Kategoriarkiv: Uro og angst

Ytre og indre stressmestring

Stressmestring kan gjøres på mange måter. Det viktigste er ikke metoden, men at vi finner noe som fungerer for oss.

Korte perioder med stress er helt greit. Det er når det stress blir kronisk at det får negative konsekvenser. Da bør vi fokusere på stressmestring.

Ytre stressmestring består av å legge forholdene til rette for å redusere stress. Dette er å begynne å gjøre noe med de tingene vi kan gjøre noe med. Det kan for eksempel være forhold rundt økonomi, helse, jobb og familie. For noen er det en god ide å ta problematiske forhold ut i lyset ved å sette ord på tingene, med den eller de det gjelder eller noen man stoler på. Andre vet hva som er best selv.

Indre stressmestring består først og fremst av å akseptere de tingene vi ikke kan forandre her og nå, at vi aksepterer hvor vi er og hvor vi er på vei. Det kan også være å tenke igjennom vårt verdigrunnlag, hva som egentlig betyr mest for oss. En del ting som stresser oss er faktisk ting som vi ikke selv føler at vi trenger å bry oss så mye om, men heller tror at andre forventer av oss.

Det er en god ide å være oppmerksom på om vi bruker negativt stress, det vil si en slags kronisk krisemaksimering, som en kilde til energi for å få gjort det vi syns vi må gjøre. Dette får som regel negative konsekvenser for kropp og sjel. For å bøte på dette må vi opparbeide tillit til at vi vil kunne finne motivasjon og energi på annen måte. Kanskje bør vi legge ned lista noen hakk. Den kan jo alltids legges opp igjen senere.

Hvis vi har en tendens til å bli stresset vil det være en fordel å vise oss selv at vi kan roe oss selv ned med selvhypnose og meditasjon. Når vi senere blir stresset igjen, vil vi samtidig kunne huske på at vi også kan redusere dette stresset. Dette vil redusere nåværende stress i seg selv.

Det viktigste er egentlig ikke hvordan vi reduserer stress. Det er mange måter å gjøre det på. De fleste av oss har en god ide om hva som stresser oss. Det viktigste er at vi finner en måte å mestre stress på som fungerer for oss. Når vi gjør dette opplever vi en følelse av kontroll. Dette er den mest effektive måten å redusere stress på.

Når vi gir slipp på angsten

Angst kan virke å ha stor makt over oss. Det går imidlertid godt an å  lære å håndtere den. Det kan være angsten gir oss en slags fordeler vi ikke tenker over. Vi må være forberedt på å gi slipp på disse. 

En ung kvinne hadde utviklet et mønster om å gå inn i angstanfall. Når hun gjorde dette, dominerte hennes angstanfall hennes egen oppfatning, samtidig som hennes relasjoner også ble påvirket i stor grad.

På grunn av endrede planer hadde hun fått et angstanfall. Jeg satt med henne i tre kvarter. Plutselig forsvant angsten helt. Jeg spurte henne hvorfor angsten forsvant. Hun svarte, «Det virket ikke å være noen vits mer.»

Jeg kan ikke si akkurat hva som skjedde, hverken årsaken til at hun hadde angst eller at angsten forsvant. Jeg mener i hvert fall ikke at angst er en forestilt eller påtatt lidelse. Men det er slik at alle mønstre vi utvikler også gir oss noen fordeler, i hvert fall lærer vi oss å utnytte det vi kan til vår fordel.

Angst kan gi oss to tilsynelatende fordeler. For det første kan det gi en masse energi som vi kan bruke til å gjøre en hel masse greier. Hvis vi greier å tro at vi kommer til å dø ganske snart, så vil dette kunne gi en angst som gir mye energi (det vil selvfølgelig også kunne gi utslag i depresjon, men det er angst vi snakker om nå). Prisen er selvfølgelig at vi går med kronisk angst som gir økt risiko for en rekke lidelser knyttet til hormonell ubalanse.

For det andre kan angst brukes som et maktmiddel i våre relasjoner. Vi kan få andre til å ta mer hensyn til oss eller bruke energien i vår opplevelse til å overføre vår forståelse av ting til dem. Dette kan fungere der og da, men når våre omgivelser får tenkt seg om, så er de kanskje ikke så enige i vår oppfatning og tar avstand fra oss.

