Kategoriarkiv: Personlig

Masser av is på 17. mai

Et par små historier om is på 17. mai og om overvekt.

Når jeg kommer på artige ting med min far ønsker jeg å dele det. Dette er en historie jeg kom på i dag tidlig. En sønn av en bekjent av min far gledet seg veldig til 17. mai, for da skulle han spise så mye is han kunne. Men da dagen kom viste det seg at den lille gutten bare orket en eneste is. Min far lo godt av denne historien. For ikke å glemme min mor. Da hun og søsteren var ca. 4-5 år gamle fikk de fem kroner hver på 17. mai. Da spiste de is og pølse annen hver gang så lenge pengene rakk.

Kanskje likte han den nettopp fordi han selv utviklet en sult som gjorde at han ble veldig tykk. Dette økte ryggproblemene hans, som ble veldig alvorlig etter hvert. Jeg tror årsaken til overspisingen var at han forsøkte å fortrenge vanskelige og ubehagelige følelser.

Jeg har noen bekjente som er overvektige. Det er en utfordring å være overvektig. På de fleste sammenkomster er det tilgjengelig usunn mat. Mange kommer med gode råd. Det er vanskelig å lytte på rådene. Sultfølelsens indre stemme er sterkere. Dessuten har man sagt de samme rådene til seg selv utallige ganger. Det er deprimerende å se seg selv i speilet. Det er vanskelig å trene. Sulten og suget er konstant. Noen tar operasjon. Det kan fungere, men kan også gi komplikasjoner. Dessuten er det er form for fallitt. Hvordan kan vi ignorere sultfølelsens stadige mas?

Det ser ut til at de som greier dette gjør det kosthold og trening til sin første prioritet, foran alt annet. Da går det, men det er klart at det koster å sette andre ting til side. Det man ofte glemmer er at når vekten har blitt redusert til et normalnivå, så blir sultfølelsen også normal.

Superbikevisualisering alá Haaland

Selv om det ikke er så vanlig å bruke coaching og hypnoterapeutiske metoder i roadracing, så er det ganske utbredt å bruke visualisering og oppmerksomhetstrening.

Det er faktisk vanlig å bruke hypnoterapeutiske metoder innenfor de fleste idretter for å skape motivasjon, treningsglede og vinnerhode, selv om man kanskje ikke akkurat kaller det hypnose eller hypnoterapi. Bortsett fra i roadracing dvs. banekjøring med motorsykkel. Nettopp fordi dette er så farlig og går så på grensen av fysiske lover, med alvorlige konsekvenser hvis disse brytes, er man svært forsiktig med å forskyve den delikate balansen som holder fører og sykkel på banen. Men det skal sies at det virker for meg som om mange roadracere ikke er så veldig redde for å kjøre ut akkurat. Det er heller ikke særlig vanlig med trenere i vanlig forstand, tenk for eksempel fotball eller ski, selv om coaching forekommer. Så, selv om roadraceren som regel har et team rundt seg som hjelper til på mange forskjellige måter, er han eller hun mer eller mindre overlatt til seg selv når det gjelder utøvelse av selve kjøringen.

Allikevel har utøvere av sporten tatt i bruk visualiseringsmetoder for å øke prestasjoner. Det viktigste for en roadracer virker å være å kjenne banen gjennom oppmerksomhetstrening. Banen består i hovedsak av en stripe av asfalt, som svinger seg i forskjellige former og skal utnyttes maksimalt for høyest mulig hastighet. For å få til dette noterer roadraceren seg forskjellige punkter på banen. Dette er for eksempel bremsepunkter inn mot sving, dvs. hvor han begynner og slutter å bremse,  siktepunkt mot svingkant (apex) og siktepunkter ut av sving. Disse punktene kan være i asfalten, men gjerne også i landskapet rundt, spesielt siktepunkter ut av sving, noe som hjelper føreren å løfte blikket. Når en løfter blikket får en bedre oversikt og kontroll over fart og posisjon.

