Kategoriarkiv: Musikk og sang

Lek skaper balanse mellom intuisjon og fornuft

Intuisjon er en motivator. Fornuft brukes for å sette begrensninger. Når vi har balanse mellom intuisjon og fornuft har vi størst sjans for å mest ut av livet. Da kan livet bli som en lek.

Med intuisjon mener jeg det som inspirerer oss til å gjør det vi har lyst til, det som umiddelbart peker ut retningen for at vi skal få det bedre her og nå. Alle mennesker bruker sin intuisjon. Vi er nødt til det fordi det er fullstendig umulig å analysere alt i detalj for å foreta et valg. Vi er rett og slett ofte nødt til å bruke magefølelsen og bare velge det vi tror er best der og da.

De fleste av oss har oppdaget at magefølelsen kan sende oss i feil retning. Spesielt gjelder dette hvis vi har gjort oss dårlige erfaringer eller utviklet negative mønstre. Da kan vår magefølelse fortelle oss at vi bør gjøre ting som gir negative følger, gjerne på lengre sikt. Da må vi bruke fornuften og avholde fra å gjøre slike ting.

Fornuft handler derfor mer om å ikke gjøre ting, basert på vår tidligere erfaring. Hvis vi har tidligere opplevd negative konsekvenser av å foreta valg, gjerne på lang sikt, så kan vi bruke vår fornuft til å la være å gjøre dette igjen.

Enkelte får problemer når valgene som skal foretas gir omtrentlig samme resultat og ender opp med endeløse analyser uten å få valgt noe som helst. Da er det viktig å bruke fornuften og innse at hvis resultatet ikke spiller så stor rolle, så kan vi bare velge den ene eller den andre.

I det store og hele, så vil intuisjonen eller magefølelsen være det som driver oss til å gjøre det vi gjør. Det er svært vanskelig å bruke fornuft som en drivkraft. Hvis vi for eksempel forsøker å bruke fornuftig argumentasjon for å begynne å trene regelmessig, så vil vi alltid føle at vi tvinger oss selv til det. Det varer ikke lenge. Men hvis vi derimot greier å finne glede i treningen, så vil lystfølelsen drive oss til å gjøre det.

Intuisjon bør derfor sees på som en mekanisme som motiverer oss til å utføre handlinger. Fornuft bør sees på som en mekanisme som forhindre oss fra å gjøre gale handlinger.

Når det blir ubalanse mellom intuisjon og fornuft får det som regel negative konsekvenser. For mye intuisjon fører gjerne til at vi kaster bort energi på handlinger som gir lite eller negativ verdi på lengre sikt. For mye fornuft fører gjerne til at vi blir for forsiktige med å slippe oss løs og gjøre de tingene som motiverer oss og gir oss glede.

For å skape en god balanse mellom fornuft og intuisjon er det en fordel å begynne i det små. Gleden er som regel ikke knyttet til skalaen som vi utfører ting på. Det kan selvfølgelig være fint å gjøre ting vi liker i en større skala, men dette kan også være en pekepinn på at vi egentlig bare gjør mer av det samme. Kanskje vi heller kunne tenke nytt? Vi kan også sikre oss ved å la oss motivere av å gjøre mindre handlinger som ikke får så store konsekvenser den ene eller den andre veien. Da blir det som en lek.

Da er det lett å forstå at når vi blir eldre og får mer erfaringsgrunnlag, så blir vi mer fornuftige, men også mindre intuitive. Det er ikke alltid like morsomt. Da kan det være lurt å tillate oss å samle mer erfaring ved å slippe til intuisjonen for å se hva som kan skje når vi gjør det ene eller det andre.

 

 

Kreativitet og inspirasjon

Når vi legger merke til vår subtile inspirasjon, og så bruker våre evner og ressurser til å skape kreative løsninger, skaper vi samtidig en grobunn for å få mer slik inspirasjon.

Hypnosetilstanden kan, med sin avgrensede oppmerksomhet, hjelpe oss til å identifisere inspirasjon på de områdene vi ønsker. For eksempel kom det en terapeut til meg som syns det var vanskelig med annonsering av sine tjenester på grunn av høye kostnader. I en  en kort sesjon fant hun inspirasjon til flere forskjellige måter hun kunne annonsere sine tilbud uten at det kostet for mye. Andre kan på samme måte finne inspirasjon og løsninger på aktuelle områder.

