Superbikevisualisering alá Haaland

Selv om det ikke er så vanlig å bruke coaching og hypnoterapeutiske metoder i roadracing, så er det ganske utbredt å bruke visualisering og oppmerksomhetstrening.

Det er faktisk vanlig å bruke hypnoterapeutiske metoder innenfor de fleste idretter for å skape motivasjon, treningsglede og vinnerhode, selv om man kanskje ikke akkurat kaller det hypnose eller hypnoterapi. Bortsett fra i roadracing dvs. banekjøring med motorsykkel. Nettopp fordi dette er så farlig og går så på grensen av fysiske lover, med alvorlige konsekvenser hvis disse brytes, er man svært forsiktig med å forskyve den delikate balansen som holder fører og sykkel på banen. Men det skal sies at det virker for meg som om mange roadracere ikke er så veldig redde for å kjøre ut akkurat. Det er heller ikke særlig vanlig med trenere i vanlig forstand, tenk for eksempel fotball eller ski, selv om coaching forekommer. Så, selv om roadraceren som regel har et team rundt seg som hjelper til på mange forskjellige måter, er han eller hun mer eller mindre overlatt til seg selv når det gjelder utøvelse av selve kjøringen.

Allikevel har utøvere av sporten tatt i bruk visualiseringsmetoder for å øke prestasjoner. Det viktigste for en roadracer virker å være å kjenne banen gjennom oppmerksomhetstrening. Banen består i hovedsak av en stripe av asfalt, som svinger seg i forskjellige former og skal utnyttes maksimalt for høyest mulig hastighet. For å få til dette noterer roadraceren seg forskjellige punkter på banen. Dette er for eksempel bremsepunkter inn mot sving, dvs. hvor han begynner og slutter å bremse,  siktepunkt mot svingkant (apex) og siktepunkter ut av sving. Disse punktene kan være i asfalten, men gjerne også i landskapet rundt, spesielt siktepunkter ut av sving, noe som hjelper føreren å løfte blikket. Når en løfter blikket får en bedre oversikt og kontroll over fart og posisjon.

Jeg var akkurat på et foredrag med Norvald Haaland, norgesmester i superbike 2015, som forklarte sin visualiseringsmetode som følger. Først har han lært seg banen og alle punktene. Deretter tar han tiden mens han visualiserer seg rundt banen. I de første rundene blir tiden helt feil, men etterhvert greier han å visualisere i riktig hastighet. Deretter visualiserer han seg selv kjørende rundt på banen, mens han på en måte ser seg selv fra utsiden.

Roadracere har funnet ut at disse øvelsene hjelper til med å automatisere kunnskap de kan bruke for å kjøre maksimalt. Slike teknikker kan sikkert også brukes i andre idretter for å bevisstgjøre en selv i forskjellige faser av en konkurranse.

Foredraget jeg nevnte ble holdt på et debutantkurs dvs. et kurs for å begynne med roadracing. På tross av mye nyttig informasjon gikk det litt over styr for meg. Jeg skulle plutselig ta igjen for mange på langsiden og glemte de nevnte bremsepunktene som forsvant bak meg over skulderen. Det endte i panikkbremsing inn i sving, forhjulsslipp og en tur på sykehuset. Det var litt artig med det profesjonelle traumeteamet i full vigør. Heldigvis var jeg heldig for å si det sånn. Så nå er også jeg en ekte roadracer. Det blir ikke så mye kjøring på en stund, men jeg kan jo alltids visualisere.. og skru sykkel!

Hypnose: metode eller sinnstilstand?

Selv om det har vært en viss uenighet opp igjennom om hypnose bør defineres som en metode eller en bevissthetstilstand, så er det bedre å forstå disse tingene som to sider av samme sak. Jeg gir noen synspunkter på fordeler og ulemper med de to måtene å forstå hypnose på. Dette gir en mer helhetlig og rasjonell forståelse. 

For alle ting som innebærer en oppnåelse av noe slag går det an å beskrive det ved enten å beskrive resultatet eller metoden man bruker for å oppnå det. Slik er det også med hypnose. Derfor har hypnose blitt beskrevet både som en metode og en endret bevissthetstilstand. Det er fordeler og ulemper med begge deler. Selv om enkelte gjerne har favorisert den ene eller andre måten å definere hypnose, er mitt poeng her at dette er en generell problemstilling og det det beste er å se på de to måtene å definere hypnose på som to sider av samme sak. Hypnose er altså både en metode og en endret bevissthetstilstand.

