Selvhypnose for IBS

Når man lider av IBS er det en fordel å gjøre selvhypnose for å roe ned det endokrine nervesystemet som styrer tarmen. Det mest effektive er å starte med fokusert avslapning som etterhvert gjøres mer subtil og funksjonell.

Vi vet at vi kan oppleve kontakt med det endokrine nervesystemet når vi «kjenner det i magen». Hvis det er noe som gjør at vi kjenner det i magen bør vi tenke på om vi kan gjøre det annerledes. I tillegg kan vi innarbeide en effektive form for selvhypnose vi kan bruke i hverdagen. Kanskje i akkurat de situasjonene som gir oss ubehag.

Siden det ikke er så lett å påvirke tarmen direkte kan vi isteden først slappe av i kjeven. Tenk deg at du er hos tannlegen og får opp til flere bedøvelsessprøyter i kjeven. Ganske snart klarer du å gjenskape den kjente numne følelsen. Hold nå fokus på den numne følelsen i kjeven mens du blir bevist på dine egen pust: Puster inn og magen går ut mens du fokuserer på den numne kjeven, puster ut og magen går inn mens du fokuserer på den numne kjeven.

Sitt slik en stund og tenk deg at det oppstår en vekselvirkning, slik at magen slapper gradvis mer av ettersom kjeven blir mer nummen og kjeven blir mer nummen mens magen slapper mer av for hver pust. Ta hyppige pauser og ikke anstreng deg for mye. I løpet av dagen kan du nå lett slappe av i mageregionen ved å gjenskape nummenheten i kjeven og avslapning i magen følger rett etter.

Nå er jo ikke målet å lamme oss selv fullstendig, så når du nå har holdt på med dette en stund kan du begynne fokusere på å gjøre avslapning i kjeven mer subtil og funksjonell, som for eksempel å kombinere avslapningen med en rolig gjesp. Dette vil på samme måte overføres til mageregionen med den assosierte kobling som er etablert. Prøv det gjerne mer ut i forskjellige situasjoner og finn de grader av avslapning som passer best.

Om hypnose for behandling av irritabel tarm (IBS)

Forskningsstudier på behandling av irritabel tarm viser at denne lidelsen gir en høy placeboeffekt. Dette kan være årsaken til at alternativ behandling virker å være effektiv for denne pasientgruppen. Spesielt er det gjort flere større studier for å måle virkningen av hypnose for behandling av IBS og den smerte og ubehag det medfører.

De som har deltatt i forskningsstudier vet at de ofte blir plassert tilfeldig i én av to grupper. Den ene gruppen får medisinen som skal testes, den andre får et placebo, uten at de selv vet hva de får. Det er også vanlig at legen som gjennomfører studien ikke vet hvem som er i hvilken gruppe. Derfor kalles dette dobbeltblindede, randomiserte studier. Formålet med denne metoden er å kunne måle virkningen av legemiddelet som skal testes opp mot placeboeffekten

Den som produserer legemiddelet syns nok at placeboeffekten er noe herk, fordi man er nødt til å vise at legemiddelet virker bedre enn placebo hvis man skal kunne se at det har en virkning. Men i seg selv er jo derimot den velkjente placeboeffekten gunstig fordi den gjør det mulig for oss å utnytte vår egen evne til å tenke oss friske, for å si det sånn, som en positiv utnyttelse av sinnets evne til å påvirke kroppen. I nyere tid har man også bevist at placebo merkelig nok også fungerer når man vet at det er placebo. Kaptchuk, Friedlander, Kelley, Sanchez, Kokkotou, et al. (2010) konkluderer nettopp med at placebo gitt i åpenhet kan være en effektiv behandling for IBS.

Det er rimelig å anta at studier på pasientgrupper som utviser en stor placeboeffekt samtidig også peker ut lidelser som har et stort potensiale for å kunne kureres med vårt eget sinn. Grundmann og Yoon (2014) oppmuntrer i sin gjennomgang av alternativ behandling av IBS til en integrert bruk tilleggsmedikamenter og alternative metoder som yoga, hypnoterapi, kognitiv atferdsterapi, akupunktur og urtemedisin for å oppnå best resultat og livskvalitet for pasienter med IBS.

Hypnose og hypnoterapi kan sees på som en kvalifisert utnyttelse av placeboeffekten ved at man utnytter sinnets evne til å hele kroppen. Ikke som en overfladisk viljestyrt tanke eller tvang, men isteden som en dypere indre erkjennelse og forståelse av problemet, som gir mulighet for å finne nye løsninger og motivasjon for å prøve disse ut.

The U.S. Department of Health (1995) and Human Services har sagt følgende i sin rapport: (oversatt) Det virker å være et sterkt bevis for at hypnose er effektivt i redusere kroniske smerter assosiert med kreft. I tillegg ble panelet presentert med andre data som antyder effektiviteten av hypnose for andre kroniske smertetilstander, inkludert irritabel tarm, infeksjoner i munnhulen, kjeveproblemer og spenningshodepine.

I de senere årene har det blitt gjort mye forskning på hypnose for behandling av IBS. Peters, Muir og Gibson (2015) konkluderer fra deres gjennomgang at hypnoterapi rettet mot tarmsystemet har en varig virkning for pasienter med IBS og sannsynligvis også for ulcerøs kolitt (betennelse i endetarmen). Miller, Carruthers, Morris, Hasan, Archbold og Whorwell (2015) konkluderer fra en studie med 1000 IBS-pasienter at deres resultater gir ytterligere bevis for at tarmorientert hypnoterapi er en effektiv behandlingsform for IBS-pasienter som ikke responderer på annen behandling. Videre konkluderer Jensen og Patterson (2015) med at kronisk smertebehandling er en av de største utfordringene i helsevesenet, og at hypnose er en uutviklet, men meget lovende behandling som kan bidra til å adressere dette problemet.