Å være kreativ betyr å bruke vår eksisterende kunnskap til å skape noe nytt. Dette er en meget tilfredsstillende prosess, faktisk også når resultatet ikke blir helt optimale. Vi bør derfor alle søke å gi livet et kunstnerisk uttrykk, uten at vi behøver å se på oss selv som kunstnere eller være så veldig interessert i kunst.

Faktisk så er vi alle kreative. Vi er simpelten nødt til å være det fordi vi er unike mennesker som må ta i bruk våre unike egenskaper for å tilfredsstille våre unike behov. Ikke at vi nødvendigvis er så veldig forskjellig fra andre, men vi er i alle fall litt forskjellig og det er nok.

Vi kan i perioder føle at vi mangler inspirasjon til å være kreative. Problemet blir ofte forsterket hvis vi da prøver å tvinge oss selv til å være kreative. I beste fall resulterer dette i en etteraping av andre eller oss selv.

For å være kreative må vi være oppmerksomme på vår iboende inspirasjon. Dette er tanker og ideer som kommer til oss og nærmest popper opp uten videre, som regel ikke så høylydt og dominerende. Det er de mer subtile tankene som er de mest kreative. De mest høylydte er ofte om ting vi har gjort før og for det meste gjentagelser og vanemønstre. Det er derfor ikke nødvendigvis så lurt å gå å vente på store åpenbarelser og kall.

Men uten å gjøre det for vanskelig, når vi har identifisert en inspirasjon, må vi skrive den ned. Hvis vi ikke gjør det, kan det være den ikke kommer fram igjen med det første. Deretter må vi sette den ut i livet. Da gjelder det å ikke vente for lenge eller gjøre det for vanskelig eller stort.

Den kreative prosessen er å realisere denne inspirasjonen med de evner og muligheter vi har. Det bør koste litt, men ikke for mye. Resultatet bør også være litt usikkert. Vi må rett og slett ta det vi har for hånden og gjøre det beste ut av det. Noen ganger funker det bra og noen ganger funker det til og med enda bedre. Vi bør huske at det vil bli vår egen evaluering av resultatet som vil styre hvor mye slik inspirasjon vil slippe fram senere. Så det er viktig å ikke være for selvkritisk.

Hvis vi har latt oss selv inspirere til en rekke lignende handlinger som gir gode resultater så er det selvfølgelig ønskelig og bra, selv om det da kanskje ikke er så kreativt lenger, fordi vi nå har innarbeidet en god vane. Da kan vi fokusere på andre områder vi kan være kreative på.

Det morsomme med å skape kreative løsninger for å realisere vår inspirasjon er at vi får mer inspirasjon. Jo mer vi skaper, jo mer ønsker vi å skape fordi det gir oss tilfredsstillende på mange plan. Vi får anledning til å bruke våre evner og vi må ta noen sjanser og være åpne for resultatet.

 

 

Hypnosetilstanden som en kilde til hverdagskreativitet

Kreativitet er ikke bare for kunstnere. Når vi finner kreative løsninger i hverdagen øker vår livsglede og evne til å oppnå de tingene vi ønsker.

En vanlig utvikling er at vi er kreative som barn, men at det forsvinner etterhvert som vi vokser til. Både fordi vår intellektuelle kapasitet øker og at vi må forholde oss til de en rekke rammer som samfunnet setter. Allikevel kan vi savne denne evnen til å leke oss gjennom dagen.

Kreativitet kan bli noe vi tenker på som slitsomt, noe vi er «nødt» til å tvinge oss til. Men kreativitet fremkommer ikke under tvang. Da blir det bare en dårlig kopi.  For selv om vi kan lære av mye andre, fungerer det best når vi skaper vår egen kreative løsninger i våre egne liv. Kreativitet er heller ikke å sitte å være kjempelur. Tvert i mot, kreative prosesser er så lekne og enkle at vi ofte nærmest ikke legger merke til dem, eller skyver dem bort med analyser eller intellektualisering.