Poenget mitt her er å gi slipp på angst. Generell angst har ingen fordeler i det hele tatt. Men når vi gir slipp på angst må vi også være rede til å gi slipp på de tilsynelatende fordelene som angst kan virke å gi oss. Vi må stole på at vi får det vi trenger også når vi gir slipp på angst.

Gjenopplevde traumer

Det er viktig å ta traumer på alvor. Hvis vi bare lar det utvikle seg tilfeldig, så blir det også nettopp det – en tilfeldig utvikling. Det kan bli bedre, men det kan også bli verre. Det er bedre å bruke våre positive egenskaper til å ta styring, slik at det blir bedre og bedre.

Vi registrerer hele tiden omgivelsene som ting skjer i, som en ubevisst læring. Når vi opplever noe vi liker eller gjør noe som gir oss tilfredsstillelse registrerer vi samtidig omgivelsene det skjer i. Når vi senere en gang møter lignende omstendigheter øker dette sjansene for at vi vil gjenoppleve noe vi liker eller igjen gjøre noe som gir oss tilfredsstillelse.

DSC_1196_ps_small_edited-2Dette gjelder også for ting vi ikke liker. Evolusjonsmessig var det enda viktigere å legge merke til sabeltanntigeren enn den deilig røde frukten. Ting vi ikke liker setter større avtrykk og vi registrerer omstendighetene enda tydeligere. En gang jeg var barn så jeg for eksempel en mann bli påkjørt av trikken. Selv om trikken kjørte sakte og det gikk bra med han, husker jeg meget godt hvordan kroppen hans ble feid til side (noe som skjer når en stor masse treffer en liten, selv i lav hastighet). Min datter kan bevitne at jeg alltid har vært nøye med å fortelle henne at hun måtte passe seg for trikken.

Siden vi lettere legger merke til negative hendelser, er det også lettere å assosiere til dem i lignende omstendigheter. Det fører til at vi gjenopplever den samme følelsesmessige reaksjonen, ofte som en adrenalinfylt flykt eller kjemp-følelse. En ny slik assosiasjon kan i seg selv være en ny ubehagelig opplevelse, som igjen kan gi nye reaksjoner nye lignende omstendigheter. Det er slik posttraumatisk stressyndrom utvikler seg. Til slutt vil nesten alle omstendigheter gi ubehag og angst.

Så, gitt at vi har opplevd en negativ situasjon, så kan den utvikle seg videre på to måter: Enten assosierer vi til den i fler og fler situasjon eller så trigger den oss mindre og mindre. Det er selvfølgelig det siste vi ønsker.

Vi har alle unike, positive ressurser som har hjulpet oss fram til å bli den vi har blitt. For noen av oss er det vanskelig å legge merke til dem, nettopp fordi det er lettere å legge merke til det negative. Noen ganger kan en venn som kjenner oss hjelpe oss til å se våre egne positive sider.

Vi trenger å erkjenne disse positive sidene for å begynne arbeidet med å bryte ut av mønsteret med å bli trigget på negative måter. Slike positive egenskaper motvirker flykt og kjemp-modusen. Når vi kommer i kontakt med disse er vi på god vei ut av problemet. For vi vil alltid ønske å oppnå best mulig resultat.

Transe er i seg selv en sinnstilstand som er i motsetning til flykt eller kjemp-følelsen. Det er derfor en god egenskap å kunne gå inn i transe. Når vi vet at vi kan gå inn i den avslappede transetilstanden, vet vi også at vi kan være rolige. Vi kan være fullstendig avslappet og føle oss vel i hele kroppen.

Angstpause

Perioder med bekymring og angst er ubehagelig, men de kan også blir til noe positivt, når vi håndterer dem på en god måte.

Noen av oss har erkjent at vi opplever perioder med bekymring og angst. Det er selvfølgelig ubehagelig. Når dette skjer trekker vi oss gjerne inn i oss selv og føler at det er anstrengende å ha kontakt med andre. Etter en stund slipper det gjerne taket. Da er vi glad for at angsten og ubehaget er borte og vi føler at vi kan leve igjen.