Referanser

  • Grundmann O, Yoon SL (2014). Complementary and alternative medicines in irritable bowel syndrome: An integrative view. World J Gastroenterol January 14; 20(2): 346-362
  • Jensen MP and Patterson DR (2015). Hypnotic Approaches for Chronic Pain Management: Clinical Implications of Recent Research Findings. Am Psychol. 2014 ; 69(2): 167ñ177. doi:10.1037/a0035644.
  • Kaptchuk TJ, Friedlander E, Kelley JM, Sanchez MN, Kokkotou E, et al. (2010). Placebos without Deception: A Randomized Controlled Trial in Irritable Bowel Syndrome. PLoS ONE 5(12): e15591. doi:10.1371/journal.pone.0015591.
  • Miller V, Carruthers HR, Morris J, Hasan SS, Archbold S & Whorwell PJ (2015). Hypnotherapy for irritable bowel syndrome: an audit of one thousand adult patients. Aliment Pharmacol Ther; 41: 844ñ855. 
  • Peters SL, Muir JG & Gibson PR (2015). Review article: gut-directed hypnotherapy in the management of irritable bowel syndrome and inflammatory bowel disease. Aliment Pharmacol Ther 2015; 41: 1104–1115 
  • U.S. Department of Health and Human Services. Integration of Behavioral and Relaxation Approaches into the Treatment of Chronic Pain and Insomnia. NIH Technol Assess Statement 1995 Oct 16-18:1-34.

Lær og gjør selvhypnose

Dette er et system for å lære selvhypnose ved å først lytte til en innspillingen og så lære å lage egne forslag som du kan si til deg selv for å oppnå det du ønsker. Det gis en god del eksempler. Det er selvfølgelig lettere å påvirke deg selv slik du ønsker når du føler at dine forslag har en viss realisme.

Selvhypnose betyr at du gir deg selv positive forslag for å oppnå det du ønsker. For å lære selvhypnose må du først lære å gå inn i transe. Du kan legge et fundament for å lære selvhypnose med denne metoden ved å lytte til denne innspillingen, behagelig og avslappet.

Begynn med å sette deg godt til rette og lytt til innspillingen med øretelefoner. Hypnose dreier seg mer om følelser enn kognitiv forståelse, så det er ikke nødvendig å prøve å huske eller analysere alt du hører. Det gjør heller ingenting om du glir litt bort for og så komme tilbake. Lytt til innspillingen noen ganger over flere dager før du går videre.

Du er nå klar for å forsøke selv uten innspillingen. Sett deg bare godt til rette, trekk pusten passe dypt og slipp den rolig ut tre ganger. Tenk tilbake på følelsen du fikk da du lyttet til  innspillingen og tell nå ned fra 10 til 1 på hver utpust. Til slutt sier du ganske enkelt med rolig stemme «Jeg er fullstendig avslappet». Legg merke til at du nå er avslappet. Øv deg på dette noen ganger over flere dager.

Hvis du nå ønsker, kan du godt lytte til innspillingen et par ganger til før du går videre.

Selvhypnose betyr at du gir deg selv positive forslag mens du er i transe. Slike positive  forslag formuleres i nåtid og som om du allerede har oppnådd det du ønsker. Tenk på hvordan du merket at du slapper av når du sier «Jeg er fullstendig avslappet» til deg selv. La oss for eksempel tenke oss en person som ønsker å bli mer komfortabel og effektiv når han eller hun snakker til en forsamling. Positive forslag kan da formuleres som følger:

4: «Jeg liker å stå foran en forsamling»
3: «Andre mennesker liker å høre på det jeg sier»
2: «Jeg møter blikkene til hver enkelt jeg snakker til»
1: «Jeg hever stemmen slik at alle kan høre meg»
(Til slutt: «Jeg er fullstendig avslappet»)

Det er best å si de positive forslagene på slutten av nedtellingen for da er vi dypest i transe, så sett på tall foran setningene som over. Det betyr at vi i dette tilfellet ville telt fra 10 til 5 uten å si noe, bare gå dypere ned og inn i transe for hvert tall, og så begynne å si høyt de positive forslagene fra 4 og nedover. Til slutt sier du «Jeg er fullstendig avslappet» og sitter ganske enkelt slik, fullstendig avslappet, til du merker at sinnet ditt er tilbake til det vanlige.

Når du har fått laget dine egne forslag kan du bruke 10 til 1-metoden for gi deg selv positiv og virkningsfull forandring. Gjør også dette noen ganger over flere dager. Vær i denne perioden oppmerksom på de aktuelle situasjonene knyttet til det du ønsker. Kjennes det annerledes? Er det en forandring? Er det en forståelse? Når du merker deg positiv fremgang blir du motivert til å gjøre det enda bedre.

Mer om utforming av positive forslag

Vi kan gi oss selv positive forslag på mange områder. De skal være klare, i nåtid og uttrykt som om de allerede har blitt oppnådd. Se noen eksempler under. Du kan bruke første eller andre person entall «jeg» eller «du». Eksemplene bruker «jeg».

Selvtillit
«Jeg elsker å være sammen med andre mennesker»
«Andre mennesker elsker å høre mine ideer»
«Jeg elsker å oppleve nye ting»
(se vedlegg A for flere forslag)

Familie/relasjoner:
«Jeg forteller åpent mine nærmeste hva jeg tenker og føler»
«Jeg lytter på hva mine nærmeste føler og tenker»
«Jeg gir mine nærmeste rom til å være dem selv»
(se vedlegg B for flere forslag)

Jobb:
«Jeg fokuserer på det jeg skal gjøre»
«Jeg er effektiv»
«Jeg er villig til å ta på meg nye oppgaver»

Trening:
«Jeg elsker fysisk aktivitet»
«Jeg holder meg sunn ved å trene»
«Jeg frigjør stress når jeg trener»

Spising:
«Jeg elsker sunn mat»
«Når jeg spiser distraherer jeg meg ikke med annet»
«Jeg nyter hver munnfull»

Det er ingenting i veien for å ønske seg noe fint, for eksempel en Ferrari:
«Jeg elsker synet av min røde Ferrari»
«Jeg elsker duften av de lysebrune lærsetene i min røde Ferarri»
«Jeg kjenner adrenalinet bruse når jeg tråkker på gasspedalen i min Ferrari»
Husk bare at materiell lykke koster mye arbeid, og ikke varer evig.
Når vi velger ut det vi ønsker å oppnå er det best å:

  1. fokusere på én ting av gangen
  2. sette realistiske mål
  3. sette mål som det er lett å evaluere

Hvis vi den ene dagen fokuserer på det ene og den andre dagen fokuserer på det andre, er det vanskelig å få fremgang. Det lønner seg derfor å fokusere på ett og samme område over noe tid.

