Kategoriarkiv: Røykfri (og snusfri)

Get Out (and get hypnosis right)

Litt artig hver gang hypnose dukker opp på lerretet, men som vanlig blir det en del forvrengning.

Jeg var nylig å så på «Get Out» på kino. Den handler om en svart amerikaner med en hvit kjæreste. De drar hjem til hennes foreldre. Der opplever han snart en uhyggelig stemning som utvikler seg. Det som var nytt var at hovedpersonen, «The Good Guy», og hans «Best Man» var svart. De hvite var sykelige eller onde. Ellers var vel ikke plottet så veldig originalt, egentlig, men en bra film, mye båret av skuespillerprestasjonen til Daniel Kaluuya.

Filmen presenterte hypnose. Det er jo alltid artig når filmer gjør det, for film er jo i seg selv et godt eksempel på en hypnotisk opplevelse. Ulempen er bare at det ofte blir feil fordi man ønsker å lage dramatisk underholding. I dette tilfellet ønsket man å skape en forestilling om at man viljeløst kan bli dratt ned i en «sunken state», som det ble sagt, en slags indre tilstand uten annen kontakt med omverdenen enn et lite vindu. Sannheten er at det kreves øvelse og vilje til å oppleve en slik dyp, indre tilstand. I virkeligheten er en slik tilstand er på ingen måte ubehagelig, den er rolig, avslappet og helhetlig. Filmen presenterte også røykeslutt med hypnose hvor man anvendte aversjonsterapi. Ren aversjonsterapi, dvs. skremselspropaganda, er nå en utdatert behandlingsform som har en begrenset varighet. Også når det gjelder å bli røykfri er man avhengig av at pasienten virkelig ønsker det. For å bli røykfri må man klargjøre sine indre motiver og beslutte seg om å holde fast ved disse fra nå av og framover.

I hele menneskehetens historie har det aldri vært noen som har blitt tvunget inn i eller ikke har kommet ut av hypnose. Allikevel er det klart at hypnose er en tilstand av fokusert oppmerksomhet hvor vi også er mer åpne for forslag. For å etablere denne tilstanden må man ha tillit.

Når man først er i hypnose er det heller ikke slik at noen har kontroll over oss. Tvert i mot blir vi, når vi er hypnotisert, meget oppmerksom på intensjonen til den som hypnotiserer. Kanskje nettopp fordi vi blir mer åpen for signaler. Den generelle oppfatningen er at man ikke kan tvinge noen til å gjøre noe de ikke vil.

Når det er sagt, så har vi på den annen side i dag mange eksempler på mennesker som rekrutterer folk til å gjøre ekstreme handlinger. Disse handlingen rettferdiggjøres ved å etablere en ny virkelighetsoppfatning gjennom påvirkning over tid. Det kommer som regel fram at mennesker som har blitt overtalt til å utføre slike handlinger har vært ustabile i utgangspunktet.

 

Å bryte avhengighetsmønstre

Det er utfordrende å bryte avhengighet fordi vi ikke tar ansvar for konsekvensene av våre handlinger. Når vi erkjenner de virkelige årsakene til at ting er som de er, får vi også motivasjon til å bryte mønsteret.

Avhengighet opptrer på mange måter. De er alle mønstre som oppstår fra et ønske om umiddelbar tilfredsstillelse eller fjerning av ubehag. Vi kan her kalle den delen av oss som ønsker umiddelbar tilfredsstille for vårt ego. Det er selvfølgelig ikke noe feil å ha et ego. Det er bare det at det også kan bli et alvorlig problem hvis vi ikke er oppmerksomme. De fleste har en eller annen gang opplevd en eller annen form for avhengighet.

Avhengighetsmønstret var kanskje en gang en løsning på noe. Kanskje fjernet den en indre usikkerhet. Det er bare det at denne funksjonen fungerer ikke lenger. Den har blitt irrelevant. Nå er det den gamle løsningen, avhengigheten, som har blitt et problem i seg selv. Det holder derfor ikke å bare fjerne den bakenforliggende årsaken, vi må bryte selv avhengigheten.

