Kategoriarkiv: Medisinsk hypnoterapi

Å mestre sterke fysiske smerter

Smertebehandling med hypnoterapi innebærer å opparbeide forståelse av hvordan smerteopplevelse oppstår i hjernen og øvelse i hvordan vi kan påvirke smerteopplevelsens intensitet, lokasjon og lidelse. Når vi føler at vi kan mestre smerten blir vi ikke så redd for den lenger.

Alle mennesker har opplevd smerte og vet hva det er. Ingen mennesker ønsker smerte. Enkelte opplever meget sterke smerter. Det kan for eksempel være smerter som følger fra ryggproblemer, kreft, nevropati, migrene eller IBS. Dette er eksempler på lidelser som jeg har erfaring å jobbe med.

Sterke smerter gjøre det vanskelig å tenke klart. Kroniske smerter har en tendens til å krype inn på alle livets områder, som om vi hele tiden må danse med smerte i alt vi gjør. De fleste av oss opplever at vi ikke klarer å fjerne all smerte med medikamenter. Noen ønsker heller ikke bivirkningene som medikamentene gir. Selv om medikamenter er virkningsfulle kan det også skje at smerten bryter igjennom. Det er da nødvendig å lære seg til å håndtere smerten.

Hvordan smerteopplevelsen oppstår
Smerteopplevelse er en kompleks prosess i sentralnervesystemet. Fysisk smerte registreres i kroppen og sendes som signaler via nervetråder opp gjennom ryggraden og til hjernen. Det er mange komponenter som bidrar til smerteopplevelsen:

  • Nervetråder
    • C-fibre: sakte overføring av alle typer stimuli, termiske, mekaniske og kjemiske
    • A-delta-fibre: raskere overføring, rask overfladisk smerte
    • A-beta-fibre: overfører berøring- og trykkfølsomhet
  • Ryggraden
    • Spinothalamic Tract (STT): sender informasjon til thalamus, opp gjennom ryggraden
    • Periaqueductal Gray (PAG): Kontrollerer informasjon sendt gjennom STT
  •  Hjernen
    • Thalamus: overfører signaler til forskjellige deler av hjernen
    • Somatosensory Cortex: Primær (S1) bestemmer lokasjon og sekundær (S2) bestemmer grad
    • Anterior Cingulate Cortex (ACC): skaper lidelse
    • Insula: signaliserer kroppslige behov ut i fra hva som oppfattes og hva som skal til for å overleve
    • Prefontal Cortex: danner minne, mening og tar avgjørelser som følge av smerte

Behandling av smerte med hypnoterapi
Gjennom hypnose er det mulig å påvirke forskjellige deler av hjernen. Også de delene som er med på å danne smerteopplevelsen. Mange som lever med kroniske smerter opplever at de kan glemme smerten når de fokuserer på noe annet. Noen opplever enkelte ting som gjør at smerten blir så og si borte. Det kan være at man ønsker at hypnoterapi skal være en slik ting, og det skulle jeg gjerne også ønske. Det er bare det, at endringer som skjer brått den ene veien, har en tendens til å kunne skje brått den andre veien. Jeg anbefaler derfor ikke å søke en mirakelkur for sterke smerter. Jeg anbefaler heller å satse på å utvikle en evne til å håndtere smerten og en villighet til å gjøre de tingene som er nødvendig for å redusere smerten mest mulig. 

Kartlegge smerten
For å kunne påvirke delene i sentralnervesystemet som bidrar til smerte er det først nødvendig å kartlegge smerten. Det er selvfølgelig viktig å vite hvor lenge smerten har pågått og hvordan den oppstod. Allikevel, for å behandle smerte tar vi utgangspunkt i smerten som er her og nå. Dette fjerner, riktignok midlertidig, sorgen av smerten fra i går og frykten for smerten for i morgen. Det vi ønsker her er å endre den fysiske smerten som pasienten kjenner her og nå.

Når vi behandler smerte med hypnoterapi bør vi begynne med å få pasienten til å beskrive smerten. Den kan for eksempel oppleves som pressende og skjærende. Andre eksempler er  bankende, bitende, brennende, gjennomtrengende, gnagende, hamrende, isende, lammende og så videre. Når vi setter ord på smerten, distanserer vi oss samtidig fra den.

Videre bør vi måle graden av de forskjellige smertekomponentene, for eksempel ved å bruke en skala fra 1 til 10. Numrene er selvfølgelig ikke så viktig, poenget er at alle har et forhold til en slik skala. Pasienter med sterke smerter rapporterer som regel 8, 9 eller 10. Når vi deler opp smerten på denne måten reduserer vi den ytterligere. Spør pasienten om hvilket nivå av smerte som ville vært håndterbart.