Jeg var akkurat på et foredrag med Norvald Haaland, norgesmester i superbike 2015, som forklarte sin visualiseringsmetode som følger. Først har han lært seg banen og alle punktene. Deretter tar han tiden mens han visualiserer seg rundt banen. I de første rundene blir tiden helt feil, men etterhvert greier han å visualisere i riktig hastighet. Deretter visualiserer han seg selv kjørende rundt på banen, mens han på en måte ser seg selv fra utsiden.

Roadracere har funnet ut at disse øvelsene hjelper til med å automatisere kunnskap de kan bruke for å kjøre maksimalt. Slike teknikker kan sikkert også brukes i andre idretter for å bevisstgjøre en selv i forskjellige faser av en konkurranse.

Foredraget jeg nevnte ble holdt på et debutantkurs dvs. et kurs for å begynne med roadracing. På tross av mye nyttig informasjon gikk det litt over styr for meg. Jeg skulle plutselig ta igjen for mange på langsiden og glemte de nevnte bremsepunktene som forsvant bak meg over skulderen. Det endte i panikkbremsing inn i sving, forhjulsslipp og en tur på sykehuset. Det var litt artig med det profesjonelle traumeteamet i full vigør. Heldigvis var jeg heldig for å si det sånn. Så nå er også jeg en ekte roadracer. Det blir ikke så mye kjøring på en stund, men jeg kan jo alltids visualisere.. og skru sykkel!

Komatilstanden – og hva så?

Komatilstanden er opp i gjennom tidene vært ansett som dramatisk og spesiell. Egentlig er den ikke det. Den er egentlig ikke spesielt nyttig for generell behandling.

Jeg bruker ordet «komatilstand» her fordi det ble brukt tidligere som begrep og tillater meg å skape litt mer dramatikk enn vanlig.

Med komatilstanden i hypnose mener man en tilstand hvor man tilsynelatende er fullstendig avsondret fra verden. I tillegg blir man kataleptisk, ved at kroppsdeler forblir i den posisjonen de blir plassert i, også over lengre tid. Det hele kan virke svært mystisk, spesielt hvis man ikke selv har erfaring med meditasjon og selvhypnose. Det er ikke mystisk. Egentlig er det bare en ekstrem form for dissosiasjon.

Mediterende kan noen ganger oppleve denne tilstanden. Den ansees for å være lite funksjonell eller gunstig. Hvis noen opplever den, kan de overtales til å gå ut av den eller man kan bare la dem være der til de går ut av den selv. Det er en slags følelse av at man ikke behøver å bry seg med noen ting.

Jeg har selv opplevd komatilstanden tre ganger. Først to ganger da jeg var henholdsvis 12 og 18 år. Begge ganger som spontane løsninger for å komme meg bort fra en uønsket situasjon. Den første gangen ble jeg værende i den i flere timer fordi jeg følte jeg måtte oppretteholde illusjonen av å være bevisstløs / ha hukommelsestap. (Ja, jeg angrer på å ha skapt bekymring rundt meg på denne måten og har forsøkt å rette det opp). Den andre gangen en halvtime. Den tredje gangen skjedde da jeg var 38 år som en respons på en kontakt jeg oppnådde med en tibetansk munk. Den siste gangen var det som å bli en del av et lys som fylt meg og hele huset, både inni og utenfor samtidig som jeg ble immobil. Munken ville straks at jeg skulle gå ut av tilstanden og «sette meg der borte», så jeg gikk ut av den og gjorde det. Jeg var egentlig litt irritert fordi han absolutt ville det, fordi det var så behagelig å oppleve det. Nåvel, jeg kan vel forstå det.

James Esdail utførte på midten av 1800-tallet et stort antall operasjoner på personer som var i komatilstanden. Uten å ha noen form for anestesi grep hans stakkars pasienter i desperasjon etter denne tilstanden som han greide å plassere dem i, uten kanskje å forstå akkurat hva han gjorde. Det hele var ganske uforståelig fram til 1950 hvor Dave Elman eksperimenterte med komatilstanden mens han underviste hypnose for helsepersonell. Han fant ut at årsaken til at folk ofte ikke kommer direkte ut av komatilstanden når de blir bedt om det er at de rett og slett har det så behagelig at de ønsker å være der, avsondret fra verden. Han utviklet en enkel teknikk hvor han visket i øret til vedkommende at hvis de ikke kom ut av tilstanden, så ville de ikke kunne komme tilbake til den, og da kom de ut. Han fikk dem også til å rapportere at de faktisk fikk med seg alt som ble sagt rundt dem mens de var i en slik tilstand.