Når vi handler på avhengighetsmønstre får det negative konsekvenser for oss. Hvis vi for eksempel er avhengige av sukker vil vi kunne få helseproblemer. Så hvorfor slutter vi ikke bare med det? Som damen som satt og gråt på kjøkkenet mens hun spiste  sjokoladen hun egentlig ikke ønsket på spise.

Siden avhengigheten er egodrevet, vil vårt ego også forklare bort konsekvensene av vårt handlemønster. Disse forklaringen tar form av automatiske tanker, som gjentas så mye at de blir til sannheter. Selv om vi vet at det er sukkerspisingen som er årsaken til fedme, så er det ikke slik vi føler at det er. Egoet kan aldri føle at det tar feil. Når noe er feil, så er det noen andre som har skylden. Vi peker derfor på noen andre, nærmest tilfeldig, som regel noen i vår egen familie.

Siden vi føler at det er noen andre som har skylden, så kan vi heller ikke finne noen motivasjon til å gjøre den endringen som er nødvendig. Når vi ikke har noen motivasjon, blir det ingen endring, vi føler oss som ofre og synker dypere i vårt avhengighetsmønster.

I hypnoterapi kan vi bryte avhengighetsmønstre ved å sette til side automatiske tanker som rasjonaliserer bort årsaken til de konsekvensene vi opplever. Vi kan erkjenne at det egentlige problemet er at vi handler som vi gjør. Vi spiser ikke sjokoladen fordi vi har problemer med relasjoner eller noe annet.  Vi spiser sjokoladen fordi det har blitt et mønster vi handler på. Når vi forstår dette på en følelsesmessig plan får vi også en mulighet til å bryte vårt mønster.

Er det lett å bryte dype avhengighetsmønstre? Nei, men det er mulig når vi prioriterer dette foran alt annet og innser at vi må holde oss borte for alle situasjoner som trigger mønsteret.

Som regel vil visse hendelser bryte fornektelsen i vårt avhengighetsmønster og gi oss mulighet til å erkjenne våre faktiske omstendigheter. Hvis vi griper denne muligheten og handler umiddelbart, har vi også en mulighet til å bryte vårt mønster. Ellers kan det gå både år og dag før neste mulighet kommer.

Hvis vi nå har greid å bryte mønsteret, om så bare for en kort tid, så må vi først og fremst må vi unngå å ta den første som igangsetter mønsteret igjen. Deretter må vi unngå omgang med sjokoladespisere. I hvert fall for en god stund. Isteden må vi søke kontakt med mennesker som forstår hva vi holder på med og ønsker å støtte oss.

Vi må videre opprettholde erkjennelsen om den faktiske årsaken til at vi opplevde de konsekvensene vi gjorde – at det var på grunn av de tingene vi gjorde i vårt avhengighetsmønster. Men viktigst av alt, så må vi opprettholde en erkjennelse og forståelse av at mønsteret ligger der, klar til å bli aktivert når som helst. Vi må innse at vi må leve med denne tendensen og lære og elske oss selv uten å føle skam. Vi må forstå at det i selve vår erkjennelse også ligger en sann kjærlighet til oss selv.

Hvis vi skulle feile er det nødvendig å straks minne oss selv på hva som er den faktisk årsaken til konsekvensene er, våre egne handlinger, og finne motivasjon til å gå i gang på ny, om vi føler at dette er «riktig» eller «at vi kan greie det» eller ikke. Vi må bare gjøre det. For oss selv og de som er rundt oss.

 

Fleksibilitet og ydmykhet

Fleksibilitet vil alltid hjelpe oss å tilpasse oss livet på best mulig måte. Ydmykhet gjør at vi kan se oss selv slik vi er.

Fleksibilitet er ikke bare å tøye og bøye til høyre og venstre. Livet i seg selv tar uvante veier. Hvis vi har en fiksert forestilling om hvor vi er på vei, så viser erfaring at det i hvert fall er en ting som er sikkert, og det er at det er ikke dit vi kommer.

Både vi selv og verden rundt oss endrer seg hele tiden. Derfor er det nødvendig å endre vår oppfatning om oss selv og verden i takt med dette. Det er fleksibilitet.