Å endre smerten
Deretter tar vi tak i den sterkeste smertekomponenten. Når vi lever med smerte er det lettere å endre smerten til å bli verre. Vi rett og slett spør pasienten om hun kunne tenke seg å øke smerten litt, for eksempel med 0,5. De fleste er villige og i stand til å gjøre dette. Saken er nå, at hvis vi kan forandre noe til å bli verre, så kan vi også forandre det til å bli bedre. Det går derfor nå an å spørre pasienten om å la smerten gå tilbake til det den var, for så å be pasienten om å redusere smerten enda en gang, med like mye som den ble økt i første omgang. Pasienten vil da oppleve redusert smerte.

Vi begynner deretter å jobbe oss nedover til pasienten kommer til det håndterbare nivået. Det er flere måter å gjøre dette på. Vi kan endre smerten ved å først gi smerten en form og farge og deretter endre på spisse former og skjærende farger. Det går an å gi smerten en bevegelse, som deretter endres til en motsatt bevegelse. Det går an å flytte smerten til et annet sted på kroppen vil den vil bli oppfattet på en annen måte, for eksempel som en intens, infernalsk kløe. Det er mulig å påvirke hvilke smertesignaler som faktisk når hjernen. Det går også an å skape ytterligere distanse til smerten ved å gå direkte inn i kjernen, den bitte lille kjernen, som er så liten og pulserende som bare det, helt til den er så liten at den blir borte.

Ved å jobbe med smerte på de måter som fungerer best for den enkelte vil pasienten oppleve at hun mestrer smerten. Hun vil lære seg teknikker som hun selv kan anvende for å håndtere smerte. Når vi føler at vi kan håndtere smerten blir gårsdagens smerte isteden en seier og frykten for morgendagens smerte svinner hen. For nå vil vi vite at vi kan møte smerten hvis den måtte komme.

 

Trylledrikker, trylleformularer og leking med ilden

For å oppnå en følelse av lykke eller fravær av lidelse tyr vi gjerne til trylledrikk, trylleformularer eller leker med ilden. Det kan være greit å tenke igjennom fordelene og ulempene ved disse.

Medisin gitt meg for å behandle dårlig mage på reise i Tibet

Trylledrikker kan for eksempel være rusmidler, som sigaretter, alkohol og narkotika, mat, som kaker og søtsaker, antidepressiva, smertestillende eller andre medisiner for en eller annen sykdom eller et symptom. Fordelen med trylledrikker er at de fungerer uten nærmere anstrengelser fra vår side. Ulempen med dem er at de ofte har bivirkninger og effekten av dem reduseres over tid, slik at man kan utvikle avhengigheter.

Trylleformularer er meditasjon, selvhypnose, kontemplativ praksis, yoga, religion eller andre former for selvutvikling, innsikt og læring for å løse spesielle problemer eller generelle eksistensielle utfordring. Fordelen med trylleformularer er at de har få eller ingen bivirkninger, og siden de er basert på læring, fungerer de gjerne bedre med tiden. Ulempen med trylleformularer er at de krever innsats og tålmodighet.

Lek med ild er risikoatferd, som kan være alle typer handlinger som fører til at overlevelsesmekanismen trer inn og gir et økt adrenalinnivå og en intens følelse av å leve her og nå. Dette kan for eksempel være risikosport, som for eksempel fjellklatring, motorsport og fallskjermhopping, gambling eller å ta sjanser på andre måter. La oss ta risikosport som eksempel. Fordelen med risikosport er at det krever at en utvikler ferdigheter og ofte finner vennskap med mennesker som har samme interesser. Ulempen med risikosport er at den utføres helt på grensen, som stadig må flyttes for å oppnå den samme virkningen. Før eller senere går det gjerne galt, og da må man bare håpe på at det ikke går for galt.

Akkurat hvilken løsninger vi foretrekker er nok mye opp til de tendenser vi har i oss. Enkelte som tidligere har opplevd store farer, vil for eksempel kanskje ikke ønske å ta særlig stor risiko. Noen som har sett eller opplevd konsekvenser av rusmisbruk eller andre avhengigheter vil kanskje være forsiktige med trylledrikk. Noen som har hatt negative opplevelser med åndelige aktiviteter vil kanskje ta det litt rolig med dette.

Det kan være at vi kan utøve risikosport på en tryggere måte hvis vi unnlater å la følelsene styre oss i samme grad. Det går også an å la ytre rammer sette grenser for hvor ille det kan gå. Hvis vi unngår å hele tiden søke lykkerus eller flytopplevelser, og isteden fokuserer på å utføre risikosporten på en mest mulig rasjonell måte, vil vi øke sikkerheten, samtidig som vi også øker sannsynligheten for å oppnå den lykkerus vi søker. For lykken kommer jo som kjent ikke når vi griper etter den, den kommer bare av seg selv, uanmeldt, kanskje ikke engang knyttet til ekstreme situasjoner i det hele tatt. På samme måte kan det selvfølgelig være en god ide å ty til virkningsfulle trylledrikker når det er behov for det, samtidig som vi også bør gjøre det vi kan for å bedre vår situasjonen med andre virkemidler gjennom egen innsats.