Det kan kanskje være at man kan observere komatilstanden i dyr også. Kanskje musen som vet at den ikke kan unnslippe og fryser foran slangen går inn i en lignende tilstand?

I vanlig behandlingssammenheng brukes komatilstanden sjelden. Som regel er den ikke spesielt nyttig. For hva lærer man ved å trekke seg fullstendig tilbake fra verden og kun leve i sine egne tanker annet enn å få en pause? Den kan imidlertid være til stor nytte for mennesker som lider av store smerter. Jeg behandlet for eksempel en pasient som hadde lidd av kroniske smerter i flere år, nevropati, smerter som følge av brudd på hofteben og haleben med komplikasjoner, samt fordøyelsessmerter. Da hun kom anga hun at hun hadde smerte på 8-9 på en skala fra 0 til 10. Da vi var ferdig anga hun en smerte på 2. Den er selvfølgelig også til stor nytte hvis man skulle ønske å gjøre operasjoner uten vanlig anestesi slik som James Esdail. Du kan her se en video av Dr. John Butler, som jeg lærte hypnoterapi av, gå inn i komatilstanden mens de opererer han for brokk. Jeg viste den for en lege for en stund siden og han ble meget imponert.

 

 

Meditasjon og hypnose: Likheter og forskjeller

Det kan noen ganger være nyttig å se ting i lys av hverandre. Hypnose og meditasjon er ganske likt. Det er begge metoder som kan hjelpe oss til å redusere stress ved å skape sinnstilsstander med mindre forstyrrende tanker. Det er imidlertid et litt forskjellig fokus. Her er noen persnelige tanker.

Meditasjon blir ofte undervist med mange detaljer som for eksempel detaljerte anvisninger på hvordan man skal sitte. Hypnose setter sjelden krav til noen form for positur.

Meditasjonsundervisning er som regel knyttet til en bevegelse, som for eksempel ACEM eller en religion, som buddhisme, hinduisme eller kristendom. En hypnotisør kan være tilknyttet et forbund. Som regel har har et slikt forbund en mer profesjonell heller enn ideologisk karakter.

Meditasjon kan føres langt tilbake i menneskehetens historie. Hypnose (i Vesten) er et nyere fenomen.

Meditasjon gjøres som regel alene, hvor man fokuserer på å sitte i ro og stilne sinnet. Det finnes også veiledet meditasjon. Hypnose gjøres som regel under veiledning av hypnotisøren. Man fokuserer ofte på avslapning og lar seg veilede av hypnotisøren. Det finnes også selvhypnose.

Man må som regel gjøre meditasjonspraksis i mange år for å oppnå resultater, i perioder ofte tilbaketrukket og alene. Hypnose kan gi en en raskere opplevelse av hypnosetilstanden. Selvhypnose er ment å gjøres i hverdagen. Allikevel, for å produsere varige endringer kreves det innsats. Det finnes som regel ingen snarveier, selv om det nok finnes omveier og blindveier.

Meditasjon har ofte et fokus på mystiske opplevelser. Hypnose kan også ha det, selv om det i klinisk sammenheng fokuseres mer direkte på det resultatet man ønsker å oppnå.

Meditasjon har ofte mer fokus på at man skal oppnå åndelig utvikling. Man kan møte oppfatninger om at det ikke er riktig å bruke meditasjon for å oppnå sekulære eller praktiske mål. Hypnose har mer fokus på hva man ønsker å oppnå i det livet man lever.

Meditasjon tilbyr innsiktsmeditasjon som kan hjelpe oss til å bli mer balanserte og bedre våre relasjoner til andre mennesker. Ofte er disse metodene tilpasset en ideologi. Hypnose bruker terapeutiske metoder som er tilpasset enkeltmennesket og den situasjonen det befinner seg i.