Hypnoseopplevelsen er en avslappet og oppmerksom sinnstilstand, hvor vi har gitt slipp på ytre forstyrrelser for å fokusere på indre kreative prosesser. Når man skal beskrive det, kan det kanskje høres komplisert ut, men i virkeligheten er det meget enkelt. Når vi går inn i hypnosetilstanden kan vi bli forundret over hvor lett vi faktisk kan skape kreative bilder og tanker.

For å styre vår indre, kreative prosess tar vi utgangspunkt i noe som vi virkelig ønsker å oppnå. Dette vil sikre at vi ikke bare tegner luftslott, men skaper realistiske løsninger og planer. Min rolle er å veilede denne prosessen. Når vi finner kreative løsninger på de utfordringer og ønsker vi måtte ha får vi en følelse av mestring og kontroll. Vi løser tingene på vår måte.

Det er selvfølgelig nødvendig å følge opp vår kreative prosess med handling. Og handling koster. Slik er det bare. Men selve handlingen kan også utføres på en kreativ måte. Og når vi opplever i vårt indre at vi faktisk utfører de tingene vi drømmer om, så kommer det flere drømmer.

 

Hypnose for nye mål og muligheter

Mange av oss som velger hypnoterapi, velger det fordi vi har forsøkt alt annet for å oppnå det vi ønsker. Som regel er det noe vi ikke ønsker å gjøre, som for eksempel slutte med en uvane, eller noe vi har problemer med å gjøre, som for eksempel å trene og spise sunt. Det er fint det. Det er fornuftig å ta tak i de problemene som ligger foran oss på best mulig måte. Når vi blir kvitt vår uvane og lever et sunt liv følger det ofte flere positive ting på veien.

Men hva om vi er omtrent der vi ønsker å være? At vi har gode relasjoner til venner og familie, en bra jobb, tar vare på oss selv og har personlige interesser. Kunne det vært interessant å lære nye måter til ta i bruk våre indre ressurser?

De fleste av oss har mange flere muligheter enn vi er klar over. For å sitere Muhammed Ali «De eneste begrensningene mennesker har, er dem de setter for seg selv.» Vi har vel kanskje ikke alle lyst til å bli en ny Muhammed Ali, men hva med å sette et mål som er litt utenfor det vi tror er våre egne begrensninger? Kunne det ikke vært morsomt å la oss selv oppleve at vi kan oppnå mer enn vi hadde trodd?

 

 

Nybegynnerekspert

Det er bra å være ekspert. Det er enda bedre å være nybegynnerekspert.

Det er fint å holde på med ting vi liker og er gode på. Det er imidlertid en kjent sak at hvis vi bare holder på med ting vi kan så lærer vi ikke noe nytt. Vi kan bli veldig flinke i ting vi har talent for og ønsker å forbedre oss i. Men verden er stor og det er alltid muligheter for å lære noe nytt.

nybegeksNår vi lærer noe nytt blir vi nybegynnere. Det kan føles ukomfortabelt å bevege oss ut av ekspertsonen, men når vi gjør dette øker vi våre kunnskaper mye mer enn om vi bare holder på med det vi kan.

Og det er svært mange måter vi kan bevege oss fra ekspert til den suverene nybegynner. Vi kan følge vår egen nysgjerrighet eller lekenhet eller ønske om å utforske ting vi ikke kan så mye om og mange andre måter også. Siden vi er nybegynnere kan vi legge lista akkurat der det passer oss. Og vi kan være helt åpne for en mengde nye ideer, uten å måtte forsvare et rammeverk av sannhet som har bygd seg opp over tid.

Men før vi vet ordet av det begynner vi kanskje å bli eksperter på et nytt område. Ja, da er det bare å bevege seg videre.

Forberede eller gjøre

DSC_1093_ps2Det er fint å forberede seg på det vi skal gjøre, gjerne som delmål mot noe større. Men det er viktig å bare kunne gjøre det. Bare hoppe i det, som vi sier. Noen ganger er det det beste.