Våre mål bør selvsagt være realistiske. Det betyr ikke at vi ikke skal sikte høyt. Det er bare det, at når vårt ubevisste sinn tror på at vi kan utføre det vi skal gjøre, så blir det mye lettere. Da får vi mestringsfølelse og kanskje ønsker vi å sikte enda høyere. Se vedlegg C for en metode for å kontrollere dette.

For at vi skal opprettholde motivasjonen er det viktig å føle at vi har framgang. Det er lettere å merke framgang når vi velger mål som er konkrete i forhold til situasjoner som vi ofte.

Eksempler på positive forslag for bedre selvtillit

Jeg elsker folkemengder
Jeg elsker å være i sentrum
Jeg elsker å være omgitt av mennesker

Mennesker elsker meg
Mennesker respekterer meg
Mennesker elsker å lytte til mine ideer

Mennesker elsker å finne ut mer om meg
Mennesker elsker å snakke med meg
Mennesker er interessert i meg

Jeg elsker mennesker
Jeg elsker å snakke til mennesker
Jeg elsker å starte en samtale

Jeg føler meg hjemme i store forsamlinger
Jeg elsker å være utadvendt
Jeg elsker å uttrykke meg

Jeg elsker å introdusere meg ovenfor fremmede
Jeg føler meg komfortabel i sosiale situasjoner
Det er spennende å møte nye mennesker
Det er fantastisk å møte nye mennesker

Jeg elsker å reise til nye steder
Når jeg møter nye mennesker får jeg energi
Når jeg er i sentrum får jeg energi

Jeg elsker å snakke til forsamlinger
Jeg elsker å få mennesker til å le
Jeg elsker å få mennesker til å smile

Jeg elsker å være magnetisk
Jeg elsker å være karismatisk

Jeg er magnetisk
Jeg er karismatisk
Jeg er utadvendt

Eksempler på positive forslag for kommunikasjon i relasjoner

Jeg kommuniserer lett
Jeg åpner meg selv
Jeg uttrykker meg selv

Jeg gir slipp på frykt for avvisning
Jeg gir slipp på frykt for å gjøre feil
Jeg uttrykker meg lett ovenfor andre
Jeg uttrykker meg åpent ovenfor andre

Jeg aksepterer at mine følelser er virkelige
Jeg aksepterer at mine ideer er virkelige
Jeg aksepterer at mine meninger er virkelige

Jeg er åpen om mine følelser
Jeg er åpen om mine tanker
Mine følelser er verdifulle
Mine meninger er verdifulle

Jeg uttrykker det jeg er redd for
Jeg uttrykker det som opptar meg
Jeg uttrykker mine bekymringer

Jeg snakker om det jeg er redd for
Jeg snakker om det som opptar meg
Jeg snakker om mine bekymringer

Det er lett for meg å diskutere kompliserte ting
Det er lett for meg å diskutere følelser
Jeg diskuterer følelser på en objektiv måte
Jeg diskuterer sensitive emner på en objektiv måte

Jeg er flink til å lytte
Jeg har empati med andre
Jeg knytter meg til andre

Jeg har mye til felles med andre
Jeg hjelper andre
Jeg tillater andre å hjelpe meg

Jeg elsker meg selv
Jeg elsker andre
Jeg tillater andre å elske meg

Kontrollere realismen i et ønske

Det er lurt å kontrollere hvor realistisk vi tror det er å oppnå et mål. Dette vil gi oss en pekepinn på hvor vanskelig det er for oss å oppnå målet. Det betyr ikke at vi ikke skal ha høye og vanskelige mål, det er bare det at det er greit å vite om vi må regne med å bruke litt ekstra tid.

Metoden er som følger. Lag deg et fantasibilde hvor du oppnår akkurat det du ønsker. Kjenn på følelsen. Tenk deg så at du i ditt fantasibilde tar fram og bruker en gjenstand du ofte bruker i ditt virkelige liv, for eksempel din mobiltelefon. Hvis følelsen du får av å bruke og se mobiltelefonen er ganske annerledes enn den generelle følelsen av ditt fantasibilde, så betyr det at din underbevissthet ikke har så stor tro på at du kan oppnå dette.

Eksempel A: Jeg åpner postkassen og finner et brev. Brevet forteller meg at jeg har vunnet 50 millioner. Jeg tar opp telefonen og ringer til min kjære/venn for å fortelle det.

Eksempel B: Jeg åpner postkassen og finner et brev. Brevet forteller meg at jeg har har fått drømmejobben. Intervjuet gikk tydeligvis meget bra. Jeg tar opp telefonen og ringer til min kjære/venn for å fortelle det.

Informasjon om sukker

Informasjon om sukker

Vi begynner å spise for mye sukker tidlig i livet. En undersøkelse som Sosial- og helsedirektoratet har gjennomført, viser at en gjennomsnittlig norsk 13-åring får i seg hele 40 kilo sukker årlig. 25 av disse kiloene kommer fra brus og godterier.