Selvhypnose er som regel forbundet med å gi en selv gode forslag, for eksempel forslag om bedre helse. Men det er på en måte en slags grense for hvor mange forslag man skal drive å gi seg selv, for seg selv. Meditasjon er ofte, i hvert fall i buddhistisk sammenheng, som regel fokusert på å gagne andre. Men det kan være lett å glemme å ivareta seg selv og bli overfokusert på andre.

 

Selvhypnose og mantra

Selvhypnose er en god mulighet til å gi oss selv gode forslag. Det er viktig at disse er meningsfulle. Når slik forslag dukker opp i sinnet ellers i livet, så vet vi at de betyr noe for oss.

Formålet med selvhypnose er å påvirke oss selv på positive måter. Uten en slik påvirkning blir selvhypnose ikke noe annet enn stille meditasjon. Se gjerne på denne videoen av Dr. John Butler om selvhypnose. Fordi hypnose er en tilstand hvor vi opplever redusert kognitiv kapasitet, kan det være litt utfordrende å gi oss selv gode forslag når vi er i hypnose. For hvis vi begynner å tenke analytisk ender vi med å gå ut av hypnosetilstanden. Vi bør derfor forberede oss før vi går inn i hypnosetilstanden.

Vi bør imidlertid ikke nøye oss med å bare kopiere andres forslag, selv om dette også vil kunne gi en positiv virkning. Emile Coués «Every day, in every way, I’m getting better and better.» er et godt eksempel på noe som fungerte bra for svært mange. Andre eksempler kan være mantraer som brukes i østlig meditasjonspraksis. Hvert barn i Tibet kjenner for eksempel til «Om Ma Ni Padma Hung», som betyr «Juvelen i lutusblomsten». Det er et mantra som er rikt på symbolikk om medfølelse og visdom. Enkle sanger og ordspråk som vi liker og gjentar for oss selv kan også ha en slik funksjon, for eksempel «Bedre og bedre dag for dag».

Mennesket har i iboende evne til å bruke høyere kognitive prosesser for å skape hierarkisk forståelse. Først lærer vi ting i detalj, deretter blir hele prosesser kodet som en enkelt handling eller forståelse. Tenk bare på å knyte skolissene, kjøre bil, spille musikk eller komplekse filosofiske eller teknologiske forståelser og begreper. Våre forslag kan derfor representere et dypt indre ønske og forståelse på en naturlig måte.

Magien i slike forslag ligger ikke i dem selv, men i hva de betyr for oss og den forståelse vi legger i dem.  En slik forståelse kan være basert på intuitiv eller analytisk tenkning. Selvhypnose fungerer derfor best når vi skaper våre egne forslag ut i fra våre egne indre ønsker og behov. Slik ønsker og behov kan vi tenke på og beskrive for oss selv. Når vi har eierskap til disse kan vi kode dem ned til en enkel setning som gir mening for oss.

Selv om vi i hypnosetilstanden opplever en redusert kognitiv aktivitet, så greier vi fint å si slike enkle setninger til oss selv. Alternativt kan vi også lytte til opptak gjort av oss selv eller andre. Det fine med å si det til oss selv, uten opptak, er imidlertid at det viser oss at vi har alt vi trenger for å gjøre selvhypnose her og nå. Løsningen er i oss selv.

La meg ta et par personlig eksempler. Da jeg var ung hadde jeg en tendens til å være vel analytisk. Dette gjorde at jeg hadde problemer med å slappe av og kjenne på velbehaget som livet har å tilby. Det var et savn. Det var en lang prosess for meg å komme i kontakt med denne evnen vi har til å kjenne på spontant velbehag. Når jeg i selvhypnose nå sier til meg selv «Du er fullstendig avslappet, du føler deg vel i hele kroppen», så representerer dette for meg hele denne prosessen. Derfor har det en dyp indre mening og virkning. Siden jeg som alle andre av og til opplever å være syk, har jeg også laget et personlig forslag som egentlig er ordløst, hvor jeg på en enkel måte føler helsebringende strømninger gjennom hele kroppen. Dette representerer for meg viktigheten av å fjerne alt stress for å skape de beste forutsetninger for at kroppen skal heles fra sykdom.