Mye av det vi gjør er forberedelser for ting vi skal gjøre. Læring kan være en forberedelse på en prøve. Studier kan være en forberedelse på arbeid. Vi kan forberede oss på å møte den rette eller forberede oss på å oppnå det vi ønsker. På mange måter kan det være fint å forberede seg, som delmål vi utfører for å oppnå større mål.

Men hva med disse større målene. Er disse også delmål for noe enda større? På en måte, siden alt vi gjøre baserer seg på det vi tidligere har gjort og oppnådd. Men vi kan ikke se bare se alt som delmål, ikke se skogen for bare trær. Vi må også kunne utføre ting på en enkel og grei måte uten å lage for mye mas, bare rett og slett gjøre det.

Jeg fikk en god lærdom i dette for en del år siden, da min tibetanske venn Sangpo Rinpoche skulle spille inn en CD. Nå skal det sies at han kunne de sangene han skulle spille inn, slik at han ikke måtte lære seg dem. Han gikk bare inn i studio, sang dem rett inn og ferdig med det. Det tok et par timer. Musikken la de på etterpå. Hør selv her. Det var nesten uforståelig for meg at det kunne gjøres så enkelt, uten å bekymre seg noe særlig for resultatet. Han bare hoppet i det. Så enkelt.

Innta scenen – fra kor- eller orkestermedlem til solist

For å bevege oss videre lampefeber må vi ut på scenen, innta rampelyset og fylle rommet med vår egen lyd og tilstedeværelse.

Flute players, Chengdu, China
Flute players, Chengdu, China

Når vi har lært hvordan vi kan bruke energien i vår lampefeber og sceneskrekk til å prestere bedre bør vi sikte mot neste nivå hvor vi inntar scenen alene. Vi går fra å være en del av et orkester eller kor til å bli solist. Det er ikke sikkert at vi for tiden er solister, poenget er at vi synger og spiller som solister, uten å henge oss på de andre og isteden være aktive i å drive fram musikken som en helhet.

For å innta scenen må vi gjøre akkurat det. Vi må fylle den med vår personlighet. Vi må synge og spille for de som sitter på bakerste rad. For noen kan det være uvant å innta scenen på denne måten. Vi kan være usikre på om vi bør ta så stor plass. Men hvis vi visste hva publikum tenkte, så ville vi kanskje bli forbauset over at det er faktisk det de ønsker, at vi skal fylle scenen og hele rommet og til og med også dem med lyd, slik at de kan få akkurat den opplevelsen som de er kommet for.

For å fylle rommet med lyd kan det være en fordel å først gjøre en liten øvelse som forbereder strupen.

Den menneskelige blåsebelg

Sangere og musikere som spiller blåseinstrumenter bruker pusten for å skape musikk. De vet nøyaktig hvor i stykket de må trekke pusten, og i hvert fall hvor de ikke må gjøre det. Som regel er man ganske tom for pust når dette stedet kommer. Da er det lett å hive etter pusten. Dette fungerer dårlig for den musikalske prestasjonen.

Den beste måten å trekke inn pust på er å la den fylle oss naturlig. Når vi slapper av i brystet er det letter å trekke pusten. Når vi trekker pusten på en naturlig måte blir det mer effektivt. Stress gjør aldri ting bedre.

Så vi kan tenke oss at vi er en menneskelig blåsebelg. Etter som vi spiller eller synger synker belgen og når vi kommer dit hvor vi skal trekke pusten utvider blåsebelgen seg igjen.

Disse tingen kan med fordel øves på i transe. Vårt ubevisste sinn forstår lett slike symboler.

Prøvespillingens prøvelse

Det er mye vi kan gjøre for å forbedre våre prestasjoner ved prøvespilling.

Prøvespillingen er musikerens intervju. 50-60 kandidater prøvespiller for én jobb. På et vanlig jobbintervju kan det være like mange søkere, men ikke like mange kalles inn på intervju, kanskje bare en tiendedel. På en prøvespilling kalles alle inn og hver enkelt får noen få minutter på å spille deler av utvalgte stykker.

Et vanlig jobbintervju varer en til en og en halv time. Hvis man sier noe «feil» går det an å rette det opp i løpet av intervjuet. Siden en prøvespilling er så kort blir dette vanskelig.