Men uansett hva vi velger å gjøre, så vil det være en fordel å tenke igjennom om det vi egentlig gjør er å ty til trylledrikk, trylleformularer eller leker med ilden. Da kan vi ta våre forholdsregler, slik at vi kan oppnå best mulig resultat med minst mulig ulemper.

 

Kunsten å nå målet ved å gå i feil retning

Det kan være letter å initiere endring ved å begynne å gå i feil retning, tilsynelatende vekk fra målet. Dette kan gi oss et større perspektiv og starte en dynamikk som vil hjelpe oss til å oppnå det vi ønsker.

Hvis vi setter oss et mål og hele tiden forestiller oss at det er der framme, om det være seg noe vi ønsker eller ikke ønsker, så er det en fare for at vi aldri vil nå måler. For hvis vi fikserer på målet, vil vi gjerne også fikserer på vår egen situasjon. Det kan bli vanskelig å få til noen form for bevegelse når situasjonen er fastlåst.

For å begynne en endring kan det isteden være en god ide å begynne endringen ved å bevege oss vekk fra målet. Når vi først opplever å kunne endre oss den ene veien, er det som om vi også forstår at vi kan endre oss den andre veien. Vi begynner på en måte vår endring med å gå i feil retning, for deretter å rette oss inn og nå målet.

Milton H. Erickson, berømt psykiater og hypnoterapeut, benyttet ofte dette prinsippet for å skape endring, for eksempel ved å be pasienten om å tenke seg at smerteopplevelsen ble sterkere. Hvis pasienten kunne skape en mer smertefull opplevelse, så ble det også enklere å skape en mindre smertefull opplevelse. Prinsippet er at når vi kan tenke oss at noe blir verre, så kan vi også tenke oss at det blir bedre.

Viktor E. Frankl, nevrolog og psykiater, som overlevde holocaust, etablerte det som kalles logoterapi. Et sentralt element i dette var «paradoksal intensjon». Dette prinsippet ble brukt for å løse opp den negative vekselvirkningen som skapes ved å fokusere på fobien og utvikle symptomet, som igjen forsterker fobien og så videre. Dette prinsippet er det sammen som å begynne i feil ende.

Når vi tillater oss å begynne i feil retning bruker vi vår evne til å se ting i et større perspektiv. Dette vil gi oss et større rom for å finne løsninger på våre utfordringer. Dette prinsippet kan vi bruke på mange områder, ikke bare fobier og smerteopplevelser. Det eneste vi behøver å gjøre er å tenke motsatt og initiere en handling som tilsynelatende tar oss vekk fra målet. Når vi ikke lenger er så fastlåste og fikserte blir det faktisk lettere å utføre det vi ønsker.

Denne teknikken er selvfølgelig ikke ment å brukes som er argument for å forverre vår situasjon på noen som helst måte. Det er selvfølgelig nødvendig å være i kontakt med en dypere, indre intensjon om å få det best mulig. Ikke at det bør være noe problem, vi vil selvfølgelig alltid streve etter å få det bedre for oss selv og de vi er glad i.

Dr. Mayers råd for en bedre tarmflora

Vi vet i dag at tarmfloraen og nervesystemet som regulerer tarmen er en svært viktig del av vår helse. Komplikasjoner i fordøyelsessystemet har en stor innvirkning på våre liv og kan forårsake lidelser som for eksempel irritabel tarm. Men selv om vi ikke lider av noen slik lidelse vil vi alle kunne ha nytte av å legge til rette for en bedre fordøyelse.

Følgende er et resymé av Mayers bok The Mind-Gut Connection: How the Hidden Conversation Within Our Bodies Impacts Our Mood, Our Choices, and Our Overall Health. 

The Gut Brain Connection: How Your Gut Holds the Key to Better Brain Health

Mayer oppfordrer oss til å fokusere på å skape en god tarmflora på følgende måte:

  1. Praktiser en naturlig og organisk dyrking av tarmfloraen
  2. Skjær ned på bruk av animalsk fett
  3. Maksimalisere mangfoldet i tarmfloraen
  4. Spis fermentert mat og probiotikum
  5. Være oppmerksom på næring og stress under svangerskap
  6. Spise mindre porsjoner
  7. Faste for å sulte tarmbakterier
  8. Ikke spis når du er stresset, sint eller lei deg
  9. Spis i fellesskap med andre
  10. Bli ekspert på å lytte på magen
  11. Hold hjernen (og din tarmflora) i form
  12. (og som en oppsummering) Hva og hvordan du bør fore dine tarmbakterier

Hypnose er spesielt egnet til å fokusere på de følelsesmessige tingene og særlig magefølelsen. Gjennom hypnoterapi kan vi også bli mer bevisste på hvordan våre følelser styrer våre handlinger og derfor raskere oppdage at vi er på vei bort til kjøleskapet før vi har åpnet døren. Videre er hypnose en meget effektiv inngangsport til oppmerksomhetstrening og kontakt med vårt eget følelsesliv.