Sukker finnes som:

  • Sukrose = vanlig hvitt sukker, en versting som får blodsukkeret til å stige kraftig
  • Fruktose = fruktsukker, ikke bare sunt, men gir lavere blodsukkerøkning og frukt inneholder en viss mengde vitaminer
  • Glukose = druesukker, gir enda høyere økning av blodsukker enn vanlig hvitt sukker
  • Laktose = melkesukker, som melkeprodukter inneholder litt av

Sukker som ikke forbrennes blir til fett. Sukker er ikke sunt, selv om du trener og er aktiv. Et høyt sukkerinntak kan blant annet:

  • skade tennene
  • ”stjele” fra kroppens lager av vitaminer og mineraler
  • svekke immunforsvaret
  • bidra til ukontrollert vekst av Candida albicans
  • gi økt syredannelse i mage- og tarmkanalen
  • gjøre at huden eldes raskere
  • øke blodtrykket
  • øke risikoen for hjerte- og karsykdom
  • føre til overvekt
  • forstyrre kroppens hormonregulering (blant annet forverre PMS)
  • føre til insulinresistens, som etter hvert kan gi diabetes type 2
  • bidra til atferdsproblemer (blant annet ADHD)
  • gi opphav til psykiske lidelser (angst og depresjoner)

Verdens Helseorganisasjon (WHO) ga våren 2003 ut en kritiserende rapport, som blant annet tok til orde for en sterk reduksjon av sukkerforbruket i det daglige kostholdet. Dette ble møtt med sterke angrep fra sukker- og leskedrikkindustrien i USA (blant annet Coca-Cola og PepsiCola), som forsøkte å stanse offentliggjøringen av rapporten. WHO lot seg imidlertid ikke presse og fastholdt at sukker ikke burde overstige 10 prosent av samlet kaloriinntak. Det samme mener også norske helsemyndigheter.

”Hvis bare en liten del av det vi allerede vet om sukker ble oppdaget i forbindelse med ethvert annet stoff som brukes som mat eller som tilsetningsstoff, ville dette stoffet umiddelbart bli forbudt.”
-forsker og lege John Yudkin (Storbritannia)

Vær oppmerksom på at sukkerfrie produkter som lettbrus ikke er sunt. De får kroppen til å forvente at det kommer kalorier og det oppstår et kalorisug som det er vanskelig å kontrollere.

Kilder:

  • heleseogkost.no
  • «Sukker – en snikende fare» av Dag Viljen Poleszynski og Iver Mysterud (Gyldendal Akademisk)

Oppgaver for å bli sukkerfri

  1. Si 100 ganger hver dag: «Jeg elsker å være sunn og frisk og sukkerfri»
  2. Putt all emballasje, som godteripapir og tomme brusflasker, oppi en boks eller plastpose. Skriv ned annet sukkerinntak på en lapp.
  3. Vær oppmerksom på at sukker og godteri ikke får deg til å føle deg vel. Det er en negativ handling.
  4. Bytt ut 1/3 av situasjonene du spiser godteri/drikker brus med sunnere alternativer som litt fersk frukt, litt tørket frukt eller litt honning.
  5. Hvis du må, brus og godteri med smaker du ikke liker. Det er egentlig ikke godt allikevel.
  6. Se deg selv som en sukkerfri person
  7. Pass på å ha ordentlig lyst på søtsaker når du kommer til time 2 (jeg fjerner det for deg når du kommer)
  8. Ta med et innpakningspapir av det godteriet/sukkerkilden du bruker mest og skriv på dato for din frigjøring

Spørsmål for smertebehandling av kronisk smerte

Kronisk smerte kan være svært utmattende. Det kan ofte være som om den trenger inn og påvirker de fleste eller alle områdene i livet. Noen ganger kan det virke håpløst å bare fortsette på denne måten.

Hypnoterapi er egnet til å håndtere kronisk smerte. Før man begynner er det allikevel nødvendig å klargjøre hvordan en selv og andre blir påvirket av smerten. Å lese igjennom og gi seg tid til å tenke litt over følgende spørsmål1 kan bidra til en slik erkjennelse og forståelse.

  1. Hvor opplever du smerte?
  2. På en skala fra 0 til 10, hvor 0 er «Ingen smerte» og 10 er «Den sterkeste smerten du kan forestille deg,» hvordan ville du måle din gjennomsnittlige smerte forrige uke? Hvor sterk var den minste smerten? Hvor sterk var den sterkeste smerten?
  3. Hvor viktig er det for deg å minske ditt daglige gjennomsnittlige smertenivå? Hvis dette er viktig, og vi ikke er i stand til å redusere intensiteten til 0, hvilket nivå kunne du leve mer komfortabelt med?
  4. Hvor viktig er det for deg å lære hvordan du kan redusere din opplevelse av smerte (og hvordan denne smerten plager deg) for kortere perioder av gangen?
  5. Hvilke ord ville du bruke for å beskrive smerten?
  6. Når begynte smerten?
  7. Hva annet skjedde i livet ditt?
  8. Hvordan har smerten utviklet seg siden den begynte?
  9. Hvordan har smerten utviklet seg i de siste 6 måneder?
  10. Hvilke typer behandlingsformer har du forsøkt eller har blitt gitt for smerte (inkludert kirurgi, passiv fysisk terapi, aktiv fysisk terapi, medisinering)? Hvilke av disse hjalp deg? Hvilke av disse gjorde problemet verre?
  11. Hvordan utvikler smerten seg vanligvis i løpet av dagen?
  12. Hva gjør smerten verre?
  13. Hva gjør smerten bedre?
  14. Hva gjør du for å trene (hvor mye og hvor ofte)?
  15. Noen mennesker med smerte forteller meg at de blir så slitne av å være inaktive at på dager som de føler seg litt bedre, så gjør de for mye, slik at de må betale for dette med mye mer smerte. Så må de hvile, kanskje i dagevis. Har dette hendt med deg?
  16. Hvordan kan mennesker som du lever med eller kjenner vite at du har smerter? Hva gjør du eller sier du?
  17. Hva gjør mennesker som du lever med eller bruker tid sammen med når de vet at du har smerter? Hva gjør eller sier de?
  18. Hvordan kan mennesker som du lever med eller kjenner vite at du har det bra? Hva gjør du eller sier du?
  19. Hva gjør mennesker som du lever med eller bruker tid sammen med når de vet at du har det bra? Hva gjør eller sier de?
  20. Når du sammenligner livet du har nå med livet du hadde før smerten, hva har du fullstendig sluttet å gjøre som du pleide å gjøre? Hvilke av disse aktivitetene ville du like å gjøre igjen?
  21. Når du sammenligner livet du har nå med livet du hadde før smerten, hva gjør du mindre av enn det du pleide å gjøre? Hvilke av disse aktivitetene ville du like å gjøre mer av igjen?
  22. Når du sammenligner livet du har nå med livet du hadde før smerten, hva gjør du mer av enn det du pleide å gjøre mindre av eller ikke i det hele tatt? Hvilke av disse aktivitetene ville du like å gjøre mindre av?
  23. Hva gjør du nå for å håndtere smerten (hvilke medisiner, doser)? Hvor bra virker dette for deg?
  24. Hva har du blitt fortalt er årsaken til din smerte? Hva tenker du om det?
  25. Hvilken innvirkning har din smerte på din søvn? Ville det være interessant for deg å lære metoder som ville gjøre det lettere for deg å falle i søvn og sove godt?