Det kan være lett å tenke at når angsten er borte så er alt bra og motsatt, at når den ikke er der så er alt dårlig. Så bakenfor vår lettelse over at angsten er borte kan det være vi gruer oss for at den skal komme tilbake.

Det vi trenger er å føle at vi håndterer angsten når den kommer. Den letteste måten å håndtere angst på er å snakke om den til noen få venner vi stoler på, unngå unødvendige aktiviteter, redusere stress og gjøre noe bra for oss selv.

Når vi begynner å håndtere angsten på denne måten blir vår håndtering av den en positiv ting. Angsten blir nå en fase hvor vi ivaretar oss selv på en bedre måte. Vi kan til og med ønske den velkommen, se den som en anledning til å ta en pause, en angstpause, for å tenke på våre egne behov og gjøre det som er nyttig for oss.

Akseptering fjerner uroen

Når vi aksepterer akkurat hvordan vi har det her og nå, så blir det faktisk ikke så verst.

Det hender vi merker en udefinerbar uro eller ubehag. Når vi ser etter er det ofte et underliggende ønske om å unngå noe eller oppnå noe. Vi forsøker jo egentlig alltid å bevege oss vekk fra de tingene vi vil unngå og mot de tingene vi ønsker å oppnå, men det er ikke alltid vi har bevegelighet eller mulighet til å gjøre dette som vi ønsker.

Vi kan si at vi lever i et spenningsfelt mellom de tingene vi ønsker å oppnå og de tingene vi ønsker å unngå, hvor det oppstår strømvirvler som drar oss mot den ene løsningen etter den andre ettersom vi forsøker å håndtere dette på forskjellige måter. Som en båt på havet.

Ofte er vi ikke klar over dette spenningsfeltet. Eller vi ønsker ikke å erkjenne at det eksisterer. Det kan være av mange årsaker. Kanskje vi mener at vi burde vite bedre, at vi har kommet lenger, at vi vet at vi må tenke positivt etc. Men når vi ikke aksepterer hvor vi er, så vil også løsningen vi velger for å komme dit vi ønsker ikke fungere særlig bra. Særlig fordi vi ikke ønsker å være der vi er, men det er vi jo.

Men på en eller annen måte, kanskje ved å snakke med noen eller oppleve noe, aksepterer vi vår situasjon, slik den er akkurat nå, med våre forhåpninger og bekymringer om det som skal skje, frustrasjon over nuet og en utilfredshet over det som har skjedd. Når vi legger våre idealistiske forestillinger om hvordan vi egentlig burde ha det til side og aksepterer akkurat hvordan det, merker vi også at vi begynner å se på ting på en annen måte. Det er overraskende å oppleve hvordan ting forandrer seg når vi tillater oss å føle akkurat det vi føler.

Hvis vi nå også er villige til å gi slipp på det vi holder på med og sette oss ned å meditere eller gjøre selvhypnose, vil vi nå merke at det er lett å gi slipp på uroen vi føler akkurat her og nå. Meditasjon begynte egentlig en god stund før dette. Den begynte med å tillate oss selv å føle det vi følte. Deretter gav vi slipp på hva det nå enn det var vi gjorde og satte oss ned. Da var vi på god vei ut av ubehaget og vi kan kjenne en visshet stige opp om at gleden ikke er så langt unna som vi hadde trodd. Ting er faktisk ikke så verst.

 

Ha det bra på vei ned i bølgedalen

Det går opp og ned i livet. Siden det virker som om det egentlig er nedturene vi lærer av, så kan vi også må en måte være takknemlig for disse, i påvente av oppturen, som er nødt til å komme.

Noen ganger syns vi at alt går på skinner, andre ganger står det mer i stampe. Noen dager bringer løfter om nye spennende opplevelser, andre dager er bare som andre dager, litt kjedelig egentlig. Noen ganger gir livet oss ting vi gjerne skulle vært foruten, mens det andre dager dumper ganger ned i fanget vårt, som ut av det blå.