Det er viktig å bruke personlige forslag som fungerer, ellers blir det jo bare bortkastet tid. Som Dr Butler påpeker, så kan vi måle dette ved å være oppmerksomme på vår tanker i hverdagen. Hvis disse tingene dukker opp i sinnet, også utenfor hypnosetilstanden, så betyr det at disse tingene har fått en dypere forankring i oss. Det kan vi ta som et positivt tegn på at det har skapt en positiv gjenklang i oss.

Noen ganger må vi være villige til å gå videre. Selv om vi har funnet ting som fungerer, så er det ikke sikkert de vil fungere til evig tid. Etterhvert som vi endrer og utvikler oss vil vi også få nye behov. Vi bør derfor være oppmerksomme på dette og være villige til å gå nye veier for å tilfredsstille nye behov.

 

Selvhypnose-healing av kropp og sjel

Når vi er syke er det en god ide å gjøre egen-healing. Dette gir kroppen bedre muligheter for å leges, samtidig som vi skaper en positiv opplevelse ved å vise oss selv at vi har evne og vilje til å ta vare på oss selv, selv om vi kanskje ikke føler så vel akkurat nå. 

For noen år siden var jeg i Tibet. En person fortalte meg en historie som gjorde inntrykk på meg, slik at jeg følte smerte. Plutselig forsvant denne smerten som dugg for solen. I øyekroken så jeg en person, og da jeg snudde meg så jeg at det var en munk jeg kjente som stod å fokuserte på meg, og jeg forstod at han hadde gjort det som heter «tonglen» eller «gi og ta». Resultatet ble at jeg opplevde at smerten forsvant plutselig. Tro det eller ei.

Tonglen er egentlig ganske enkelt. Det er en visualiseringspraksis hvor man tenker seg at man trekker til seg problemer og negativitet et annet menneske opplever, visualisert som en mørk sky man trekker inn i en selv, renser det negative i hjertet og så sender det så tilbake som positivitet, visualisert som rent hvitt lys. Poenget er selvfølgelig ikke å bruke en selv som søppelbøtte eller forsøke å bære verdens synder på ens skuldre. Det bør også være klart at det kreves viss praksis og forståelse for ens egne ressurser og begrensninger før man gir seg å kast med de tyngre tilfellene.

Tradisjonell healing gjøres ved å bevege hendene over kroppen til en person. Man tenker da gjerne at den ene hånden er mottaker og den andre er sender, og slik skaper en, gjerne tenkt hvis du vil, sirkulasjon, litt på samme måte som over.

Når vi er syke er ofte det beste medisinske rådet vi får å ta det helt med ro og passe på at vi ikke fryser. Det vil si holde sengen, pakke oss godt inn i dyna, og så bli der noen dager. Jeg har selv holdt på med dette en stund akkurat nå . Mens vi ligger slik, kan det være en god anledning til å gjøre selvhypnose-healing. Selvhypnose-healing er å skape en dypere avslapning ved å gå inn i hypnosetilstanden. Når vi på denne måten reduserer stresshormoner, gir vi kroppen en bedre mulighet til å hele seg selv. Men vi kan gjøre mer enn det.

Det er slik at vi når som helst kan fokusere på en kroppsdel for å få den til å bli varmere. Det er enkelt å verifisere. Bare gå inn i hypnosetilstanden for størst virkning, fokuser på hånden, og ganske snart blir den varmere og blodårene mer markerte. På samme måte kan vi fokusere på problemområder i kroppen. La oss si at vi har vondt i brystet. Da kan vi fokusere på avslapning i brystet og tenke at kroppen nå leger sykdommen på best mulig måte akkurat der. Det er viktig å gjøre det enkelt. Hvis vi vil kan vi, en en enkel og naturlig måte, tenke eller se for oss at hvite blodlegemer strømmer til for å hele oss, eller at kroppens naturlige helende kraft leger oss eller en eller annen annen kraft hvis du vil.