Fordelen med å beskrive hypnose som en metode er først og fremst at det da gis en praktisk beskrivelse relatert til den aktuelle problemstilling. Dette kan for eksempel være en beskrivelse av Elman-induksjonen eller hvordan hypnose kan påvirke deler av sentralnervesystemet i smertebehandling.

En ulempe med å kun beskrive hypnose som en metode er at det kan være vanskelig å vite om man opplever hypnose eller ikke. La oss for eksempel si at vi utfører Elman-induksjonen. Det er på ingen måte sikkert at vi kan være sikre på å oppleve hypnose hvis vi ikke vet hva hypnose skal være.

En annen ulempe er at man faktisk kan hypnotisere noen uten selv å ha opplevd hypnose. Dette behøver ikke å være feil i seg selv, men det virker å føre til at enkelt danner ideer om at hypnose er noe unaturlig, noe som igjen kan inspirere til alternative metafysiske forståelser. Ikke noe feil i å skape metafysiske forståelser heller selvfølgelig, men det er bare det at det er så mange måter å gjøre det på, slik at man kan utvikle en viss særhet. Ernest Hilgard ble berømt for sitt arbeid med smertebehandling ved hjelp av hypnose i 1950-årene. Han utviklet en forståelse om at vi under hypnose har en «gjemt observatør». Denne ideen utviklet han videre til å være at alle har en gjemt personlighet, en slags beskyttende engel. Jeg mener dette skjedde fordi han unnlot å studere hypnosetilstanden ved å hypnotisere seg selv eller la andre gjøre det. Han studerte bare hypnose ved å observere andre.

En fordel med å beskrive resultatet er at vi kan lettere bestemme om vi faktisk opplever hypnose. Man kan for eksempel beskrive hypnose som en avslappet og fokusert sinnstilstand, hvor vi finner det lett å fokusere på de tingene vi ønsker, samtidig som vi opplever en kroppslig ro. Mange opplever en tyngde i kroppen, varmefølelse og at svelgerefleksen blir mer aktiv.

En ulempe med å beskrive resultatet av hypnose er at man forsøker å formidle en beskrivelse av noe til noen som ikke har opplevd dette. Det er som å beskrive smaken av sjokolade til noen som aldri har smakt sjokolade. Selv om det går an å beskrive sjokolade som søtt, godt, litt bittert og så videre, så er det selvfølgelig umulig å gi en korrekt beskrivelse uten å faktisk ta en bit.

 

Kunsten å nå målet ved å gå i feil retning

Det kan være letter å initiere endring ved å begynne å gå i feil retning, tilsynelatende vekk fra målet. Dette kan gi oss et større perspektiv og starte en dynamikk som vil hjelpe oss til å oppnå det vi ønsker.

Hvis vi setter oss et mål og hele tiden forestiller oss at det er der framme, om det være seg noe vi ønsker eller ikke ønsker, så er det en fare for at vi aldri vil nå måler. For hvis vi fikserer på målet, vil vi gjerne også fikserer på vår egen situasjon. Det kan bli vanskelig å få til noen form for bevegelse når situasjonen er fastlåst.

For å begynne en endring kan det isteden være en god ide å begynne endringen ved å bevege oss vekk fra målet. Når vi først opplever å kunne endre oss den ene veien, er det som om vi også forstår at vi kan endre oss den andre veien. Vi begynner på en måte vår endring med å gå i feil retning, for deretter å rette oss inn og nå målet.

Milton H. Erickson, berømt psykiater og hypnoterapeut, benyttet ofte dette prinsippet for å skape endring, for eksempel ved å be pasienten om å tenke seg at smerteopplevelsen ble sterkere. Hvis pasienten kunne skape en mer smertefull opplevelse, så ble det også enklere å skape en mindre smertefull opplevelse. Prinsippet er at når vi kan tenke oss at noe blir verre, så kan vi også tenke oss at det blir bedre.

Viktor E. Frankl, nevrolog og psykiater, som overlevde holocaust, etablerte det som kalles logoterapi. Et sentralt element i dette var «paradoksal intensjon». Dette prinsippet ble brukt for å løse opp den negative vekselvirkningen som skapes ved å fokusere på fobien og utvikle symptomet, som igjen forsterker fobien og så videre. Dette prinsippet er det sammen som å begynne i feil ende.

Når vi tillater oss å begynne i feil retning bruker vi vår evne til å se ting i et større perspektiv. Dette vil gi oss et større rom for å finne løsninger på våre utfordringer. Dette prinsippet kan vi bruke på mange områder, ikke bare fobier og smerteopplevelser. Det eneste vi behøver å gjøre er å tenke motsatt og initiere en handling som tilsynelatende tar oss vekk fra målet. Når vi ikke lenger er så fastlåste og fikserte blir det faktisk lettere å utføre det vi ønsker.