Fleksibilitet er også nyttig for å unngå å etablere for dype vanemønstre. Vanemønstre i seg selv er jo nyttig. For eksempel gjør vi  det vi gjør etter at vi har stått opp for å komme oss ut i dagen. Men enkelte vaner kan ble inngrodde uvaner. For å unngå det, kan vi endre våre vaner i ny og ne, ganske enkelt ved å endre måter vi gjør ting på. Vi kan endre reiseruter og -måter, vi kan endre på maten vi spiser og så videre.

Intuisjon og kreativitet er knyttet til fleksibilitet. Hvis vi er fikserte på hva vi skal tenke og gjøre er det lite rom for intuisjon og kreativitet. Hvis vi derimot tillater oss selv å bli inspirert kan vi oppleve en hel del nye ting.

Ydmykhet er på samme måte ikke å bøye oss til høyre og venstre. Ydmykhet er å se oss selv slik vi er. Se våre gode og dårlige sider, vår styrke og vår svakhet. Når vi legger feilaktige forestillinger til side kan vi akseptere oss selv slik vi er. Det er rett og slett mer behagelig. Det betyr selvfølgelig ikke at vi ikke kan ha mål og ønsker og alt det der. Tvert imot, når vi ser oss selv slik vi er har vi større muligheter for å oppnå det vi ønsker.

I transe opplever får vi dyp kontakt med oss selv. Vi vet umiddelbart hva som er bra for oss og hva vi bør unngå. Vi kan også tillate oss å se  ny løsninger på gamle problemer og kjenne at vi har den nødvendige inspirasjonen til å gjøre dette.

Belønning på planen

Det er viktig at vi legger en plan for å belønne oss selv på en god måte når vi er flinke. Hvis ikke, er det lett å falle tilbake i gamle vanemønstre. Transe er meget gunstig for å finne gode belønningssystemer for oss selv.

Våre vanemønstre oppsto ofte fra måter vi ble belønnet eller belønnet oss selv. La oss for eksempelets skyld si at vi belønnet oss selv med godteri og så ble det etterhvert alt for mye. Etterhvert kan det være vi erkjenner at dette vanemønsteret ikke er gunstig for oss. Når vi aksepterer at vi har det får vi også en mulighet til å forandre på det, for eksempel ved å velge å fokusere på andre ting og få impulser fra andre som motvirker vårt uønskede vanemønstre.

Så, når det har gått en stund og vi merker at vi greier å unngå vårt uønskede vanemønster blir vi selvfølgelig fornøyd med oss selv. Da føler vi at vi mestrer situasjonen og får håp om å slippe dette uønskede vanemønsteret.

Da kan det være lett å gå tilbake til vårt uønskede vanemønster, nettopp fordi dette var en del av vårt belønningssystem, og så plutselig merker vi at vi har gått tilbake til det vi ikke ønsket å gjøre.

Derfor er det viktig å ha en plan for å belønne oss selv. Det er selvfølgelig veldig bra å føle at vi er flinke, men dette er også en ustabil tilstand. Da er vi ikke lenger på vakt, og ender fort opp med å gjøre ting vi ikke ønsker.

Men hvis vi i utgangspunktet har en plan for å belønne oss selv, så er det større sjanser for å unngå å falle tilbake til vårt gamle vanemønster. Og det må jo være noe alreit, noe som vi liker. Det holder ikke med å bare bli enda flinkere. Det må være noe som vi kan unne oss selv, noe som har en kostnad, men som også er bra for oss. Det finnes mange slike ting. Hvis vi lager en liste over noen på forhånd, så kan vi ta den fram og gjøre et impulsivt valg for å belønne oss selv når vi er flinke. Vi fortjener det.

Transe er en utmerket tilstand for å finne gode belønninger til oss selv. Fordi det må være noe som gir oss tilfredsstillelse. Det må være noe som tilfredsstiller et indre behov. Når vi er i transe, så er vi per definisjon i kontakt med våre følelsesmessige behov. Vi bryr oss ikke da så mye om hva vi selv eller andre syns vi burde gjøre. Vi er i kontakt med det vi faktisk trenger.