Jeg har opp igjennom årene fått litt erfaring på å gjøre slik hypnose-healing når jeg har vært syk. Det er jo litt vanskelig å vite om det har fungert. Jeg kan jo si at jeg syns at det gjør det, men jeg kan jo ikke vite hvordan det ville vært hvis jeg ikke hadde gjort det. Men la oss anta at det fungerer til en viss grad, for eksempel ved at jeg blir frisk én dag før. Men selv jeg selvfølgelig helst vil bli frisk så snart som mulig, så har ikke dette blitt det viktigste for meg. Det viktigste er at jeg viser meg selv at jeg er i stand til å fokusere positivt og gjøre noe med min egen situasjon (bortsett fra å gå til legen osv.) selv om jeg er syk. Jeg blir da ikke et hjelpeløst offer for sykdommen, men tar aktivt del i min egen helbredelse. Selv om det fremdeles gjør vondt, så får jeg større livskvalitet der og da. Og når jeg blir frisk, så blir jeg mer fornøyd med meg selv, vel vitende om jeg har både evne og vilje til å ta vare på meg selv når jeg er syk.

Metode, forståelse og intensjon om å hjelpe

Vi kan ha tro på både det ene og det andre, også innenfor hypnose. Når vi er bevisst vår egen forståelse vil vi også vite hvordan vi kan hjelpe andre. Det er er vår intensjon om å hjelpe som faktisk er det mest vesentlige.

Hypnose er i utgangspunktet kun en avgrenset og oppmerksom sinnstilstand. Og hva gjør vi så? Og hvor bra virker det? Det kommer helt an på. Det er er avhengig av hva som gjøres og den forståelse og ønsket om å hjelpe som legges i det.

For å forklare nærmere skal jeg gi noen eksempler på hva som kan gjøres og også, som eksempler, min forståelse av disse. Som jeg skal forklare, vil denne forståelse være viktig for motivasjonen for å anvende en metode for å hjelpe pasienten.

Hypnose kan for eksempel være fikserte metoder som er laget på grunnlag av noe. Slike metoder kan være nyttige og enkle å anvende, men har en viss ulempe ved at de nødvendigvis ikke fungerer så bra hvis vi begynner å repetere dem. NLP (nevrolingvistisk programmering)) som var et forsøk på å syntetisere Ericssons arbeid er et eksempel på dette. Det noe enklere EFT (emotional freedom technique) er også dette, basert på en teori om å harmonisere energien i kroppens meridianer. Jeg bruker av og til noen NLP-lignende teknikker. NLP som sådan syns jeg nok har blitt for kommersialisert. Det er en stor butikk.

Hypnose kan også være enkle, direkte forslag. Det er nok det hypnose mest er kjent for, i form av scenehypnose «Gjør ditt eller datt». Innenfor terapi er nok det mest kjente Emile Coués «Every day, in every way, I’m getting better and better.» Det blir på en måte et indre slagord, som et mantra eller noe som stadig kan påminne oss om å handle til det beste for oss selv. Selv bruker jeg jo gjerne «Du er fullstendig avslappet, du føler deg så vel du kan  i hele kroppen her og nå.» Jeg syns faktisk også det fungerer her jeg sitter akkurat nå. Allikevel, hvis det er alt jeg gjør, uten et bredere fundament, blir det fort som en papegøye som bare gjentar ting uten å tenke eller gjøre noe annet.

Hypnose kan knyttes til forskjellige livssyn som for eksempel forestillinger om tidligere liv eller et liv etter døden. Dette kan muligens gi en frihet til å skape en friere dynamikk enn om man gjør regresjon til mer faktiske hendelser. Faren er imidlertid at scenariene begynner å gjenta seg,  siden vi ikke har så mye direkte informasjon om slike tidligere liv. Jeg bruker gjerne regresjon som en integrert del av behandlingen, men ikke som en avgrenset metode i seg selv, og i hvert fall ikke som avgrenset til å bare gjelde for tidligere liv. Jeg anser regresjon for å være et nyttig verktøy for å åpne opp større indre forståelse rundt problematiske følelser i livet. Det er min erfaring at det kan være fornuftig å holde seg til hendelser i dette liv fordi det gir bedre kontakt og forståelse.

Partsterapi er en teknikk hvor vi veileder pasienten til å spille ut en gestaltdialog, et slag skuespill eller psykodrama. Det kan forstås som om vi har flere fikserte deler i oss eller det kan forstås som vår iboende evne til å skape roller av forskjellig dybde og omfang i forskjellige sammenhenger. Selv heller jeg nok mot det siste.