  1. Tilrettelagt fra Jensen, M. P. Hypnosis for Chronic Pain Management, Oxford Press, 2011.

Oss verdensmestere imellom og grunnlaget for hypnose

Jeg tillater meg å tulle litt her, før jeg kommer til poenget med å si at hypnose en en prosess som oppstår mellom mennesker basert på villighet, trygghet og fascinasjon. Dette vil kunne oppstå i forskjellig grad og på forskjellige måter mellom forskjellige mennesker.

Hvis du søker etter «The World’s Greatest Hypnotist» så kommer det opp mange navn. Jeg forsøkte selv, men dessverre kom ikke mitt eget navn opp. Jeg kan derimot forsikre, og nå tuller jeg ikke, at jeg mener at jeg kan tilby en ekspertise på hypnoterapi og hypnose og et ønske om å hjelpe på nivå med de beste. Så gi meg for øyeblikket rom til å si at jeg også kan være en av verdens beste hypnotisører.

Vi verdensmestere bør imidlertid huske på hva som danner grunnlag for å etablere hypnosetilstanden. For å bli veiledet inn i hypnosetilstanden må vi ha et ønske om å bli det. På et seminar med Dr. John Butler om avansert hypnose for noen år siden skulle vi praktisere på hverandre og jeg tenkte jeg at jeg skulle la en av deltagerne oppleve skjult hypnose dvs. at man tilsynelatende bare snakker vanlig, men faktisk leder personen inn i hypnose (jeg bruker ikke skjult hypnose til vanlig fordi jeg alltid gjør et poeng av å forklare alt jeg gjør. Bare les denne bloggen for å bli overbevist (eller overforklart)). Nåvel, det gikk ikke som jeg tenkte. Personen var på vei inn i hypnose, men motsatte seg det så plutselig. Jeg ble litt skuffet, men selvfølgelig måtte jeg akseptere at han ikke ville gå inn i hypnose på denne avanserte måten, selv om det var et kurs for avansert hypnose.

Når vi snakker om verdens beste hypnotisører så kan det godt være at Dr John Butler er en av disse. Hans kone Sharon Young er faktisk også meget dyktig. Jeg har brukt henne i flere år som diskusjonspartner for min behandling. Hun har vært verdifull nå som jeg etablerer et samarbeid med et sykehus om behandling av pasienter.

Men tilbake til grunnlaget for hypnose. Det er altså nødvendig å være villig. Videre må vi føle oss trygge. Vi føler oss trygge når vi vet at andre vil oss vel, når vi har tillit til at de har kompetanse og er komfortable med måten de veileder oss inn i hypnose. Personen på seminaret jeg nevnte over ble utrygg fordi han ikke forstod hva som skjedde. Han hadde rett og slett ikke nok kunnskap om hypnosetilstanden til å sette pris på å bli veiledet inn i hypnose på denne måten. Så hvordan vet vi at andre vil oss vel? Det kjenner vi som regel på magefølelsen. Eller vi kan lese om vedkommende og lytte til anbefalinger fra andre. Det kan noen ganger være vanskelig å bedømme kvalifikasjoner, men det kan være greit å se til formell utdannelse samtidig som personen virker trygg på det han holder på med. En dyktig hypnoterapeut er også oppriktig interessert i sin pasient.

Men trygghet er ikke nok. Vi må også bli fascinert. Hypnosetilstanden kan sies å oppstå som en komplementær sinntilstand av fantasifull forestilling og dissosiasjon som det skinner et fascinerende lys over. I behandlingssammenheng er det som regel egnet, og meget enkelt, å la seg bli fascinert av en dyp og god avslapning. Men hvis hypnotisøren skal vise oss noe vi blir fascinert av, selv om det er en enkel avslapning, så må hypnotisøren også på et eller annet nivå være fascinerende i seg selv. Han behøver heldigvis ikke å være verdens mest fascinerende person, men det må være noe ved han, for å si det sånn.

Så, da kan jeg omsider kommer til poenget med alt dette og si følgende. Hypnose er en prosess som skjer mellom mennesker. Det er nødvendig med villighet, trygghet og en viss fascinasjon. Dette vil oppstå i varierende grad mellom forskjellige mennesker. Dette poenget er egentlig ganske enkelt, men la meg gjenta det ved å omskrive Bob Marley’s You Can Fool Some People Sometime etc. og si at:

Ikke alle er villige med alle,
ikke alle er trygge på alle
og ikke alle er fascinert av alle.

Men noen (og kanskje ganske mange)
er trygge på noen (og kanskje litt fler hvis de tar en sjanse)
og lar seg  fascinere av hypnose.

 

 

Sette ord på og akseptere smerten

Når vi setter ord på smerten får vi samtidig en mulighet til å redusere den nok til å akseptere den.

Smerte kan beskrives som bankende, bitende, brennende, etsende, gjennomtrengende, gjentakende, gnagende, gripende, hamrende, het, huggende, isende, jagende, klemmende, klypende, kløende, knusende, krampende, kvalmende, lammende, lynende, nummende, plutselig, pressende, prikkende, pulserende, raspende, rivende, sitrende, skarp, skjærende, skytende, spenninger, spasmer, stikkende, sviende, trykkende, tung, utstrålende, vag, verkende og vridende.