Denne teknikken er selvfølgelig ikke ment å brukes som er argument for å forverre vår situasjon på noen som helst måte. Det er selvfølgelig nødvendig å være i kontakt med en dypere, indre intensjon om å få det best mulig. Ikke at det bør være noe problem, vi vil selvfølgelig alltid streve etter å få det bedre for oss selv og de vi er glad i.

Dr. Mayers råd for en bedre tarmflora

Vi vet i dag at tarmfloraen og nervesystemet som regulerer tarmen er en svært viktig del av vår helse. Komplikasjoner i fordøyelsessystemet har en stor innvirkning på våre liv og kan forårsake lidelser som for eksempel irritabel tarm. Men selv om vi ikke lider av noen slik lidelse vil vi alle kunne ha nytte av å legge til rette for en bedre fordøyelse.

Følgende er et resymé av Mayers bok The Mind-Gut Connection: How the Hidden Conversation Within Our Bodies Impacts Our Mood, Our Choices, and Our Overall Health. 

The Gut Brain Connection: How Your Gut Holds the Key to Better Brain Health

Mayer oppfordrer oss til å fokusere på å skape en god tarmflora på følgende måte:

  1. Praktiser en naturlig og organisk dyrking av tarmfloraen
  2. Skjær ned på bruk av animalsk fett
  3. Maksimalisere mangfoldet i tarmfloraen
  4. Spis fermentert mat og probiotikum
  5. Være oppmerksom på næring og stress under svangerskap
  6. Spise mindre porsjoner
  7. Faste for å sulte tarmbakterier
  8. Ikke spis når du er stresset, sint eller lei deg
  9. Spis i fellesskap med andre
  10. Bli ekspert på å lytte på magen
  11. Hold hjernen (og din tarmflora) i form
  12. (og som en oppsummering) Hva og hvordan du bør fore dine tarmbakterier

Hypnose er spesielt egnet til å fokusere på de følelsesmessige tingene og særlig magefølelsen. Gjennom hypnoterapi kan vi også bli mer bevisste på hvordan våre følelser styrer våre handlinger og derfor raskere oppdage at vi er på vei bort til kjøleskapet før vi har åpnet døren. Videre er hypnose en meget effektiv inngangsport til oppmerksomhetstrening og kontakt med vårt eget følelsesliv.

Hypnose heller enn kognitiv metode

Det kan noen ganger være mer hensiktsmessig å gjøre et indre arbeid i vårt følelsesliv enn å bare anvende en metode for hva som er lurt å gjøre eller ikke. Hypnose er egnet for dette.

Det er lett å både gi og få råd om hva vi bør gjøre i den ene eller andre situasjonen, både privat og profesjonelt. Og mange råd er gode og vil fungere på flere områder. Menneskeheten har jo faktisk en god del erfaring om årsak og virkning.

Så vi kan anvende forskjellige metoder i forskjellige situasjoner og det kan være til nytte for oss selv og andre. Allikevel kan det å anvende en spesifikk metode gi en følelse av at vi samtidig begrenser vårt virkeområde, ved at vi kanskje faktisk blir mer ukomfortable på områder der metoden ikke fungerer eller vi ikke har noen metode.

Årsaken til at dette skjer er at når vi bruker en slik metode så bruker vi vår kognitive evne til å styre vårt adferdsmønster. Dette produserer selvfølgelig også en endring i følelseslivet (bare trekk opp munnvikene og kjenn etter), men det kan allikevel oppleves som en ytre påvirkning av vårt indre. Det kan være vi ønsker å oppleve en dypere indre ro og balanse, som ikke etableres ut i fra noe vi gjør eller ikke. Det kan da være mer hensiktsmessig å gjøre et dypere følelsesmessig arbeid, som ikke er så relatert til spesifikke situasjoner, men isteden fokuserer på vår iboende evne til å skape nye følelser i oss selv, som å ganske enkelt kjenne på indre ro og avslapning her og nå.

Hypnose er på mange måter å bruke vår egen evne til å skape ny følelsesmessig innsikt for å håndtere nye og gamle situasjoner på en mer intuitiv måte. Det begynner i oss selv, i vårt eget indre, ikke som en metode vi bare anvender når vi oppfatter å havne i den ene eller andre situasjonen.

Når ytterligere fakta blir en hindring for å handle

Det er en god ide å basere våre valg på fakta som fremkommer i forskningsstudier. Dette kan gi oss en objektiv forståelse av hvor godt en løsning virker. Allikevel kan dette også bli en hemsko for enkelte av oss. Da må vi slutte med faktainnsamlingen og gå til handling. 