Om hypnose for behandling av irritabel tarm (IBS)

Forskningsstudier på behandling av irritabel tarm viser at denne lidelsen gir en høy placeboeffekt. Dette kan være årsaken til at alternativ behandling virker å være effektiv for denne pasientgruppen. Spesielt er det gjort flere større studier for å måle virkningen av hypnose for behandling av IBS og den smerte og ubehag det medfører.

De som har deltatt i forskningsstudier vet at de ofte blir plassert tilfeldig i én av to grupper. Den ene gruppen får medisinen som skal testes, den andre får et placebo, uten at de selv vet hva de får. Det er også vanlig at legen som gjennomfører studien ikke vet hvem som er i hvilken gruppe. Derfor kalles dette dobbeltblindede, randomiserte studier. Formålet med denne metoden er å kunne måle virkningen av legemiddelet som skal testes opp mot placeboeffekten

Den som produserer legemiddelet syns nok at placeboeffekten er noe herk, fordi man er nødt til å vise at legemiddelet virker bedre enn placebo hvis man skal kunne se at det har en virkning. Men i seg selv er jo derimot den velkjente placeboeffekten gunstig fordi den gjør det mulig for oss å utnytte vår egen evne til å tenke oss friske, for å si det sånn, som en positiv utnyttelse av sinnets evne til å påvirke kroppen. I nyere tid har man også bevist at placebo merkelig nok også fungerer når man vet at det er placebo. Kaptchuk, Friedlander, Kelley, Sanchez, Kokkotou, et al. (2010) konkluderer nettopp med at placebo gitt i åpenhet kan være en effektiv behandling for IBS.

Det er rimelig å anta at studier på pasientgrupper som utviser en stor placeboeffekt samtidig også peker ut lidelser som har et stort potensiale for å kunne kureres med vårt eget sinn. Grundmann og Yoon (2014) oppmuntrer i sin gjennomgang av alternativ behandling av IBS til en integrert bruk tilleggsmedikamenter og alternative metoder som yoga, hypnoterapi, kognitiv atferdsterapi, akupunktur og urtemedisin for å oppnå best resultat og livskvalitet for pasienter med IBS.

Hypnose og hypnoterapi kan sees på som en kvalifisert utnyttelse av placeboeffekten ved at man utnytter sinnets evne til å hele kroppen. Ikke som en overfladisk viljestyrt tanke eller tvang, men isteden som en dypere indre erkjennelse og forståelse av problemet, som gir mulighet for å finne nye løsninger og motivasjon for å prøve disse ut.

The U.S. Department of Health (1995) and Human Services har sagt følgende i sin rapport: (oversatt) Det virker å være et sterkt bevis for at hypnose er effektivt i redusere kroniske smerter assosiert med kreft. I tillegg ble panelet presentert med andre data som antyder effektiviteten av hypnose for andre kroniske smertetilstander, inkludert irritabel tarm, infeksjoner i munnhulen, kjeveproblemer og spenningshodepine.

I de senere årene har det blitt gjort mye forskning på hypnose for behandling av IBS. Peters, Muir og Gibson (2015) konkluderer fra deres gjennomgang at hypnoterapi rettet mot tarmsystemet har en varig virkning for pasienter med IBS og sannsynligvis også for ulcerøs kolitt (betennelse i endetarmen). Miller, Carruthers, Morris, Hasan, Archbold og Whorwell (2015) konkluderer fra en studie med 1000 IBS-pasienter at deres resultater gir ytterligere bevis for at tarmorientert hypnoterapi er en effektiv behandlingsform for IBS-pasienter som ikke responderer på annen behandling. Videre konkluderer Jensen og Patterson (2015) med at kronisk smertebehandling er en av de største utfordringene i helsevesenet, og at hypnose er en uutviklet, men meget lovende behandling som kan bidra til å adressere dette problemet.