Når vi setter ord på smerten kan vi lettere danne oss et bilde av den. Smerten kan ha form, farge og bevegelse. Den kan bestå av flere deler med forskjellige karakteristikker. Når vi oppfatter de forskjellige delene av smerten kan det bli lettere å leve med den. Vi kan for eksempel endre noen av de delene som ikke er så smertefulle til å bli enda mindre smertefulle. Gule ting med pigger kan bli oransje og litt buttere, svarte ting som trykker kan bli litt blåere og lettere, det som hogger kan bli litt roligere og det som brenner kan bli litt kjøligere. Noen ganger kan det være lettere å gjøre ting litt verre, før de så blir bedre. For kan det bli verre så kan det bli bedre.

Den smerten som er igjen vil oppleves på en annen måte enn den smerten som var der i utgangspunktet. For å akseptere denne smerten kan vi se på den og konsentrere oss om dens kjerne. Dette lille stedet i midten og gå dypt inn i den, mot det bittelille stedet som er selve kjernen av smerten. Og så, når vi er akkurat der, kan vi akseptere den, akkurat slik den er og bare slappe av og gå inn i heisen og synke dypere nedover i oss selv og legge alle kroppslige fornemmelsen bak oss mens vi bare synker dypere og dypere inn i selvhypnose og kjenner avslapningen bre seg over og inn i hele kroppen.

For hver gang vi gjør dette blir vi bedre i stand til å håndtere smerten. Forstå at dens funksjon er å gjøre oss oppmerksom på at noe er galt, men siden vi allerede har forstått det, så vi behøver ikke lenger å reagere når vi mottar informasjonen. Vi kan i stedet begynne å akseptere at den er der og akseptere den for det den er.

Komatilstanden – og hva så?

Komatilstanden er opp i gjennom tidene vært ansett som dramatisk og spesiell. Egentlig er den ikke det. Den er egentlig ikke spesielt nyttig for generell behandling.

Jeg bruker ordet «komatilstand» her fordi det ble brukt tidligere som begrep og tillater meg å skape litt mer dramatikk enn vanlig.

Med komatilstanden i hypnose mener man en tilstand hvor man tilsynelatende er fullstendig avsondret fra verden. I tillegg blir man kataleptisk, ved at kroppsdeler forblir i den posisjonen de blir plassert i, også over lengre tid. Det hele kan virke svært mystisk, spesielt hvis man ikke selv har erfaring med meditasjon og selvhypnose. Det er ikke mystisk. Egentlig er det bare en ekstrem form for dissosiasjon.

Mediterende kan noen ganger oppleve denne tilstanden. Den ansees for å være lite funksjonell eller gunstig. Hvis noen opplever den, kan de overtales til å gå ut av den eller man kan bare la dem være der til de går ut av den selv. Det er en slags følelse av at man ikke behøver å bry seg med noen ting.

Jeg har selv opplevd komatilstanden tre ganger. Først to ganger da jeg var henholdsvis 12 og 18 år. Begge ganger som spontane løsninger for å komme meg bort fra en uønsket situasjon. Den første gangen ble jeg værende i den i flere timer fordi jeg følte jeg måtte oppretteholde illusjonen av å være bevisstløs / ha hukommelsestap. (Ja, jeg angrer på å ha skapt bekymring rundt meg på denne måten og har forsøkt å rette det opp). Den andre gangen en halvtime. Den tredje gangen skjedde da jeg var 38 år som en respons på en kontakt jeg oppnådde med en tibetansk munk. Den siste gangen var det som å bli en del av et lys som fylt meg og hele huset, både inni og utenfor samtidig som jeg ble immobil. Munken ville straks at jeg skulle gå ut av tilstanden og «sette meg der borte», så jeg gikk ut av den og gjorde det. Jeg var egentlig litt irritert fordi han absolutt ville det, fordi det var så behagelig å oppleve det. Nåvel, jeg kan vel forstå det.

James Esdail utførte på midten av 1800-tallet et stort antall operasjoner på personer som var i komatilstanden. Uten å ha noen form for anestesi grep hans stakkars pasienter i desperasjon etter denne tilstanden som han greide å plassere dem i, uten kanskje å forstå akkurat hva han gjorde. Det hele var ganske uforståelig fram til 1950 hvor Dave Elman eksperimenterte med komatilstanden mens han underviste hypnose for helsepersonell. Han fant ut at årsaken til at folk ofte ikke kommer direkte ut av komatilstanden når de blir bedt om det er at de rett og slett har det så behagelig at de ønsker å være der, avsondret fra verden. Han utviklet en enkel teknikk hvor han visket i øret til vedkommende at hvis de ikke kom ut av tilstanden, så ville de ikke kunne komme tilbake til den, og da kom de ut. Han fikk dem også til å rapportere at de faktisk fikk med seg alt som ble sagt rundt dem mens de var i en slik tilstand.

Det kan kanskje være at man kan observere komatilstanden i dyr også. Kanskje musen som vet at den ikke kan unnslippe og fryser foran slangen går inn i en lignende tilstand?

I vanlig behandlingssammenheng brukes komatilstanden sjelden. Som regel er den ikke spesielt nyttig. For hva lærer man ved å trekke seg fullstendig tilbake fra verden og kun leve i sine egne tanker annet enn å få en pause? Den kan imidlertid være til stor nytte for mennesker som lider av store smerter. Jeg behandlet for eksempel en pasient som hadde lidd av kroniske smerter i flere år, nevropati, smerter som følge av brudd på hofteben og haleben med komplikasjoner, samt fordøyelsessmerter. Da hun kom anga hun at hun hadde smerte på 8-9 på en skala fra 0 til 10. Da vi var ferdig anga hun en smerte på 2. Den er selvfølgelig også til stor nytte hvis man skulle ønske å gjøre operasjoner uten vanlig anestesi slik som James Esdail. Du kan her se en video av Dr. John Butler, som jeg lærte hypnoterapi av, gå inn i komatilstanden mens de opererer han for brokk. Jeg viste den for en lege for en stund siden og han ble meget imponert.