Noen ganger er det klart for oss at vi går i et negativt mønster som gir negative utslag. Dette kan for eksempel være at vi spiser for mye, trener for lite eller lider under konsekvensene av en eller annen form for avhengighet.

For å kunne gjøre noe med tingene er det nødvendig å erkjenne hvordan ting er. Det krever at vi oppnår en forståelse av vår egen situasjon. Det er selvfølgelig fornuftig å samle inn fakta i form av forskning. Men når vi har samlet inn nok fakta må vi gå til handling. Det er mange som ikke får til dette. Dette er gjerne mennesker med en høy intellektuell kapasitet og gode evne for læring. De fastner på en måte med å samle inn informasjon og fakta og kommer seg ikke ut i handling. Det er som om de bygger opp en festning av fakta for å slippe smerten av å handle til det beste for seg selv. Det kan virke som om faktainnsamlingen fungerer som en mur mot andre menneskers velmente råd. Faktamuren fungere også for å slippe på indre skam.

Så hva skal vi gjøre? Vi er nødt til å erkjenne at vi bruker masse tid på å samle inn fakta, som sikkert kan være korrekte, men allikevel er unødvendige, istedenfor å sette løsninger ut i livet. Vi må rett og slett innse at flere fakta ikke vil hjelpe oss i vår situasjon. Det eneste vi trenger er én løsning – én løsning som vil fungere for oss. Og så må vi gå for denne løsningen. Det er ikke noen annen måte å gjøre det på. Vi må rett og slett slutte å samle inn en masse informasjon som vi gjør til vår egen og som bygger opp faktamuren rundt vårt eget ego, og heller begynne å lytte til hva andre mennesker har å si om hva som faktisk fungerer.

Selvhypnose for IBS

Når man lider av IBS er det en fordel å gjøre selvhypnose for å roe ned det endokrine nervesystemet som styrer tarmen. Det mest effektive er å starte med fokusert avslapning som etterhvert gjøres mer subtil og funksjonell.

Vi vet at vi kan oppleve kontakt med det endokrine nervesystemet når vi «kjenner det i magen». Hvis det er noe som gjør at vi kjenner det i magen bør vi tenke på om vi kan gjøre det annerledes. I tillegg kan vi innarbeide en effektive form for selvhypnose vi kan bruke i hverdagen. Kanskje i akkurat de situasjonene som gir oss ubehag.

Siden det ikke er så lett å påvirke tarmen direkte kan vi isteden først slappe av i kjeven. Tenk deg at du er hos tannlegen og får opp til flere bedøvelsessprøyter i kjeven. Ganske snart klarer du å gjenskape den kjente numne følelsen. Hold nå fokus på den numne følelsen i kjeven mens du blir bevist på dine egen pust: Puster inn og magen går ut mens du fokuserer på den numne kjeven, puster ut og magen går inn mens du fokuserer på den numne kjeven.

Sitt slik en stund og tenk deg at det oppstår en vekselvirkning, slik at magen slapper gradvis mer av ettersom kjeven blir mer nummen og kjeven blir mer nummen mens magen slapper mer av for hver pust. Ta hyppige pauser og ikke anstreng deg for mye. I løpet av dagen kan du nå lett slappe av i mageregionen ved å gjenskape nummenheten i kjeven og avslapning i magen følger rett etter.

Nå er jo ikke målet å lamme oss selv fullstendig, så når du nå har holdt på med dette en stund kan du begynne fokusere på å gjøre avslapning i kjeven mer subtil og funksjonell, som for eksempel å kombinere avslapningen med en rolig gjesp. Dette vil på samme måte overføres til mageregionen med den assosierte kobling som er etablert. Prøv det gjerne mer ut i forskjellige situasjoner og finn de grader av avslapning som passer best.

Om hypnose for behandling av irritabel tarm (IBS)

Forskningsstudier på behandling av irritabel tarm viser at denne lidelsen gir en høy placeboeffekt. Dette kan være årsaken til at alternativ behandling virker å være effektiv for denne pasientgruppen. Spesielt er det gjort flere større studier for å måle virkningen av hypnose for behandling av IBS og den smerte og ubehag det medfører.

