. Dette gjelder selvfølgelig også for mange menn.

Poenget med alt dette var imidlertid at kjemp-eller-flukt-reaksjonen kan oppstå uten noe særlig ytre drama som leder tankene hen på en løve som jager en sebra.