Musikkhøgskolene er selvfølgelig klar over dette og forbereder studentene på prøvespilling ved at de prøvespiller for hverandre. Allikevel skaper dette en god del stress, det prates mye om, og det er ikke alltid til det bedre hvis det ikke gjøres på en konstruktiv måte.

Konklusjonen er at prøvespilling kan bli en stressituasjon, som man kan grue seg for i forkant. Det hele står jo og faller på hvordan man presterer i løpet av noen minutter.

På en konsert kan man gjerne begynne litt famlende. Både kritikere og publikum vil tilgi dette, så lenge konserten raskt løfter seg til en stor opplevelse.

De fleste musikere har lampefeber. Noen har det ganske så ille, og på en måte er dette litt merkelig, fordi dette kan gjerne være store musikere som publikum elsker. Men mange av disse musikerne er klar over at de er nødt til å ha det så ille for å levere en så flott forestilling. De er nødt til å lide i forkant for å gi publikum sitt aller beste.

Så det er nødvendig å ha lampefeber. Lampefeberen skjerper oss, slik at vi gjør vårt beste. Når vi vel er igang med det vi holder på med, går vi inn i flytsonen og spiller guddommelig. Det har vi god tid til på en konsert. På en prøvespilling har vi ikke gode tid.

På en prøvespilling må hele prosessen komprimeres. Fasen av nøling, som godt kan vare noen minutter på en konsert, må gåes igjennom på bare noen sekunder. Det kan være at nølingen må oppleves sterkere for at fasen skal bli kortere.

Poenget er å transformere den nervøse energien til positiv flytenergi og innlevelse. For å gjøre det kan man i tillegg ta i bruk hypnoterapeutiske teknikker som å endre en negativ følelse til å bli positiv.

Vi kan også gjøre partsterapi for å få kontakt med, og forstå formålet til den nervøse energien. Den blir da ikke lenger fremmedgjørende og vi ser den faktiske nytten.

Før prøvespillingen kan vi øve oss på å gå inn i transe og bli bevisste vår egen evne til å finne ro og avslapning. Da vet vi at dette kan vi også gjøre like før prøvespillingen.

Når vi faktisk er der og står utenfor døren kan vi tillate oss å kjenne på kraften i den nervøse energien og vite at den kommer til å hjelpe oss til å prestere optimalt. Vi transformere den negative følelsen, går gjennom døren og gjør vår livs prestasjon.

 

Sceneskrekk

Mange artister opplever sceneskrekk. Det er det mulig å gjøre noe med – på en konstruktiv måte, som vil bedre utøvelsen.

Det er vanlig at artister opplever sceneskrekk. Barbara Streisand forteller her på en morsom måte hvordan hun har opplevd dette. Daily Telegraph har en interessant artikkel som beskriver hvordan den klassiske pianisten Steven Osborne brukte oppmerksomhetstrening for å gi slipp på negative energier.

Artikkelen nevner også en undersøkelse som fant ut at en tredjedel av tyske orkestermusikere brukte valium eller betablokkere. Som artikkelen nevner, så er en del av problemet med dette at det reduserer følsomheten til musikeren. Denne følsomheten er nødvendig for å gi en optimal forestilling.

Sceneskrekken er egentlig uttrykk for en energi inne i oss. Hvis vi kan styre denne energien i mer konstruktiv retning vil den i høy grad bidra til at vi presterer bedre. Jeg kan huske fra min beskjedne innsats som tenor i Frogner kammerkor at jeg sang best når jeg var sånn passe nervøs i forkant. Dirigenten brukte for øvrig oppmerksomhetstrening før konserter.

Det kan være at vi trenger å føle sceneskrekk, og det kan være at vi kommer til å føle den før vi går på scenen, ganske kraftig, men det kan også være at når vi så begynner å spille eller synge, så forsvinner den fullstendig mens vi går fullstendig opp i det vi gjør og leverer vårt absolutt beste.

Hypnoterapi tilbyr flere metoder som kan brukes for å temme den underliggende energien, for eksempel energiarbeid eller partsterapi. Jeg vil ikke anbefale metoder som reduserer musikerens muligheten til å skape musikk.

Her er en video som viser hvordan vi kan fjerne sceneskrekk med gestaltdialog.