De som har deltatt i forskningsstudier vet at de ofte blir plassert tilfeldig i én av to grupper. Den ene gruppen får medisinen som skal testes, den andre får et placebo, uten at de selv vet hva de får. Det er også vanlig at legen som gjennomfører studien ikke vet hvem som er i hvilken gruppe. Derfor kalles dette dobbeltblindede, randomiserte studier. Formålet med denne metoden er å kunne måle virkningen av legemiddelet som skal testes opp mot placeboeffekten

Den som produserer legemiddelet syns nok at placeboeffekten er noe herk, fordi man er nødt til å vise at legemiddelet virker bedre enn placebo hvis man skal kunne se at det har en virkning. Men i seg selv er jo derimot den velkjente placeboeffekten gunstig fordi den gjør det mulig for oss å utnytte vår egen evne til å tenke oss friske, for å si det sånn, som en positiv utnyttelse av sinnets evne til å påvirke kroppen. I nyere tid har man også bevist at placebo merkelig nok også fungerer når man vet at det er placebo. Kaptchuk, Friedlander, Kelley, Sanchez, Kokkotou, et al. (2010) konkluderer nettopp med at placebo gitt i åpenhet kan være en effektiv behandling for IBS.

Det er rimelig å anta at studier på pasientgrupper som utviser en stor placeboeffekt samtidig også peker ut lidelser som har et stort potensiale for å kunne kureres med vårt eget sinn. Grundmann og Yoon (2014) oppmuntrer i sin gjennomgang av alternativ behandling av IBS til en integrert bruk tilleggsmedikamenter og alternative metoder som yoga, hypnoterapi, kognitiv atferdsterapi, akupunktur og urtemedisin for å oppnå best resultat og livskvalitet for pasienter med IBS.

Hypnose og hypnoterapi kan sees på som en kvalifisert utnyttelse av placeboeffekten ved at man utnytter sinnets evne til å hele kroppen. Ikke som en overfladisk viljestyrt tanke eller tvang, men isteden som en dypere indre erkjennelse og forståelse av problemet, som gir mulighet for å finne nye løsninger og motivasjon for å prøve disse ut.

The U.S. Department of Health (1995) and Human Services har sagt følgende i sin rapport: (oversatt) Det virker å være et sterkt bevis for at hypnose er effektivt i redusere kroniske smerter assosiert med kreft. I tillegg ble panelet presentert med andre data som antyder effektiviteten av hypnose for andre kroniske smertetilstander, inkludert irritabel tarm, infeksjoner i munnhulen, kjeveproblemer og spenningshodepine.

I de senere årene har det blitt gjort mye forskning på hypnose for behandling av IBS. Peters, Muir og Gibson (2015) konkluderer fra deres gjennomgang at hypnoterapi rettet mot tarmsystemet har en varig virkning for pasienter med IBS og sannsynligvis også for ulcerøs kolitt (betennelse i endetarmen). Miller, Carruthers, Morris, Hasan, Archbold og Whorwell (2015) konkluderer fra en studie med 1000 IBS-pasienter at deres resultater gir ytterligere bevis for at tarmorientert hypnoterapi er en effektiv behandlingsform for IBS-pasienter som ikke responderer på annen behandling. Videre konkluderer Jensen og Patterson (2015) med at kronisk smertebehandling er en av de største utfordringene i helsevesenet, og at hypnose er en uutviklet, men meget lovende behandling som kan bidra til å adressere dette problemet.

Referanser

  • Grundmann O, Yoon SL (2014). Complementary and alternative medicines in irritable bowel syndrome: An integrative view. World J Gastroenterol January 14; 20(2): 346-362
  • Jensen MP and Patterson DR (2015). Hypnotic Approaches for Chronic Pain Management: Clinical Implications of Recent Research Findings. Am Psychol. 2014 ; 69(2): 167ñ177. doi:10.1037/a0035644.
  • Kaptchuk TJ, Friedlander E, Kelley JM, Sanchez MN, Kokkotou E, et al. (2010). Placebos without Deception: A Randomized Controlled Trial in Irritable Bowel Syndrome. PLoS ONE 5(12): e15591. doi:10.1371/journal.pone.0015591.
  • Miller V, Carruthers HR, Morris J, Hasan SS, Archbold S & Whorwell PJ (2015). Hypnotherapy for irritable bowel syndrome: an audit of one thousand adult patients. Aliment Pharmacol Ther; 41: 844ñ855. 
  • Peters SL, Muir JG & Gibson PR (2015). Review article: gut-directed hypnotherapy in the management of irritable bowel syndrome and inflammatory bowel disease. Aliment Pharmacol Ther 2015; 41: 1104–1115 
  • U.S. Department of Health and Human Services. Integration of Behavioral and Relaxation Approaches into the Treatment of Chronic Pain and Insomnia. NIH Technol Assess Statement 1995 Oct 16-18:1-34.