Endre uønskede mønstre som en lek

Vi danner mønstre for å overleve. Det er en naturlig prosess at disse mønstrene blir utdaterte. Det hjelper sjelden å tvinge oss til å endre oss. For å endre disse må vi innarbeide en ny følelsesmessig forståelse.

Mennesket, og dyrene også selvfølgelig, har en fantastisk evne til å finne løsninger på å overleve. Vi finner hele tiden løsninger for å bruke minst mulig energi for å få oppnå mest mulig. Uten denne evnen ville vi ikke overlevd. Tenk bare på hvordan vi alle tar raskeste vei over gressplenen og hvor vanskelig det er å gå rundt.

Allikevel hender det at disse løsningene etterhvert skaper problemer. For mange av de problemene vi opplever var engang løsninger. Det egentlige problemet er at disse løsningen ikke er aktuelle lenger, men viser seg nå som et uønsket adferdsmønster som er vanskelig å endre. I bunnen ligger det en oppfatning av at det uønskede adferdsmønsteret fremdeles har en verdi for oss.

Disse uønskede adferdsmønstrene er ofte en helt eller delvis ubevisst prosess og kan være vanskelig å endre hvis vi ikke oppdaterer vår følelsesmessige forståelse. Den vanligste måten å forsøke å gjøre dette på er å fortelle oss selv at vi må endre oss. Når dette ikke fungerer blir vi strengere. Så blir vi sinte. Det hjelper fremdeles ikke.

Vi opplever alle slike utdaterte mønstre. Og vi blir alle litt oppgitt eller kanskje til og med sinte på oss selv når vi oppdager at vi har dem. Det er ofte overraskende hvor enkle prosessene som ligger til grunn for slike uønskede adferdsmønstre er. De er som regel bare en enkel respons for å oppfylle et formål.

Det er derfor viktig å forstå at disse tingene ikke springer fra noe som er fordervet eller forkvaklet eller hva vi nå i verste fall kan tenke oss. De springer fram som en forenklet løsning på å oppfylle et formål. De ble rett og slett konstruert som den enkleste måten å oppfylle et formål den gangen.

Når vi forstår enkelheten i den underliggende motivasjon kan vi lettere akseptere den. Vi kan akseptere den på samme måte som vi ser barn leke på en lekeplass, hvor de leker de samme rollespill igjen og igjen.

Det fungerer dårlig å bli sint på et barn som gjentar et uønsket rollespill på denne måten. Det hjelper heller ikke å forklare at dette vil gi uønskede konsekvenser på lang sikt, for barnet lever i nuet. Det vi trenger å gjøre er å introdusere et nytt rollespill hvor barnet i oss kan oppleve å utfylle sin rolle på en mer konstruktiv måte, som også er ønskelig på lang sikt.

Et enkelt eksempel kan være at vi begynner å røyke i tenårene for å få tilhørighet. Det kan selvfølgelig også være andre grunner. Etterhvert er mønsteret utdatert, for de fleste av vennene våre er nå ikke-røykere.

Et annet eksempel er at vi begynner å overspise for å beskytte oss mot omverden, for eksempel mot for mye oppmerksomhet. Når det ikke lenger er behov for slik beskyttelse kan det være mønsteret er der fremdeles.

Et tredje eksempel er at vi begynner å passe oss for trafikken når vi er barn. Når vi blir eldre kan det være vi blir redde for å kjøre i byen.

Det hjelper heller ikke å bli eldre og klokere heller. Fordi når vi blir eldre har vi mindre energi til rådighet. Våre uønskede mønstre, som tror de sparer oss for energi, kan da bli mer forstenet. For å motvirke dette er det viktig å utvise mer fleksibilitet etter hvert som vi blir eldre.

 

Avhengighetsmønstre på godt og vondt

En tendens til å skape avhengige mønstre er ikke bare negativt. Det kan være meget positivt. For endre på negative mønstre er det nødvendig å erkjenne dem. Vi må finne en løsning og vi må velge og bruke den. Det er en stor fordel om vi kan få noen vi stoler på til å bistå oss i dette.