Så det går ned og det går opp. Vi vil helst at det skal gå opp, men vi vet at det også at det noen ganger går ned. Men når vi tenker tilbake, så er det ofte da det gikk ned, da vi ikke kom noen vei eller kjedet oss eller fikk noe vi ikke trengte, at vi lærte mest om oss selv og verden. Og disse tingene ble en del av det fundamentet vi nå har for å oppleve alle de gode tingene. De negative hendelsene har blitt transformert til livsvisdom.

Når vi er bevisste denne prosessen, så er det ikke sikkert vi kommer til å synes det er så ille neste gang vi har følelsen at vi er på vei ned i en bølgedal. For vi vil samtidig vite at det vil bli en læringsprosess, som vil styrke oss og åpne oss opp for nye positive opplevelser. På en måte går det nesten an å hilse nedturen velkommen og akseptere den tiden det tar for å lære det vi skal lære, slik at vi igjen kan begynne å se lyst på livet på vei opp av bølgedalen.

Mer enn bare hypnoseopplevelsen

Hypnoterapi bør sees på som en oppbygning til å møte situasjoner i livet slik vi ønsker det. Dette gjøre ved å oppnå dypere følelsesmessig forståelse. Det er fremdeles nødvendig å gjøre tingene. Hypnoterapi er derfor mer enn bare hypnoseopplevelsen.

Det hender jeg snakker med folk som har tatt hypnoterapi. Det kan virke som enkelte sitter igjen med en oppfatning av at poenget med hypnoterapien bare var de opplevelsene de hadde under selve terapien eller øvelser som de ble anbefalt å gjøre.

Når vi gjør hypnoterapi, såvel som annen type terapi, er det ikke annet enn en forberedelse for å møte eller skape en ønsket situasjon. Det kan selvfølgelig være at denne situasjonen er en forløsning i vårt indre, men som oftest motiveres vi av noe i våre ytre omstendigheter. Dette er en god ting, fordi det er lettere å se slike ytre omstendigheter. Det er lettere å måle resultatet.

Hypnoterapien er derfor ikke bare opplevelsen under selve hypnosen, eller anvendelsen av øvelser i etterkant. Det er møtet med, eller skapelsen av, den situasjonen som vi ønsket å forandre på. Det er det som er forløsningen.

Det vi trenger er som oftest å endre på en følelsesmessig reaksjon. Si for eksempel at vi kjenner på angst eller bekymring bare ved tanken på å dra et visst sted. Dette ønsker vi selvfølgelig ikke. For vi vet at det er ingen grunn til å begrense oss på denne måten. Transearbeid legger til rette for å la denne ubehagelig følelsen få nok rom til å si noe om hvorfor den er der og forklare dette ved å gå tilbake i tid, for å oppleve en situasjon som forklarer dette på en naturlig og hensiktsfull måte.

Dette bygger opp i oss en forberedelse til å møte situasjonen som uroet oss. Men nå med en helt annen følelsesmessig forståelse av det vi hadde før. Men det er fremdeles nødvendig å møte situasjonen. Selv om den kanskje nå ikke bekymrer oss. Det er nødvendig å manifestere vår suksess for oss selv, slik at vi kan gå videre og legge det bak oss.

Håndtere angst

Hvis vi har en tendens til å føle angst og uro, så er det viktig at vi utvikler en evne til å føle at vi kan håndtere det. Det er bedre å akseptere det enn å forsøke å skyve det bort. Vi kan også se på oss selv med perspektiv fra andre og gjøre gestaltdialog. Det er også en god ide å unngå å bruke angst som drivkraft for det vi ønsker å oppnå. Og så er det viktig å tillate oss selv å gjøre feil.

Det er nødvendig med en viss engstelse for å forberede oss . Tidligere kunne man kanskje være redd for å sulte om vinteren og samlet derfor mat i sommerhalvåret. Kanskje er vi redde for å bli usunne og spiser derfor sunt.