Referanser

  • Grundmann O, Yoon SL (2014). Complementary and alternative medicines in irritable bowel syndrome: An integrative view. World J Gastroenterol January 14; 20(2): 346-362
  • Jensen MP and Patterson DR (2015). Hypnotic Approaches for Chronic Pain Management: Clinical Implications of Recent Research Findings. Am Psychol. 2014 ; 69(2): 167ñ177. doi:10.1037/a0035644.
  • Kaptchuk TJ, Friedlander E, Kelley JM, Sanchez MN, Kokkotou E, et al. (2010). Placebos without Deception: A Randomized Controlled Trial in Irritable Bowel Syndrome. PLoS ONE 5(12): e15591. doi:10.1371/journal.pone.0015591.
  • Miller V, Carruthers HR, Morris J, Hasan SS, Archbold S & Whorwell PJ (2015). Hypnotherapy for irritable bowel syndrome: an audit of one thousand adult patients. Aliment Pharmacol Ther; 41: 844ñ855. 
  • Peters SL, Muir JG & Gibson PR (2015). Review article: gut-directed hypnotherapy in the management of irritable bowel syndrome and inflammatory bowel disease. Aliment Pharmacol Ther 2015; 41: 1104–1115 
  • U.S. Department of Health and Human Services. Integration of Behavioral and Relaxation Approaches into the Treatment of Chronic Pain and Insomnia. NIH Technol Assess Statement 1995 Oct 16-18:1-34.

Spørsmål for smertebehandling av kronisk smerte

Kronisk smerte kan være svært utmattende. Det kan ofte være som om den trenger inn og påvirker de fleste eller alle områdene i livet. Noen ganger kan det virke håpløst å bare fortsette på denne måten.

Hypnoterapi er egnet til å håndtere kronisk smerte. Før man begynner er det allikevel nødvendig å klargjøre hvordan en selv og andre blir påvirket av smerten. Å lese igjennom og gi seg tid til å tenke litt over følgende spørsmål1 kan bidra til en slik erkjennelse og forståelse.

  1. Hvor opplever du smerte?
  2. På en skala fra 0 til 10, hvor 0 er «Ingen smerte» og 10 er «Den sterkeste smerten du kan forestille deg,» hvordan ville du måle din gjennomsnittlige smerte forrige uke? Hvor sterk var den minste smerten? Hvor sterk var den sterkeste smerten?
  3. Hvor viktig er det for deg å minske ditt daglige gjennomsnittlige smertenivå? Hvis dette er viktig, og vi ikke er i stand til å redusere intensiteten til 0, hvilket nivå kunne du leve mer komfortabelt med?
  4. Hvor viktig er det for deg å lære hvordan du kan redusere din opplevelse av smerte (og hvordan denne smerten plager deg) for kortere perioder av gangen?
  5. Hvilke ord ville du bruke for å beskrive smerten?
  6. Når begynte smerten?
  7. Hva annet skjedde i livet ditt?
  8. Hvordan har smerten utviklet seg siden den begynte?
  9. Hvordan har smerten utviklet seg i de siste 6 måneder?
  10. Hvilke typer behandlingsformer har du forsøkt eller har blitt gitt for smerte (inkludert kirurgi, passiv fysisk terapi, aktiv fysisk terapi, medisinering)? Hvilke av disse hjalp deg? Hvilke av disse gjorde problemet verre?
  11. Hvordan utvikler smerten seg vanligvis i løpet av dagen?
  12. Hva gjør smerten verre?
  13. Hva gjør smerten bedre?
  14. Hva gjør du for å trene (hvor mye og hvor ofte)?
  15. Noen mennesker med smerte forteller meg at de blir så slitne av å være inaktive at på dager som de føler seg litt bedre, så gjør de for mye, slik at de må betale for dette med mye mer smerte. Så må de hvile, kanskje i dagevis. Har dette hendt med deg?
  16. Hvordan kan mennesker som du lever med eller kjenner vite at du har smerter? Hva gjør du eller sier du?
  17. Hva gjør mennesker som du lever med eller bruker tid sammen med når de vet at du har smerter? Hva gjør eller sier de?
  18. Hvordan kan mennesker som du lever med eller kjenner vite at du har det bra? Hva gjør du eller sier du?
  19. Hva gjør mennesker som du lever med eller bruker tid sammen med når de vet at du har det bra? Hva gjør eller sier de?
  20. Når du sammenligner livet du har nå med livet du hadde før smerten, hva har du fullstendig sluttet å gjøre som du pleide å gjøre? Hvilke av disse aktivitetene ville du like å gjøre igjen?
  21. Når du sammenligner livet du har nå med livet du hadde før smerten, hva gjør du mindre av enn det du pleide å gjøre? Hvilke av disse aktivitetene ville du like å gjøre mer av igjen?
  22. Når du sammenligner livet du har nå med livet du hadde før smerten, hva gjør du mer av enn det du pleide å gjøre mindre av eller ikke i det hele tatt? Hvilke av disse aktivitetene ville du like å gjøre mindre av?
  23. Hva gjør du nå for å håndtere smerten (hvilke medisiner, doser)? Hvor bra virker dette for deg?
  24. Hva har du blitt fortalt er årsaken til din smerte? Hva tenker du om det?
  25. Hvilken innvirkning har din smerte på din søvn? Ville det være interessant for deg å lære metoder som ville gjøre det lettere for deg å falle i søvn og sove godt?