DSCF0436_psDet kan se ut til at enkelte av oss har lettere for å utvikle avhengighetsmønstre enn andre. Jeg tenker her mest på avhengighet til substanser som for eksempel nikotin og sukker, men det er mulig å føle avhengighet til alt mulig egentlig. Hvis vi tenker etter, så er vi gjerne litt avhengig av det ene eller det andre – en følelse av at slik må det være for at jeg skal ha det bra. Mange «må ha» en kopp kaffe om morgenen.

Avhengighetsmønstre er gjerne noe som en gang var en løsning, men som nå har blitt et problem. Det er ikke slik at hypnoterapi egner seg for å behandle alle former for avhengighet. Hypoterapi egner seg egentlig best for å behandle avhengighetsmønstre som vi erkjenner og er villige til å gjøre noe med.

De fleste av oss kan greie oss uten det vi er avhengige av for en tidsperiode som er lengre enn den direkte kjemiske påvirkningen vår avhengighet gir oss. Så avhengigheten er egentlig adferdsmønstre vi har skapt i vårt eget sinn.

For å endre på en avhengighet må vi  først akseptere at vi har den. Når vi har gjort det kan vi søke etter en løsning. Når vi har funnet en løsning må vi bestemme oss for å bruke den – og så må vi ta den i bruk.

Hvis det er slik at vi har en tendens til å utvikle avhengige mønstre, så betyr ikke det at vi er dårlige personer. Det er bare det at vi er meget flinke til å bli opptatte av ting som interesserer og engasjerer oss. Dette kan jo være svært positivt i de fleste sammenhenger. Det å kunne interessere seg for ting og gå fullstendig opp i det vi gjør er jo en oppskrift for suksess.

Men hva med de negative tingene. Det trenger å gjøre først er å erkjenne at vi har denne tendensen. Hvem kan bestemme det? Det er det bare oss selv som kan bestemme. Hvis vi for eksempel fornekter at vi til stadighet tenker på sukker og at når vi først begynner å spise sukkerholdig ting vil vi bare vil ha mer og at det hele gjentar seg ofte eller regelmessig, så kan det være at vi har utviklet en sukkeravhengighet.

Når vi begynner å ane en slik avhengighet så vil gjerne først forsøke å vise oss selv at vi kan kontrollere den. Når det etterhvert blir klart for oss at vi ikke gjør det, så begynner vi ofte å skjule vårt adferdsmønster for andre. Skammen vokser i mørket og det hele forsterker avhengighetsmønsteret. Vi behøver ikke å erkjenne vår avhengighet ovenfor verden, men vi må erkjenne det ovenfor oss selv hvis vi skal få gjort noe med den. I tillegg vil det hjelpe oss mye hvis vi også kan prate med en person vi stoler på. Når vi er klare til å begynne å gjøre noe med vår avhengighet kan denne personen være våre støttespillere.

Det er nødvendig å ta vare på oss selv, men det er ikke slik at det er nødvendig å greie seg selv helt og holdent uten hjelp fra andre. Faktisk er det slik at vi også hjelper andre ved å la dem se oss som vi er og hjelpe oss med ting vi trenger hjelp til. Noen ganger er det lettere å forstå dette ved å tenke på om vi ville ha hjulpet vår venn hvis han eller hun trengte hjelp.

 

Tilbakeslag: Mer av det samme eller prøve noe annet?

Selv om vi opplever tilbakeslag kan vi alltid finne en vei framover. Vi bør også være glad for at vi er i stand til å se og erkjenne våre tilbakeslag. Vi bør ikke straffe oss selv, men det er helt greit å bli lei seg. Så vil det åpnes nye dører.

Noen ganger setter vi oss mål vi ønsker å oppnå. Det kan være ting vi ønsker å gjøre, som for eksempel å spare penger, spise sunt og trene, eller det kan være ting vi ikke ønsker å gjøre, for eksempel slutte å røyke eller overspise.