I tillegg til disse metodene finnes det en rekke andre, noen er for det meste gjentagelser, i form av «Same shit, new wrapping», andre kan være mer nyvinning. Når man forstår de grunnleggende teknikkene er det lett å gjenkjenne dem.

Poenget med alt dette er at hvis vi er interessert i hypnose, så vil vi ha vår egen forståelse av disse metodene. Denne forståelsen vil også definere for oss hvor effektive vi tror disse metodene er. La oss nå si at vi har funnet slik effektive metoder. Vi må fremdeles anvende dem. Poenget er jo å hjelpe noen. Hvis vi vet at vi har effektive metoder for å hjelpe andre kan vi utvikle en sterk intensjon om å hjelpe. Det viser seg at denne intensjonen om å hjelpe er svært viktig for å få gode resultater.

Det er altså selve ønsket om å hjelpe og troen på at vi har evnen til å gjøre det som trengs som produserer det beste resultatet. Men dette er igjen bare halve sannheten. Den som skal bli hjulpet må også ha denne troen. Hvis Emil Coué stilte seg på Champs-Élysées i dag og sang «Det går bedre og bedre dag for dag» så er det ikke sikkert han ville engasjert like mange i allsang.

Det er derfor en god ide å bli bevisst på hvilken type person og informasjon vi kan «tro på». Noen ønsker å se alt vitenskapelig dokumentert, som resultater av dobbeltblindede studier publisert i anerkjente tidsskrifter. Noen er kanskje ikke så opptatt av vitenskapelige fakta, men er mer opptatt av en terapeuts evne til å se mennesket foran seg og forstå ens indre. Noen ønsker først og fremst å selv få en opplevelse som de kan bruke for å si noe om ting vil fungere for dem eller ikke. Noen bruker ganske enkelt mavefølelsen, som forteller dem om ting vil fungere eller ikke.

Når vår egen tro på at ting vil virke møtes med terapeutens intensjon om å hjelpe oss blir hypnose en meget sterkt middel vi kan benytte for å stake ut en ny retning i livet. Det gjør det, for vi tillater oss å påbegynne dypere prosesser som vi har tro på at vil lede til forandring. Nettopp fordi vi har denne troen vil vi begynne å gjøre ting som nødvendigvis vil lede til mot den forandringen vi ønsker.

Og så kan det selvfølgelig være at vi justerer kursen underveis eller lar oss inspirere på andre måter, slik vi alle vet at livet er uansett. Det spiller imidlertid ikke så stor rolle, så lenge vi vet at vi går mot en bedre framtid.

 

 

Vil hypnose påvirke mitt livssyn?

Det er viktig å bygge vår indre motivasjon på våre kjerneverdier. Hypnose kan være et verktøy som kan hjelpe oss til dette, uten å være i konflikt med våre verdier.

Det slår meg hvor mange forskjellige livssyn folk har. Ikke bare tror vi eller ikke på det ene eller andre, men vi gjør det også på ganske så forskjellige måter.

Livssyn er egentlig et sett med kjerneverdier. Disse verdiene er gjeldende i alle de rollene vi spiller i våre livsforhold. De definerer på mange måter hvem vi er. Det er derfor det kan være så dramatisk å gå inn eller ut av organisasjoner med et sterkt fokus på slike kjerneverdier.

Det som synes klart er at vi må danne vår forståelse av vår opplevelse med disse kjerneverdiene som en referanseramme. Bare da kan vi oppnå de tingene vi ønsker i livet. Disse tingene er jo gjerne universelle, som bedre helse, god selvfølelse, gjøre mer av de tingene som er bra for oss, mindre av de tingene som ikke er så bra for oss og få selvsikkerhet til å gjøre de tingene vi har lyst til å utforske og så videre.

Siden jeg arbeider som hypnoterapeut kommer jeg ofte i kontakt med andre menneskers livssyn. Opp igjennom årene må jeg si at det ikke virker spesielt viktig hva dette livssynet er, så lenge det i utgangspunktet er ment å danne en positiv basis for enkeltmenneskets liv.