The longest decorated corridor in the world
The longest decorated corridor in the world

Det er lett å føle på uro hvis vi skal et sted der det er mange mennesker som kan se oss, for eksempel på et intervju eller en konferanse. Etterhvert som vi nærmer oss stedet vi skal, er det som om stedet og antallet mennesker vokser, mens vi selv blir mindre. Vi er på vei til å oppleve angst. Så vet vi jo selvfølgelig at det ikke er rasjonelt å være urolige og at det heller ikke hjelper, da føler vi skam i tillegg. Det gjør jo ikke saken bedre. Kanskje har vi til og med vært uten uro og angst en god tid og så kommer den nå. Så urettferdig! Så blir vi offer for angsten.

Hvis vi har utviklet en tendens til å oppleve uro og angst, så er vi nødt til å akseptere dette. Det fungerer ikke å forsøke å skyve den vekk eller fortelle oss selv at det er irrasjonelt. Det vi trenger å gjøre er å finne måter å håndtere den på. Når vi vet at vi kan håndtere den, blir det ikke så farlig om den dukker opp.

Én måte å håndtere angst på er ganske enkelt å akseptere den og snakke om den til noen vi stoler på. En annen og mer aktiv måte er å gjøre litt gestaltdialog. Vi kan tenke oss at vi er de andre og ser på oss selv. Hva sier vi da? Vi kan ofte bli forbauset over svaret.

Det går kanskje også an å være litt absurd, for eksempel se seg selv i speilet og si (mens du forsøker å ikke smile): «Det er absolutt forbudt å ha angst i det moderne samfunn» eller «Alle andre kan få lov til å ha angst, men ikke du. Fy skam deg!» eller kanskje egentlig «Akkurat nå har du angst og føler uro, og du får lov til det så lenge det er nødvendig».

Mange mennesker som har en tendens til å oppleve angst utvikler ofte et mønster med å bruke angst som en drivkraft i livet alá: «Jeg må få gjort disse oppgave før helgen eller så..» eller enda verre «Jeg må gjøre dette innen seks måneder for da kommer jeg antagelig til å være død».

Det er viktig å ta ansvar og ikke bruke angst som en drivkraft i livet. Angst er en negativ energi, som kan være virkningsfull, men den spiser oss opp innenfra. Dessuten, når vi bruker angst for å oppnå det vi ønsker, så får vi bare mer. Vi bør derfor se etter alternativ motivasjon for å gjøre det vi trenger å gjøre for å oppnå det vi ønsker. For eksempel, istedenfor å være redde for å bli usunne, så kan vi heller fokusere på et ønske om å bli sunne.

Det er også viktig å tillate oss selv å gjøre feil. Husk at vi gjerne tillater at andre tar eller gjør feil. Da bør vi også tillate oss selv å gjøre det. Hvis vi ikke kan gjøre feil, så kan vi heller ikke lære. Det er når vi tillater oss selv å gjøre feil at vi også kan forsøke oss på ting som vi ikke er så flinke til. Det er da vi lærer og går videre i livet.

Legg ned lista og gi slipp på sosial angst

Det er våre egne ideer om hva vi oppnå eller unngå som er opphavet til sosial angst. Hvis vi kan gi slipp på kravene vi setter til oss selv og forandre våre til kan, så kan vi også senke listen og gi slipp på angsten.

De fleste av oss har kjent ubehag blant andre mennesker fra tid til annen. Det er gjerne knyttet til forskjellige situasjoner, som for eksempel å snakke foran forsamling, prate om personlige ting eller danse. Sosial angst er en forsterket opplevelse av dette ubehaget. Når angsten har etablert seg er det lett å få angst for å få angst. Dette gir mer angst fordi den nå virker å eksistere av seg selv.

Sosial angst er ofte knyttet til noe vi oppnå eller noe vi unngå. Det kan være at vi må oppnå anerkjennelse, unngå å rødme eller skjelve på hendene, unngå å bli gal, se dumme ut og så videre. Saken er at det er noe vi eller ikke må.

Når vi forstår at det er vår  og ikke må som leder oss til angsten begynner vi også å finne veien ut av den. Angsten kommer ikke utenfra. Den kommer fra oss selv. Den er en følge av krav som vi pålegger oss selv.

Vi bør derfor forstå at det er oss selv som gjør oss selv engstelige med våre krav og negativt selvsnakk. Da forstår vi også at vi ikke er nødt til å gjøre oss selv engstelige. Vi kan senke kravene og legg lista lavere.