Når vi har erkjent at vi går i mønstre som er uhensiktsmessige ønsker vi å endre på dem. Dette kan vi gjøre på forskjellige måter. Én måte er å bruke viljestyrke, en annen er å forstå de underliggende følelsesmessige mekanismene og la disse få et annet å mer konstruktivt utløp. Det første er «ta seg sammen-metoden», den andre er «hypnoterapi-metoden».

Noen er veldig flinke til å ta seg sammen å fokusere på det de ønsker. Det er ikke noe bedre enn det. Andre er flinkere til å forstå og ta i bruk energien i sitt eget følelsesliv. Ikke så dumt det heller.

Men uansett hvilken metode vi bruker, så vil det kunne skje at vi går på et tilbakeslag. At vi igjen oppdager at vi har gjort, eller unnlatt å gjøre, det vi skulle. Da kan vi vurdere å gjøre mer av det vi gjorde, eller vi kan kan vurdere å gjøre ting på en annen måte. Hvis vi tidligere kun har basert oss på selvkontroll, burde vi kanskje vurdere å åpne oss mer opp for de ressurser som finnes i oss selv. På samme måte, hvis vi har jobbet med følelser og motivasjon, så må vi kanskje også erkjenne at vi faktisk må ville det vi ønsker for å få det til.

Hvis vi opplever tilbakeslag må vi huske på at alle som har gjort en betydelig endring i livet sitt før oss også har opplevd dette. Alle som har oppnå noe som helst har også gjort en mengde feil. Det kan være at det er en fordel å gi opp visse måter å forsøke å tvinge gjennom forandring på, men vi må ikke gi oss.

Det viktigste er å erkjenne tilbakeslaget og gå videre fra der vi er. Faktisk bør vi være fornøyd med at vi er i stand til å se vårt tilbakeslag. For det er fullt mulig å gå i negative mønstre uten å være klar over det. Det var kanskje det vi gjorde tidligere. Når vi er klar over det som skjer i livet vårt er vi langt på vei til å finne en løsning. Det er imidlertid lurt å være åpen for alternative måter å gjøre ting på. Det er ikke alltid at vi kan se veien helt fram fra der vi står i dag.

Vi bør ikke straffe oss selv. Det fungerer aldri bra. Det kan være greit å tenke på om vi ville straffe noen vi var glad i, hvis vi visste om deres anstrengelser for å oppnå det de ønsker, og at det så ved en anledning ikke viste seg å være nok. Som regel ville vi ikke ønske å straffe dem. Kanskje vi heller ville foreslå for dem å gjøre ting litt annerledes. Kanskje vi kan foreslå det for oss selv?

Men det kan være greit å være lei oss. Vi kan føle på sorg og kanskje også fortvilelse. Vi bør huske på at dette ikke på noen måte er feil. Faktisk vil det være til hjelp for oss å noen ganger felle en tåre. En tåre er et mykt, men også et sterkt symbol på hva vi egentlig ønsker.

Når endring er en utfordring – årsak og virkning

Det er lett å si at hvis vi bare gjør slik så vil det gå sånn. Men alltid oppleves det ikke alltid slik. Noen ganger må vi se litt lenger inn for å forstå mer om hva som skjer. Og vi kan tenke på at vi ofte vet lite om hva som er i andre menneskers indre.

Vi lager årsakssammenhenger mellom de fenomenene vi observerer. Noe karakteriserer vi som en årsak, andre ting karakteriserer vi som en virkning. Vi kan for eksempel si at for å redusere vekten må vi forbruke flere kalorier enn vi inntar, eller at for å bli røykfrie må vi ganske enkelt unngå å ta den første sigaretten.

Men verden er ikke delt opp i årsaker og virkninger på denne måten. Dette er noe vi skaper selv. Det er forestillinger som eksisterer i vårt eget sinn. Ikke det at det er feil. Det kan godt være riktig, men når vi ser nærmere etter vil ofte årsakene som forklarer hvorfor vi gjør som vi gjør ligge i hendelser som engang formet vår personlighet. Jeg tenker for eksempel på mannen som røykte fordi det forsterket hans minne om en kjederøykende mor. Eller mannen som hele tiden sluttet og begynte igjen fordi han i barndommen utviklet en hang til å bli svimmel. Eller damen som la på seg for å sikre seg mot uønsket tilnærmelser. Det er en kjent sak at det er lett å spise på følelser.