Lær og gjør selvhypnose

Dette er et system for å lære selvhypnose ved å først lytte til en innspillingen og så lære å lage egne forslag som du kan si til deg selv for å oppnå det du ønsker. Det gis en god del eksempler. Det er selvfølgelig lettere å påvirke deg selv slik du ønsker når du føler at dine forslag har en viss realisme.

Selvhypnose betyr at du gir deg selv positive forslag for å oppnå det du ønsker. For å lære selvhypnose må du først lære å gå inn i transe. Du kan legge et fundament for å lære selvhypnose med denne metoden ved å lytte til denne innspillingen, behagelig og avslappet.

Begynn med å sette deg godt til rette og lytt til innspillingen med øretelefoner. Hypnose dreier seg mer om følelser enn kognitiv forståelse, så det er ikke nødvendig å prøve å huske eller analysere alt du hører. Det gjør heller ingenting om du glir litt bort for og så komme tilbake. Lytt til innspillingen noen ganger over flere dager før du går videre.

Du er nå klar for å forsøke selv uten innspillingen. Sett deg bare godt til rette, trekk pusten passe dypt og slipp den rolig ut tre ganger. Tenk tilbake på følelsen du fikk da du lyttet til  innspillingen og tell nå ned fra 10 til 1 på hver utpust. Til slutt sier du ganske enkelt med rolig stemme «Jeg er fullstendig avslappet». Legg merke til at du nå er avslappet. Øv deg på dette noen ganger over flere dager.

Hvis du nå ønsker, kan du godt lytte til innspillingen et par ganger til før du går videre.

Selvhypnose betyr at du gir deg selv positive forslag mens du er i transe. Slike positive  forslag formuleres i nåtid og som om du allerede har oppnådd det du ønsker. Tenk på hvordan du merket at du slapper av når du sier «Jeg er fullstendig avslappet» til deg selv. La oss for eksempel tenke oss en person som ønsker å bli mer komfortabel og effektiv når han eller hun snakker til en forsamling. Positive forslag kan da formuleres som følger:

4: «Jeg liker å stå foran en forsamling»
3: «Andre mennesker liker å høre på det jeg sier»
2: «Jeg møter blikkene til hver enkelt jeg snakker til»
1: «Jeg hever stemmen slik at alle kan høre meg»
(Til slutt: «Jeg er fullstendig avslappet»)

Det er best å si de positive forslagene på slutten av nedtellingen for da er vi dypest i transe, så sett på tall foran setningene som over. Det betyr at vi i dette tilfellet ville telt fra 10 til 5 uten å si noe, bare gå dypere ned og inn i transe for hvert tall, og så begynne å si høyt de positive forslagene fra 4 og nedover. Til slutt sier du «Jeg er fullstendig avslappet» og sitter ganske enkelt slik, fullstendig avslappet, til du merker at sinnet ditt er tilbake til det vanlige.

Når du har fått laget dine egne forslag kan du bruke 10 til 1-metoden for gi deg selv positiv og virkningsfull forandring. Gjør også dette noen ganger over flere dager. Vær i denne perioden oppmerksom på de aktuelle situasjonene knyttet til det du ønsker. Kjennes det annerledes? Er det en forandring? Er det en forståelse? Når du merker deg positiv fremgang blir du motivert til å gjøre det enda bedre.

Mer om utforming av positive forslag

Vi kan gi oss selv positive forslag på mange områder. De skal være klare, i nåtid og uttrykt som om de allerede har blitt oppnådd. Se noen eksempler under. Du kan bruke første eller andre person entall «jeg» eller «du». Eksemplene bruker «jeg».

Selvtillit
«Jeg elsker å være sammen med andre mennesker»
«Andre mennesker elsker å høre mine ideer»
«Jeg elsker å oppleve nye ting»
(se vedlegg A for flere forslag)

Familie/relasjoner:
«Jeg forteller åpent mine nærmeste hva jeg tenker og føler»
«Jeg lytter på hva mine nærmeste føler og tenker»
«Jeg gir mine nærmeste rom til å være dem selv»
(se vedlegg B for flere forslag)

Jobb:
«Jeg fokuserer på det jeg skal gjøre»
«Jeg er effektiv»
«Jeg er villig til å ta på meg nye oppgaver»

Trening:
«Jeg elsker fysisk aktivitet»
«Jeg holder meg sunn ved å trene»
«Jeg frigjør stress når jeg trener»

Spising:
«Jeg elsker sunn mat»
«Når jeg spiser distraherer jeg meg ikke med annet»
«Jeg nyter hver munnfull»