  1. Tilrettelagt fra Jensen, M. P. Hypnosis for Chronic Pain Management, Oxford Press, 2011.

Sette ord på og akseptere smerten

Når vi setter ord på smerten får vi samtidig en mulighet til å redusere den nok til å akseptere den.

Smerte kan beskrives som bankende, bitende, brennende, etsende, gjennomtrengende, gjentakende, gnagende, gripende, hamrende, het, huggende, isende, jagende, klemmende, klypende, kløende, knusende, krampende, kvalmende, lammende, lynende, nummende, plutselig, pressende, prikkende, pulserende, raspende, rivende, sitrende, skarp, skjærende, skytende, spenninger, spasmer, stikkende, sviende, trykkende, tung, utstrålende, vag, verkende og vridende.

Når vi setter ord på smerten kan vi lettere danne oss et bilde av den. Smerten kan ha form, farge og bevegelse. Den kan bestå av flere deler med forskjellige karakteristikker. Når vi oppfatter de forskjellige delene av smerten kan det bli lettere å leve med den. Vi kan for eksempel endre noen av de delene som ikke er så smertefulle til å bli enda mindre smertefulle. Gule ting med pigger kan bli oransje og litt buttere, svarte ting som trykker kan bli litt blåere og lettere, det som hogger kan bli litt roligere og det som brenner kan bli litt kjøligere. Noen ganger kan det være lettere å gjøre ting litt verre, før de så blir bedre. For kan det bli verre så kan det bli bedre.

Den smerten som er igjen vil oppleves på en annen måte enn den smerten som var der i utgangspunktet. For å akseptere denne smerten kan vi se på den og konsentrere oss om dens kjerne. Dette lille stedet i midten og gå dypt inn i den, mot det bittelille stedet som er selve kjernen av smerten. Og så, når vi er akkurat der, kan vi akseptere den, akkurat slik den er og bare slappe av og gå inn i heisen og synke dypere nedover i oss selv og legge alle kroppslige fornemmelsen bak oss mens vi bare synker dypere og dypere inn i selvhypnose og kjenner avslapningen bre seg over og inn i hele kroppen.

For hver gang vi gjør dette blir vi bedre i stand til å håndtere smerten. Forstå at dens funksjon er å gjøre oss oppmerksom på at noe er galt, men siden vi allerede har forstått det, så vi behøver ikke lenger å reagere når vi mottar informasjonen. Vi kan i stedet begynne å akseptere at den er der og akseptere den for det den er.

Komatilstanden – og hva så?

Komatilstanden er opp i gjennom tidene vært ansett som dramatisk og spesiell. Egentlig er den ikke det. Den er egentlig ikke spesielt nyttig for generell behandling.

Jeg bruker ordet «komatilstand» her fordi det ble brukt tidligere som begrep og tillater meg å skape litt mer dramatikk enn vanlig.

Med komatilstanden i hypnose mener man en tilstand hvor man tilsynelatende er fullstendig avsondret fra verden. I tillegg blir man kataleptisk, ved at kroppsdeler forblir i den posisjonen de blir plassert i, også over lengre tid. Det hele kan virke svært mystisk, spesielt hvis man ikke selv har erfaring med meditasjon og selvhypnose. Det er ikke mystisk. Egentlig er det bare en ekstrem form for dissosiasjon.

Mediterende kan noen ganger oppleve denne tilstanden. Den ansees for å være lite funksjonell eller gunstig. Hvis noen opplever den, kan de overtales til å gå ut av den eller man kan bare la dem være der til de går ut av den selv. Det er en slags følelse av at man ikke behøver å bry seg med noen ting.

Jeg har selv opplevd komatilstanden tre ganger. Først to ganger da jeg var henholdsvis 12 og 18 år. Begge ganger som spontane løsninger for å komme meg bort fra en uønsket situasjon. Den første gangen ble jeg værende i den i flere timer fordi jeg følte jeg måtte oppretteholde illusjonen av å være bevisstløs / ha hukommelsestap. (Ja, jeg angrer på å ha skapt bekymring rundt meg på denne måten og har forsøkt å rette det opp). Den andre gangen en halvtime. Den tredje gangen skjedde da jeg var 38 år som en respons på en kontakt jeg oppnådde med en tibetansk munk. Den siste gangen var det som å bli en del av et lys som fylt meg og hele huset, både inni og utenfor samtidig som jeg ble immobil. Munken ville straks at jeg skulle gå ut av tilstanden og «sette meg der borte», så jeg gikk ut av den og gjorde det. Jeg var egentlig litt irritert fordi han absolutt ville det, fordi det var så behagelig å oppleve det. Nåvel, jeg kan vel forstå det.