Det blir på en måte et nytt nivå. Når endring oppleves som en utfordring er det som regel underliggende årsaker av denne typen. Bare å bli klar over dem og erkjenne dem kan ofte være til god hjelp. Videre er det mulig å gå inn i følelsesdynamikken for å finne alternative måter å gi utløp for våre tendenser.

Det er allikevel også en god ide å huske på at disse dypere forklaringen bare er det – litt dypere forklaringer på hvorfor vi gjør som vi gjør. Det er ingen sannhet som sådan. Allikevel kan vi føle at de har en sannhet i seg som kan gi oss en forståelse for hvor vi står, slik at det blir lettere å bevege seg i ønsket retning.

For min egen del kan jeg også nevne at min fars selvmord gav meg en ubevisst forestilling om at alle kom til å forlate meg. Dette resulterte i utfordringer med å skape varige relasjoner, fordi jeg ubevisst visste at de kom til å ta slutt. Når jeg begynte å forstå dette opplevde jeg en sorg fordi jeg så at jeg avsluttet relasjoner på en ubevisst måte. Det var nødvendig å tillate meg selv å gå igjennom denne sorgen.

Når vi ser mennesker som har problemer med å oppnå ting de tydeligvis ønsker, så bør vi også tenke på at vi ikke vet alt om dette mennesket. Den som kjenner oss best er alltid oss selv. Vi ønsker alle å få det bedre og vi gjør så godt vi kan ut i fra den kunnskapen og de mulighetene vi har. Dette gjelder også om vi tilsynelatende er fanget i destruktive mønstre.

Grunner for å bli snusfri

Snus inneholder mange skadelige stoffer og det er umiddelbare fordeler med å bli snusfri.

Innhold i snus

Snus inneholder ca. 2500 kjemiske stoffer, 31 av disse er identifisert som kreftfremkallende.  Skulle du få nikotin intravenøst leder det til død.

Virkning av snus

Snus fører til ufrihet. Nikotin er en gift som øker blodtrykket og høyner pulsen. Snusing er derfor ikke avslappende. Snusing kan føre til høyt blodtrykk og utvikling av alvorlig hjerte- og karsykdommer. Snus skader tannkjøttet og kan øke sjansene for skader når du trener.  Å forsøke å slutte å snus med ren viljestyrke fører ofte til sinne og overspising.

Hvor avhengig er vi egentlig av snus?

Avhengighet av snus kan sammenlignes med avhengighet av røyk. Dr Sandy Macara , styreformann i The British Medical Association, har uttalt at «Jeg tror ikke at røykere virkelig er avhengige av tobakk. Jeg tror de har en uvane…». Hvis du var fysisk avhengig av røyk, ville du måtte stå opp om natten for å røyke.

Helsedirektoratet om helseskader av snus 

Helsedirektoratet om røyk og snus

Oppgaver for å bli snusfri

Oppgaver som gjøres mellom timene, som en kommunikasjon til deg selv at du mener alvor.

For at hypnoterapi skal fungere er du nødt til å kommunisere til ditt ubevisste sinn at du virkelig ønsker å bli snusfri. Den beste måten å gjøre dette på er å gjøre oppgaver. Det ubevisste sinnet respekterer ikke noe mer enn faktiske handlinger som utføres.

  • Si 100 ganger hver dag: «Jeg elsker å være sunn og frisk og snusfri»
  • Kroppen består av 70 % vann. Fyll et syltetøyglass med vann som du putter snusresten oppi.
  • Vær oppmerksom på at snus ikke fungerer som avslapning, men er en negativ handling
  • Bytt til et helt annet snusmerke (som smaker vondt)
  • Kutt ut 30 % av snussituasjonene
  • Se på deg selv som en snusfri person
  • Pass på å ha ordentlig lyst på snus når du kommer til time 2. Jeg vil så fjerne den for deg.