Spørsmålet for den enkelte blir kanskje «Kan jeg bruke hypnose uten at dette påvirker mitt livssyn?» Det kommer selvfølgelig an på flere ting, men jeg vil si at det er det all mulig grunn til å tro. Hypnose, praktisert på en åpen måte, har ikke  noen spesielle slike kjerneverdier som vil komme i konflikt med andre.

Hypnose og indre søken vil på den annen side gi oss større forståelse av oss selv. Dette vil nødvendigvis føre til at vi også vil forstå ting utenfor oss selv på en annen måte. Det burde imidlertid ikke være et problem hvis våre kjerneverdier inkluderer verdien av å utvikle vårt livssyn.

Jeg vil gjerne nevne helt til slutt at hypnose har utviklet mitt eget livssyn. Det er i større grad i dag fokusert på både utfordringen og velsignelsen av det som oppstår mellom meg selv og andre.

Å tolke depresjon for å begynne på veien opp

Depresjonen gjenkjennes ikke som «depresjon». Den gjenkjennes som meningsløshet. Når det meste virker meningsløst bør vi konkludere med at vi er deprimerte. Det er begynnelsen på vei opp.

Det er så lett, eller så vanskelig å gjøre noe med depresjon. Det hender jeg tenker at hvis bare min far hadde forstått dette så hadde ting blitt annerledes. Men det ble det ikke. Det overrasker meg at så mange går igjennom lignende prosesser, om ikke så alvorlig.

Det er dessverre ikke så lett å identifisere depresjon. Årsaken til det er at vi oppfatter en deprimert person å være noen med et lavere energinivå og mindre motivasjon enn oss selv, eller et gjennomsnitt av de vi normalt omgås. Hvis vi selv er deprimerte, derimot, så vil vi ofte oppfatte andre som anmassende og stressende. Vi ser derfor ikke depresjonen i oss selv.

De fleste mennesker blir litt deprimerte av og til – det går litt opp og ned, som man sier. Det er ikke uvanlig. Det er også vanlig å bli litt dypere deprimert 3-4 ganger i livet.

Det er faktisk ikke så vanskelig å håndtere depresjonen hvis vi greier å identifisere den. Så hvordan gjør vi det? Det er faktisk ikke så vanskelig, for selv om depresjonen er flink til å skjule seg selv, så kan den ikke skjule det faktum at den gjør alt meningsløst. Det er egentlig det som er å være deprimert.

Så det vi trenger å gjøre er ganske enkelt å være oppmerksomme på om vi begynner å unngå handling og mennesker fordi det virker meningsløst. Vi kan til og med noen ganger tenke at selve vår eksistens er meningsløs. Da bør vi konkludere med at vi er deprimerte – på tross av at vi ikke føler oss «deprimerte». Dette kan kanskje bare virke som en slags meta-erkjennelse, men den holder for å motivere oss til å gjøre positive ting som vil ta oss ut av depresjonen. Ofte er det å snakke med andre og bringe erkjennelsen om meningsløshet ut i dagen. Da er vi som regel på vei opp.

 

Tålmodighet

  • Tålmodighet varer lengst
  • Den venter ikke forgjeves, den som venter på noe godt
  • Tålmodighet er en dyd
  • Bedre sent enn aldri
  • Øvelse gjør mester
  • Rom ble ikke bygget på en dag
  • Det går alltid et tog
  • Kjærlighet er tålmodig
  • En mors tålmodighet er som en tube tannkrem – den tar aldri helt slutt
  • En må lære å krabbe før en kan gå
  • Å løpe fram og tilbake i båten bringer deg ikke fortere i land
  • Det er mye man kan lære av barn – for eksempel hvor mye tålmodighet man har
  • Dersom du klarer å være tålmodig i ditt sinne, kan du unngå hundre dagers sorg
  • Tålmodighet er å bli langsomt rasende
  • Smøre seg med tålmodighet
  • Kjære gud gi meg tålmodighet. Hvis du gir meg styrke, kommer jeg bare til å slå dem ned.
  • Slapp av, gresset gror av seg selv
  • Det tar tre generasjoner å bli en god hestekar
  • Tålmodighet og tid er gode allierte for å håndtere eventuelle problemer
  • Tålmodighet, utholdenhet og svette er alltid en sikker vei til suksess