Det er fint å oppnå fine ting i livet og det er bra å ha ønsker som ledestjerner mot et bedre og mer innholdsrikt liv. Men det er ingenting vi er nødt til oppnå eller unngå. Vi kan spørre om ting, vi kan be om ting og vi kan ønske oss ting, men det er ikke slik at vi faktisk må ha det vi ønsker oss.

Disse kravene som skaper så mange problemer kommer egentlig fra hva vi innbiller oss at andre krever av oss. Hvis vi stopper opp et øyeblikk og tenker etter om det er lurt å drive å gjette på hva andre krever av oss, så ser vi raskt at det kanskje ikke er det. Driver vi selv å krever lignende av andre kanskje? Ofte ikke. Hvis vi gjør det, bør vi gjøre det?

Det er ingenting som vil ta livet av oss. Bekymring vil ikke ta livet av oss. Mangel på status og oppnåelse vil ikke ta livet av oss. Mangel på sex vil ikke ta livet av oss. Det finnes mange ting som er ubehagelige, men de vil ikke ta livet av oss, for vi kan stå i dem.

Det er altså selv ideen om at jeg ha høy status og være sexy som gir engstelse. Eller tanken om at «de må like meg». Hvis vi isteden kan akseptere tingene slik de er, så kan vi også avfinne oss med vår egen reaksjon på den situasjonen vi er i.

Så hvis vi legger ned lista, om enn bare for i dag, så kan vi se at vi ikke trenger å engste oss akkurat nå. Vi kan tillate oss selv å være oss selv.

Selv om ingenting kommer til å ta livet av oss, så vil vi en dag gå bort fra dette livet. Når vi forlater livet kan vi ikke ta med våre eiendeler og jordiske gods, heller ikke vår bekymring om å oppnå disse tingene. Så hvorfor ikke gi slipp på denne bekymringen her og nå?

Ro og søvn med hypnoterapi

Det hender jeg får klienter som har gått svært lenge med sitt problem før de begynner hypnoterapi. Ofte har man brukt medisinering, som for eksempel antidepressiva eller sovemedisin, i lengre tid for å oppnå det man ønsker.

VGs artikkel om bruk av antidepressiva forteller at bruk av antidepressiva hos jenter har økt med 57 prosent siden 2005. Artikkelen diskuterer også selvmord. Dagbladet forteller at bruk av sovemedisinen Melatonin øker blant barn og unge.

Jeg har selv forsøkt antidepressiva i ung alder, som et forsøk på å håndtere min fars selvmord. Etter en stund valgte jeg å ikke bruke det lenger. Det var ikke et verdivalg. Det var et valg for mitt eget beste. Jeg kjenner mange som bruker antidepressiva. Jeg syns ikke det er noe feil i å gjøre det.  Jeg tror på ingen måte at å ikke bruke det er det beste for alle.

Ofte skulle jeg ønsket at mine klienter hadde kommet før. Min egen erfaring og min erfaring med å behandle klienter er at det er mye vi kan gjøre for å ta kontroll over sinnet. Det er viktig å ta depresjon på alvor. Men vi må gjøre noe. Som artikkelen i VG sier, bare å ta en pille er ikke nok.

Når vi opplever en periode med dårlig søvn, så vet vi hvor viktig det er å sove godt om natten. Mine egne klienter forteller meg ofte at hypnoterapi hjelper dem til å få bedre søvn. Selv når det ikke var dette de kom for å få behandling for. Det er altså ofte en meget velkommen bivirkning.

Det største årsaken til dårlig søvn er uro. Man får ikke sove fordi man ligger å tenker på alt som har skjedd og alt som skal skje. Eller man sover urolig, kanskje får mareritt, og våkner om natten.

Den største årsaken til depresjon er en snikende følelse av meningsløshet. Dette forsterkes ofte av manglende evne til handling og til å ta kontakt med omverdenen. Det kan begynne med at vi opplever et tap av noe slag, eller at våre omstendigheter forandrer seg, slik at vi ikke lenger har vårt kontaktnett.