 

 

Én enkelt sesjon – hva kan gjøres?

Hvis vi kan bli bevisst årsaken til vårt problem,  våre egne resurser, etablere realistiske mål og samtidig klarer å forestille oss at vi har oppnådd det vi ønsker vil mye være gjort. Dette kan faktisk gjøres i én enkelt sesjon. 

Jeg har selv har erfart at  én time hypnoterapi i kvalifiserte hender kan ha en stor virkning. For å få en ide om hvor mye en enkelttime faktisk kan hjelpe deg til å redusere eller løse et problem så har jeg beskrevet en typisk måte jeg gjør dette på. Jeg kan selvfølgelig ikke her skrive ned absolutt alt jeg sier og gjør, det er selvfølgelig heller ikke nødvendig å alltid ha med alle detaljer, og dessuten er dette en dynamisk prosess som skap i samspillet mellom terapeut og pasient, men jeg håper allikevel at jeg ved å skrive dette ned kan formidle en forståelse som vil være til nytte for pasienter og andre terapeuter.

For å oppnå det vi ønsker må vi ha en indre tro på at vi kan lykkes. For å oppnå en slik tro er det nødvendig å bli bevisste våre egne ressurser og sette oss realistiske mål. Ikke mål som vi syns vi «burde» greie, men mål som vi føler er realistiske i vårt indre ut i fra vår egen forståelse av oss selv. For å få til dette brukes et opplegg som er basert på regresjon, gestaltdialog og partsterapi. Dette opplegget oppsummeres i følgende steg:

  1. Beskrivelse av problem og hypnose
  2. Hypnose
  3. Fordypning
  4. Fantasifull innlevelse
  5. Regresjon for klargjøring av realistiske mål og forløsning
  6. Partsterapi for å se seg selv lykkes.
  7. Avslutning

Disse stegene forklares nærmere i punktene under:

  1. Beskrivelse av problem og hypnose. Terapeuten spør først pasienten om å beskrive sitt problem. Terapeuten skriver ned det pasienten sier i sin journal og kan med fordel bruke pasientens egne ord for å oppklare eller spørre mer. Husk at det er pasienten som kjenner seg selv best. Når problemet er avklart kan terapeuten beskrive hva hypnose er, gjerne med en liten demonstrasjon av lett og tung arm. Det kan være en fordel å veksle litt mellom problembeskrivelse og beskrivelse av hypnose. Be også pasienten beskrive hvordan hun vil vite at hun har lykkes med å løse sitt problem.
  2. Hypnose. Deretter spør terapeuten om pasienten er klar for å gå inn i hypnose. Først forklares det hvordan dette skal gjøres. Det er passende å beskrive induksjonen og fordypningen og at vi etterpå vil snakke mer sammen (selv om jeg som regel ikke pleier å si at dette vil gjøres i regresjon). Jeg bruker som regel Elman-induksjonen som er basert på gradvis avslapning, testing for hypnose så vel som å gå ut og inn av hypnose et par ganger. Elman-induksjonen er gradvis, enkel og meget sikker. Dessuten tar den passe lang tid.
  3. Fordypning. Deretter gjøres det en fordypning. Jeg pleier ganske enkelt å be pasienten forestille seg en fin trapp med ti trinn som er akkurat passe for henne, med et gelender om hun vil, og så si at hun kan gå ned trappen mens jeg teller fra 10 og ned til 1 på hver utpust. Hvis pasienten har problemer med å gå tar vi heis. Samtidig forteller jeg at dette også kan være hennes inngangsport til selvhypnose, når hun senere skulle ønsker å gjøre dette. For hvert trinn gir jeg forslag om dypere avslapning og økt indre fokus. Når vi er på trinn fem stopper vi litt opp og jeg forteller at når vi kommer til trinn 1, så kommer jeg til å si at «Du er fullstendig avslappet, du føler deg vel i hele kroppen». Og så går vi ned resten av trinnene og jeg sier nettopp det.
  4. Fantasifull innlevelse. Etter å ha gått ned trappen ber jeg pasienten om å forestille seg en behagelig stol som er akkurat passe for henne, formen, fargen, teksturen og hvordan det ville være å sette seg godt til rette i stolen. Deretter ber jeg pasienten om å gjøre nettopp det og slappe enda mer av. Så sier jeg at mange liker å tenke på vakre steder de har vært eller har lyst til å dra og at dette godt kan være en fin strand og ber pasienten tenke seg å gå barbent på en slik strand og kjenne solen i ansiktet og på klærne. Deretter lager jeg en fortelling som aktiver sanseinntrykk gjennom øyne, øre, nese og hud, som å se den brune sanden og den blå himmelen, kjenne saltlukten og følelsen av sand mellom tærne og høre lyder, som måkeskrik, barn som leker i det fjerne og små bølger som slår innover sanden og gjør den helt glatt slik at man kan skrive på den. Hvordan ville det være å skrive en beskjed til seg selv i sanden? Deretter gå ned til vannet og kjenne at sanden blir gradvis våtere til hun er ute i vannet til anklene. Deretter se utover havet og se en seilbåt og tenke seg at vinder fyller seilet slik at seglbåten kan bruke elementene for å komme dit den skal. Det kan være dramatisk der ute på havet, men ikke her hvor hun står, selv om det faktisk er det samme havet som skvulper rundt hennes ankler også. Så går hun opp av vannet, kjenner at sanden blir gradvis varmere og setter seg ned på et strandhåndkle og kjenner at sanden former seg etter kroppen og så legger seg så  ned og slapper fullstendig av.
  5. Regresjon for klargjøring av realistiske mål og forløsning. Merk! Regresjon må gjøres forsvarlig med kunnskap og erfaring. Det er særdeles viktig å ikke dytte egne forklaringer eller løsninger på pasienten. Dette kan fungere på kort sikt, men vil raskt bli til hindringer. Målet med regresjonen er i hovedsak å oppnå forståelse for årsaken til problemet og finne et realistisk mål. Det er fint hvis det kan etableres en form for forløsning av den spenning som kommer fra oppfattelse av årsaken til forskjellen mellom ønsket og faktisk situasjon. Etter å ha slappet litt av gjør terapeuten pasienten oppmerksom på hvorfor hun kom i utgangspunktet og ber henne tenke på problemet og la følelsen rundt det bli sterkere (med en forsikring om at det ikke er farlig å kjenne på det, mens hun ligger trygt og slapper av) mens terapeuten teller fra 1 til 5. Deretter gjøres det regresjon med denne følelsen som utgangspunkt. Det er pasienten selv, vi kan si pasientens ubevisste sinn, som bestemmer hvor regresjonen går, styrt av følelsen. Terapeuten veileder pasienten til å bygge opp en situasjon med åpne spørsmål, som «Er det dag eller natt?, Er du ute eller inne? Er du alene eller sammen med noen?» Situasjonen brukes som et utgangspunkt for å gjøre gestaltdialog. Ofte tar denne form som en dialog mellom et «høyere selv», våre følelser og tanker om hvordan ting burde være, og et «lavere» selv, våre følelser og tanker om hva vi trenger her og nå. Det er viktig å ta hensyn til det «lavere selv», for som Fritz Perls sier, «The underdog always wins.» Når vi lager problemer for oss selv har vi en tendens til å assosiere oss med vårt «høyere selv» og bli sinte på vårt «lavere selv» som en årsak til problemet.
  6. Partsterapi for å se seg selv lykkes. De som har lettest for å lykkes er også de som har tro på at de kan gjøre det. Etter å ha brukt regresjon for å lage et fundament for endring er målet nettopp å se oss selv lykkes. Terapeuten ber pasienten om å se sitt framtidige jeg som har lykkes med den ønskede endringen basert på informasjon som ble gitt før. Se hvordan hennes framtidige jeg håndterer en situasjon som er relevant for problemet. Deretter forstille seg sitt framtidige jeg på toppen av den trappen og så tenke seg at hun går inn i sitt framtidige jeg og kjenner på hvordan det er å ha lykkes med det hun ønsket å oppnå. Deretter gå ned trappen som sist og minne henne igjen på at dette er veien ned i selvhypnose , men nå som sitt framtidige jeg. Når hun er nede ser hun sitt nåværende jeg sitte i stolen og går bort til henne for å fortelle henne hvordan hun nådde sitt mål og akkurat i det hun bøyer seg trer hun tilbake i sitt nåværende jeg og lytter på hva hennes framtidige jeg har å si. Når det er ferdig kan de omfavne hverandre og bli til ett, akkurat den hun er.
  7. Avslutning. For å avslutte er det hensiktsmessig å gå igjennom hypnosen ved å beskrive det som har skjedd på en overordnet måte, ved å si ting som «ditt ubevisste sinn kan gi deg tanker og ideer som bobler opp til overflaten slik at du kan få forståelse og motivasjon for gjøre det som er nødvendig slik at du vil lykkes med det du ønsker å oppnå» og så avskrive hypnosen ved å si ting som at «ting kan glemmes eller huskes til det beste for en selv og at tiden noen ganger virker å gå sakte og andre ganger går den fort». For å veilede pasienten tilbake til her og nå, ut av hypnose, begynner terapeuten å prate om hvordan det er å kjenne føttene mot gulvet i dette rommet, denne stolen og så videre. Som en enklere avslutning, heller enn å gå igjennom hypnosen og så avskrive den, kan man avslutte hypnosen ved å telle fra 1 til 5. Det er aldri noe problem å gå ut av hypnose. Til slutt er det hensiktsmessig å spørre pasienten om opplevelsen og etablere en vanlig dialog, gjerne også ut i fra det det ble pratet om i begynnelsen av timen. Jeg oppfordrer alltid pasienter til å gjøre selvhypnose regelmessig.