Det er ingenting i veien for å ønske seg noe fint, for eksempel en Ferrari:
«Jeg elsker synet av min røde Ferrari»
«Jeg elsker duften av de lysebrune lærsetene i min røde Ferarri»
«Jeg kjenner adrenalinet bruse når jeg tråkker på gasspedalen i min Ferrari»
Husk bare at materiell lykke koster mye arbeid, og ikke varer evig.
Når vi velger ut det vi ønsker å oppnå er det best å:

  1. fokusere på én ting av gangen
  2. sette realistiske mål
  3. sette mål som det er lett å evaluere

Hvis vi den ene dagen fokuserer på det ene og den andre dagen fokuserer på det andre, er det vanskelig å få fremgang. Det lønner seg derfor å fokusere på ett og samme område over noe tid.

Våre mål bør selvsagt være realistiske. Det betyr ikke at vi ikke skal sikte høyt. Det er bare det, at når vårt ubevisste sinn tror på at vi kan utføre det vi skal gjøre, så blir det mye lettere. Da får vi mestringsfølelse og kanskje ønsker vi å sikte enda høyere. Se vedlegg C for en metode for å kontrollere dette.

For at vi skal opprettholde motivasjonen er det viktig å føle at vi har framgang. Det er lettere å merke framgang når vi velger mål som er konkrete i forhold til situasjoner som vi ofte.

Eksempler på positive forslag for bedre selvtillit

Jeg elsker folkemengder
Jeg elsker å være i sentrum
Jeg elsker å være omgitt av mennesker

Mennesker elsker meg
Mennesker respekterer meg
Mennesker elsker å lytte til mine ideer

Mennesker elsker å finne ut mer om meg
Mennesker elsker å snakke med meg
Mennesker er interessert i meg

Jeg elsker mennesker
Jeg elsker å snakke til mennesker
Jeg elsker å starte en samtale

Jeg føler meg hjemme i store forsamlinger
Jeg elsker å være utadvendt
Jeg elsker å uttrykke meg

Jeg elsker å introdusere meg ovenfor fremmede
Jeg føler meg komfortabel i sosiale situasjoner
Det er spennende å møte nye mennesker
Det er fantastisk å møte nye mennesker

Jeg elsker å reise til nye steder
Når jeg møter nye mennesker får jeg energi
Når jeg er i sentrum får jeg energi

Jeg elsker å snakke til forsamlinger
Jeg elsker å få mennesker til å le
Jeg elsker å få mennesker til å smile

Jeg elsker å være magnetisk
Jeg elsker å være karismatisk

Jeg er magnetisk
Jeg er karismatisk
Jeg er utadvendt

Eksempler på positive forslag for kommunikasjon i relasjoner

Jeg kommuniserer lett
Jeg åpner meg selv
Jeg uttrykker meg selv

Jeg gir slipp på frykt for avvisning
Jeg gir slipp på frykt for å gjøre feil
Jeg uttrykker meg lett ovenfor andre
Jeg uttrykker meg åpent ovenfor andre

Jeg aksepterer at mine følelser er virkelige
Jeg aksepterer at mine ideer er virkelige
Jeg aksepterer at mine meninger er virkelige

Jeg er åpen om mine følelser
Jeg er åpen om mine tanker
Mine følelser er verdifulle
Mine meninger er verdifulle

Jeg uttrykker det jeg er redd for
Jeg uttrykker det som opptar meg
Jeg uttrykker mine bekymringer

Jeg snakker om det jeg er redd for
Jeg snakker om det som opptar meg
Jeg snakker om mine bekymringer

Det er lett for meg å diskutere kompliserte ting
Det er lett for meg å diskutere følelser
Jeg diskuterer følelser på en objektiv måte
Jeg diskuterer sensitive emner på en objektiv måte

Jeg er flink til å lytte
Jeg har empati med andre
Jeg knytter meg til andre

Jeg har mye til felles med andre
Jeg hjelper andre
Jeg tillater andre å hjelpe meg

Jeg elsker meg selv
Jeg elsker andre
Jeg tillater andre å elske meg

Kontrollere realismen i et ønske

Det er lurt å kontrollere hvor realistisk vi tror det er å oppnå et mål. Dette vil gi oss en pekepinn på hvor vanskelig det er for oss å oppnå målet. Det betyr ikke at vi ikke skal ha høye og vanskelige mål, det er bare det at det er greit å vite om vi må regne med å bruke litt ekstra tid.