James Esdail utførte på midten av 1800-tallet et stort antall operasjoner på personer som var i komatilstanden. Uten å ha noen form for anestesi grep hans stakkars pasienter i desperasjon etter denne tilstanden som han greide å plassere dem i, uten kanskje å forstå akkurat hva han gjorde. Det hele var ganske uforståelig fram til 1950 hvor Dave Elman eksperimenterte med komatilstanden mens han underviste hypnose for helsepersonell. Han fant ut at årsaken til at folk ofte ikke kommer direkte ut av komatilstanden når de blir bedt om det er at de rett og slett har det så behagelig at de ønsker å være der, avsondret fra verden. Han utviklet en enkel teknikk hvor han visket i øret til vedkommende at hvis de ikke kom ut av tilstanden, så ville de ikke kunne komme tilbake til den, og da kom de ut. Han fikk dem også til å rapportere at de faktisk fikk med seg alt som ble sagt rundt dem mens de var i en slik tilstand.

Det kan kanskje være at man kan observere komatilstanden i dyr også. Kanskje musen som vet at den ikke kan unnslippe og fryser foran slangen går inn i en lignende tilstand?

I vanlig behandlingssammenheng brukes komatilstanden sjelden. Som regel er den ikke spesielt nyttig. For hva lærer man ved å trekke seg fullstendig tilbake fra verden og kun leve i sine egne tanker annet enn å få en pause? Den kan imidlertid være til stor nytte for mennesker som lider av store smerter. Jeg behandlet for eksempel en pasient som hadde lidd av kroniske smerter i flere år, nevropati, smerter som følge av brudd på hofteben og haleben med komplikasjoner, samt fordøyelsessmerter. Da hun kom anga hun at hun hadde smerte på 8-9 på en skala fra 0 til 10. Da vi var ferdig anga hun en smerte på 2. Den er selvfølgelig også til stor nytte hvis man skulle ønske å gjøre operasjoner uten vanlig anestesi slik som James Esdail. Du kan her se en video av Dr. John Butler, som jeg lærte hypnoterapi av, gå inn i komatilstanden mens de opererer han for brokk. Jeg viste den for en lege for en stund siden og han ble meget imponert.

 

 

Hypnose, placebo og IBS

Studier viser at placebo også fungerer når pasienten vet at det er placebo. Hypnose kan på mange måter sies å være å utnytte denne virkningen på en systematisk måte.

Placeboeffekten ble oppdaget for over to hundre år siden, så vi har lenge vært klar over at en sukkerpille kan ha god virkning. Når forskere skal studere om et eller annet medikament fungerer må de ta hensyn til placeboeffekten. Dette gjør de ved å lage dobbeltblindede studier. De deler deltagerne inn i to grupper, hvor den ene får det faktiske legemiddelet som skal testes og den andre får placebo. Hverken pasientene eller legen vet hvem som får hva.  For at legemiddelet skal kunne sies å ha en virkning må man vise at det fungerer bedre enn placebo.

Man antok lenge at pasienten måtte tro at pillen hadde en faktisk virkning, men slik er det ikke. Kaptchuk et al (2010) viser at pasienter som led av IBS opplevde bedring selv om de visste at de fikk placebo. Placebo fungerer rett og slett fordi vi «vet» at det fungerer.

Vi kan se på bruk av placebo som den psykologiske påvirkningen som skal til for at kroppen skal hele seg selv. Hypnose kan sies å være en strukturert anvendelse av placeboeffekten. Denne påvirkningen gjøres ved å veilede pasienten inn i en avslappet og oppmerksom sinnstilstand hvor man fokuserer på resultatet som ønskes oppnådd.

Du kan på en enkel måte komme i kontakt med placeboeffekten her og nå ved å gjøre en liten øvelse. Lukk øynene og tenk deg at du er i grønnsaksavdelingen i matbutikken. Se de gule sitronene. Tenk deg at du plukker en opp, kjenner på tyngden i hånden og tar den med deg. På hjemveien tenker du deg kanskje at når du kommer hjem skal du legge sitronen på et skjærebrett og skjære av en skive. Hvordan ser sitronskiven ser ut der den ligger på skjærebrettet. Hvordan ville være om du hadde puttet den i munnen og sugd ut saften?

Referanse

Kaptchuk TJ, Friedlander E, Kelley JM, Sanchez MN, Kokkotou E, et al. (2010) Placebos without Deception: A Randomized Controlled Trial in IrritableBowel Syndrome. PLoS ONE 5(12): e15591. doi:10.1371/journal.pone.0015591

Hypnosetilstanden: Dissosiasjon eller fantasifull innlevelse?