 

Hypnose, placebo og IBS

Studier viser at placebo også fungerer når pasienten vet at det er placebo. Hypnose kan på mange måter sies å være å utnytte denne virkningen på en systematisk måte.

Placeboeffekten ble oppdaget for over to hundre år siden, så vi har lenge vært klar over at en sukkerpille kan ha god virkning. Når forskere skal studere om et eller annet medikament fungerer må de ta hensyn til placeboeffekten. Dette gjør de ved å lage dobbeltblindede studier. De deler deltagerne inn i to grupper, hvor den ene får det faktiske legemiddelet som skal testes og den andre får placebo. Hverken pasientene eller legen vet hvem som får hva.  For at legemiddelet skal kunne sies å ha en virkning må man vise at det fungerer bedre enn placebo.

Man antok lenge at pasienten måtte tro at pillen hadde en faktisk virkning, men slik er det ikke. Kaptchuk et al (2010) viser at pasienter som led av IBS opplevde bedring selv om de visste at de fikk placebo. Placebo fungerer rett og slett fordi vi «vet» at det fungerer.

Vi kan se på bruk av placebo som den psykologiske påvirkningen som skal til for at kroppen skal hele seg selv. Hypnose kan sies å være en strukturert anvendelse av placeboeffekten. Denne påvirkningen gjøres ved å veilede pasienten inn i en avslappet og oppmerksom sinnstilstand hvor man fokuserer på resultatet som ønskes oppnådd.

Du kan på en enkel måte komme i kontakt med placeboeffekten her og nå ved å gjøre en liten øvelse. Lukk øynene og tenk deg at du er i grønnsaksavdelingen i matbutikken. Se de gule sitronene. Tenk deg at du plukker en opp, kjenner på tyngden i hånden og tar den med deg. På hjemveien tenker du deg kanskje at når du kommer hjem skal du legge sitronen på et skjærebrett og skjære av en skive. Hvordan ser sitronskiven ser ut der den ligger på skjærebrettet. Hvordan ville være om du hadde puttet den i munnen og sugd ut saften?

Referanse

Kaptchuk TJ, Friedlander E, Kelley JM, Sanchez MN, Kokkotou E, et al. (2010) Placebos without Deception: A Randomized Controlled Trial in IrritableBowel Syndrome. PLoS ONE 5(12): e15591. doi:10.1371/journal.pone.0015591