Metoden er som følger. Lag deg et fantasibilde hvor du oppnår akkurat det du ønsker. Kjenn på følelsen. Tenk deg så at du i ditt fantasibilde tar fram og bruker en gjenstand du ofte bruker i ditt virkelige liv, for eksempel din mobiltelefon. Hvis følelsen du får av å bruke og se mobiltelefonen er ganske annerledes enn den generelle følelsen av ditt fantasibilde, så betyr det at din underbevissthet ikke har så stor tro på at du kan oppnå dette.

Eksempel A: Jeg åpner postkassen og finner et brev. Brevet forteller meg at jeg har vunnet 50 millioner. Jeg tar opp telefonen og ringer til min kjære/venn for å fortelle det.

Eksempel B: Jeg åpner postkassen og finner et brev. Brevet forteller meg at jeg har har fått drømmejobben. Intervjuet gikk tydeligvis meget bra. Jeg tar opp telefonen og ringer til min kjære/venn for å fortelle det.

Informasjon om sukker

Informasjon om sukker

Vi begynner å spise for mye sukker tidlig i livet. En undersøkelse som Sosial- og helsedirektoratet har gjennomført, viser at en gjennomsnittlig norsk 13-åring får i seg hele 40 kilo sukker årlig. 25 av disse kiloene kommer fra brus og godterier.

Sukker finnes som:

  • Sukrose = vanlig hvitt sukker, en versting som får blodsukkeret til å stige kraftig
  • Fruktose = fruktsukker, ikke bare sunt, men gir lavere blodsukkerøkning og frukt inneholder en viss mengde vitaminer
  • Glukose = druesukker, gir enda høyere økning av blodsukker enn vanlig hvitt sukker
  • Laktose = melkesukker, som melkeprodukter inneholder litt av

Sukker som ikke forbrennes blir til fett. Sukker er ikke sunt, selv om du trener og er aktiv. Et høyt sukkerinntak kan blant annet:

  • skade tennene
  • ”stjele” fra kroppens lager av vitaminer og mineraler
  • svekke immunforsvaret
  • bidra til ukontrollert vekst av Candida albicans
  • gi økt syredannelse i mage- og tarmkanalen
  • gjøre at huden eldes raskere
  • øke blodtrykket
  • øke risikoen for hjerte- og karsykdom
  • føre til overvekt
  • forstyrre kroppens hormonregulering (blant annet forverre PMS)
  • føre til insulinresistens, som etter hvert kan gi diabetes type 2
  • bidra til atferdsproblemer (blant annet ADHD)
  • gi opphav til psykiske lidelser (angst og depresjoner)

Verdens Helseorganisasjon (WHO) ga våren 2003 ut en kritiserende rapport, som blant annet tok til orde for en sterk reduksjon av sukkerforbruket i det daglige kostholdet. Dette ble møtt med sterke angrep fra sukker- og leskedrikkindustrien i USA (blant annet Coca-Cola og PepsiCola), som forsøkte å stanse offentliggjøringen av rapporten. WHO lot seg imidlertid ikke presse og fastholdt at sukker ikke burde overstige 10 prosent av samlet kaloriinntak. Det samme mener også norske helsemyndigheter.

”Hvis bare en liten del av det vi allerede vet om sukker ble oppdaget i forbindelse med ethvert annet stoff som brukes som mat eller som tilsetningsstoff, ville dette stoffet umiddelbart bli forbudt.”
-forsker og lege John Yudkin (Storbritannia)

Vær oppmerksom på at sukkerfrie produkter som lettbrus ikke er sunt. De får kroppen til å forvente at det kommer kalorier og det oppstår et kalorisug som det er vanskelig å kontrollere.

Kilder:

  • heleseogkost.no
  • «Sukker – en snikende fare» av Dag Viljen Poleszynski og Iver Mysterud (Gyldendal Akademisk)

Oppgaver for å bli sukkerfri

  1. Si 100 ganger hver dag: «Jeg elsker å være sunn og frisk og sukkerfri»
  2. Putt all emballasje, som godteripapir og tomme brusflasker, oppi en boks eller plastpose. Skriv ned annet sukkerinntak på en lapp.
  3. Vær oppmerksom på at sukker og godteri ikke får deg til å føle deg vel. Det er en negativ handling.
  4. Bytt ut 1/3 av situasjonene du spiser godteri/drikker brus med sunnere alternativer som litt fersk frukt, litt tørket frukt eller litt honning.
  5. Hvis du må, brus og godteri med smaker du ikke liker. Det er egentlig ikke godt allikevel.
  6. Se deg selv som en sukkerfri person
  7. Pass på å ha ordentlig lyst på søtsaker når du kommer til time 2 (jeg fjerner det for deg når du kommer)
  8. Ta med et innpakningspapir av det godteriet/sukkerkilden du bruker mest og skriv på dato for din frigjøring