Hypnosetilstanden gir oss mulighet til å oppleve fantasifull innlevelse og dissosiasjon. En artikkel analyserer tester for disse og lager en ny test. Jeg gir noen kommentarer.

Fantasifull innlevelse er en sinnstilstand hvor vi stenger ute unødvendige detaljer for å fokusere fullt og helt på det vi gjør. Vi kan lett oppleve noe av dette i kinosalen eller når vi lar oss oppsluke av et eller annet. Andre eksempler kan være musikeren, danseren eller racerføreren som utfører sin kunst i flytsonen.

Dissosiasjon er definert som å spalte opp virkeligheten og bare ta inn over oss deler av den. Vi kan se på det som en egenskap vi har for å fordreie eller forenkle virkeligheten slik at vi greier å takle den. I en sykelig og ekstrem form har denne egenskapen blitt brukt for å beskrive sykdomstilstander som splittet personlighet. I en sunn form betyr det at vi utelukker unødvendige ting fra vårt virkelighetsbilde. For eksempel ved at vi har opplevd å kjørt et godt stykke uten at vi har fulgt med på hvor vi har kjørt. Det er det siste, «sunn dissosiasjon» vi snakker om her.

Både fantasifull innlevelse og dissosiasjon peker på en evne vi har til å stenge noe ute til fordel for noe annet. Det faktum at vi kan skape hypnotiske opplevelser av begge deler peker på at disse tingene har med hverandre å gjøre. La meg gi noen eksempler.

  • Ideomotorisk bevegelse, som for eksempel armlevitasjon, er et eksempel på dissosiasjon. Når vi lar armen gå oppover av seg selv, er det som om den er frikoblet fra vår egen bevissthet.
  • Positiv hallusinasjon, for eksempel hvor vi «ser» for oss et eple og tenker oss at vi tar en bit og kjenner smaken  er et eksempel på fantasifull innlevelse.
  • Negativ hallusinasjon, for eksempel hvor vi «bestemmer oss» for å  glemme tallet «5» og oppdager med et smil at vi har 11 fingre når vi teller hver finger er et eksempel på dissosiasjon.
  • En forestilling om et vakkert sted for avslapning eller en indre rekonstruksjon av et minne som kan hjelpe oss til å oppnå en ønsket forløsning kan være eksempler på fantasifull innlevelse.
  • Å «bestemme oss» for at øyelokkene er så tunge at vi ikke kunne åpne dem med mindre vi anstrengte de små musklene over øyelokkene (som jeg ofte sier når jeg anvender Elman-induksjonen) er et eksempel på dissosiasjon.

I en klinisk situasjon måles dissosiasjon med Dissociative Experiences Scale (DES). Fantasifull innlevelse måles med Tellegen Absorbtion Scale (TAS). Carleton, Abrams og Asmundson (2010) har tatt utgangspunkt i spørsmålene i disse testene og gjort en studie hvor det har anvendt kompleks dataanalyse (faktoranalyse) som viser at dissosiasjon og fantasifull innlevelse henger sammen.

De foreslår å forstå fantasifull innlevelse og dissosiasjon som å være fenomener i hver sin ende av en skala. Jeg vil nok gå enda litt lenger og si at fantasifull innlevelse og dissosiasjon kan sees på som å være samme fenomen. I det ene tilfellet tar vi bort noe spesielt og fokuserer på resten, i det andre tilfellet ser vi på noe spesielt og tar bort resten. Hva som er «spesielt» og hva som er «resten» er en definisjonssak, akkurat slik vi kan velge hva som skal være forgrunn og bakgrunn i vårt virkelighetsbilde.

Tradisjonelt har TAS-skalaen blitt brukt for å måle «hypnotiserbarhet». Forfatterne av artikkelen anbefaler et nytt sett med spørsmål (The Attentional Resource Allocation Scale (ARAS)) ut i fra dataanalysen som er gjort. De har redusert antall spørsmål og fjernet spørsmål som ikke er relevante eller uklare. Det kan være at det er bedre å bruke ARAS-skalaen enn TAS-skalaen for å måle hypnotiserbarhet.

Man bør imidlertid huske på at selv om «hypnotiserbarhet» kan gi en indikasjon på evne og vilje til å oppleve hypnosetilstanden, så vil forskjellige mennesker alltid la seg fascinere av forskjellige ting. Vi kan for eksempel alle bli forelsket i noe eller noen. Personer som svært lett går inn i én sinnstilstand kan imidlertid også lett gå ut av den og inn i en annen. Som så ofte er det mest nyttig når vi har en viss balanse i hva vi lar oss fascinere av.

Referanse